Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Partienes alternative statsbudsjetter gir en god pekepinn. I så måte er det spesielt interessant å se hva som forener Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Dersom disse tre partiene får flertall til å danne regjering etter neste høst får vi en politikk som gir skattelettelser til folk flest mens de rike må belage seg på å betale mer i skatt.

De alternative statsbudsjettene for 2021 inneholder fornuftig nok en rekke tiltak for å møte korona-krisen. Også her er de tre rødgrønne partiene enige om noen grep, som det å forlenge ulike krisetiltak fram til neste sommer. De alternative budsjettene for neste år gir derfor ikke noe dekkende bilde for hva vi kan forvente de neste fire årene. Situasjonen vil formodentlig være en helt annen og klarere når pandemien er over.

Men i skattepolitikken kan vi altså skimte noen langsiktige linjer, og de peker i samme retning. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet legger opp til å øke formuesskatten, riktignok i ulik grad og dosering. Videre vil folk flest få lavere skatt. Ap og Sp legger begge «knekkpunktet» ved en inntekt på 750.000 kroner. SV går noe lavere ned. Senterpartiet vil redusere matmomsen fra 15 til 12 prosent, noe som tilsvarer svensk nivå. Også SV vil senke matmomsen, men bare til 13 prosent.

Senterpartiet går lengst av de tre i avgiftslettelser. Partiet går inn for å redusere avgiftene med over ni milliarder kroner. Dette må vurderes i forhold til det faktum at regjeringen har økt det samlede avgiftstrykket med 6,7 milliarder kroner siden 2013. Lavere avgifter har en god fordelingsvirkning, for det hjelper mest dem som har minst fra før.

Men innenfor avgiftspolitikken er det også mye som skiller de rødrønne partiene, spesielt når vi kommer til miljørelaterte avgifter. SV vil eksempelvis øke avgiftene på bensin og diesel. SV vil øke flypassasjeravgiften, mens Sp vil fjerne den. Samtidig står Sp alene om å ville øke elavgiften.

Partienes forslag til programmer for neste stortingsperiode vil gi det fullstendige bildet for politikken de neste fire årene. Disse programmene blir vedtatt til våren. Programutkastene til Ap, Sp og SV spriker en del, men det er flere viktige fellesnevnere. En bedre fordelingspolitikk er en betegnelse for det som samler. Innenfor klima- og miljø står Sp og SV som sterkeste motpoler, mens SV står mot de to andre i oljepolitikken.

Retningen i skattepolitikken er imidlertid det viktigste. Her danner Ap, Sp og SV et fellesskap som peker i motsatt retning av kursen Erna Solberg & co har kjørt. Det lover godt for neste års valgkamp.