Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Kursen for de neste åtte årene er staket ut, og planen for de første fire har blitt mer konkret og ambisiøs. Politikerne klarte riktignok ikke å samles om et bredt forlik, men det har blitt flertall for planen gjennom vekslende allianser. Dette gir rimelig god forutsigbarhet uavhengig av hvem som vil bli sittende med regjeringsmakt ved neste korsvei.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) fikk den opprinnelige langtidsplanen i retur i vår. Flertallet på Stortinget var misfornøyd. Regjeringen kom tilbake med en mer konkret plan nå i høst, og den ble behandlet i Stortinget torsdag. Den samlede økonomiske rammen er den samme som opprinnelig foreslått. Planen innebærer at forsvarsbudsjettet i 2028 skal ligge 16,5 milliarder kroner over årets budsjett som er på 61 milliarder.

Høyres forsvarspolitiske talsmann, Hårek Elvenes, roser Ap og Frp for å ha vist forhandlingsvilje og samtidig bidratt til det han mener er ansvarlige forbedringer i planen. Lederen i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt (Ap), er fornøyd med å ha kunnet gjøre en «svak plan litt bedre». Hun peker spesielt på at det nå blir 310 flere ansatte i Forsvaret allerede neste år. Regjeringen hadde lagt inn skarve 57 ansatte i økt bemanning.

Bakteppet for den nye langtidsplanen for Forsvaret er at trusselbildet har blitt mer usikkert og uforutsigbart, både globalt og i Norges nærområder. Dette stiller større krav til å være forberedt på kriser, alvorlige hendelser og trusler. Den nasjonale beredskapen må bli bedre. Samtidig må Norge legge til rette for å ta imot hjelp fra våre allierte i Nato dersom det skulle oppstå en kritisk situasjon. Her gjelder det å ha to tanker i hodet.

Langtidsplanen synes å ha blitt realistisk økonomisk og samtidig ambisiøs nok til å møte de sikkerhetspolitiske utfordringene. Det ville ha vært enda bedre om vi hadde fått et bredt forsvarspolitisk forlik, men behovet for et forlik er ikke like stort nå som det var i 2004 og 2016. For fire år siden var det viktig å få bred enighet om nye kampfly, overvåkingsfly og ubåter. I år er det derimot ingen stor strid om verken basevalg eller investeringer.

Men det er grunn til å peke på at politikerne har skjøvet noen utfordringer foran seg. Det er uklart hvordan Sjøforsvaret skal utstyres, og langtrekkende luftvern er satt på vent. Ap og Sp har også lagt seg på et ambisjonsnivå som det kan bli krevende å følge opp i en eventuell regjeringsposisjon.

Derfor er det fornuftig at Stortinget har sagt ja til SV-forslaget om å nedsette en ny forsvarskommisjon. Den kan hjelpe oss alle til å se på en ny situasjon med nye øyne og hevet blikk. Kursen må justeres for stødig å treffe målet.