Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Mandag gikk 25.000 arbeidstakere ut i streik. LO og YS klarte ikke å bli enige med NHO.

Partene skylder, ikke overraskende, på hverandre. NHO godtok riksmekleres skisse til løsning. Men denne var ikke god nok for LO og YS som krevde økt kjøpekraft for alle sine medlemmer og et løft for lavlønte.

Dermed ble det streik i et såkalt mellomoppgjør, for første gang i nyere tid.

Fredag blir konflikten utvidet til å omfatte 38.000 medlemmer i LO og YS. Brorparten av disse er organisert i LO.

For å få økt kjøpekraft må lønningene øke mer enn prisene.

Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene (TBU) har anslått at prisene i år vil stige med 4,9 prosent. Alt over 4,9 vil gi reallønnsvekst, dersom dette usikre anslaget står seg.

Partene vil ikke røpe hva som lå i skissen til riksmekler Mats Ruland. Innholdet i slike meklinger er tradisjonelt taushetsbelagte.

NHO-sjef Ole Erik Almlid hevder at skissen ville gitt reallønnsvekst og dermed innfri LOs krav.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik er rykende uenig. LO kunne ikke godta et tilbud der reallønnsvekst for alle skulle sikres gjennom lokale tillegg.

Ifølge VG innebærer riksmeklerens forslag en ramme som vil gi 5,2 prosent lønnsøkning, altså 0,3 i reell lønnsvekst.

Sjefen i NHO-foreningen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, sier at det ble tilbudt et «historisk høyt» sentralt tillegg.

Problemet er at det er lite eller ikke noe å hente lokalt ved mange bedrifter. Og rammen det her snakkes om er et gjennomsnittstall.

LO-lederen går i rette med lekkasjen til VG og plasserer ansvaret hos motparten.

«Jeg registrerer at arbeidsgiversiden har valgt å bryte den lovpålagte taushetsplikten og gå ut med enkelttall som skal stamme fra riksmeklerens skisse», sier Peggy Hessen Følsvik og karakteriserer 5,2 som blank løgn.

Hvis NHO vil snakke om et resultat som gir 5,2 prosent i «en faktisk lønnsøkning til alle våre medlemmer», så lover hun å komme løpende tilbake til forhandlingsbordet. Det er verdt å merke seg at LO-lederen her bruker ordet «alle». Og hun hevder at den tilbudte skissen inneholdt mye «lekepenger». 

LO-lederen har en god sak når en samlet fagbevegelse krever økt kjøpekraft i årets lønnsoppgjør.

Bakteppet er det faktum at flertallet av landets arbeidstakere har fått svekket kjøpekraft to år på rad. Samtidig har Norges Bank økt styringsrenta merkbart. Derfor er det et rettmessig krav å få reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør. I tillegg må lavlønte få et ekstra tillegg.

NHO strakk seg langt, men ikke langt nok til å unngå konflikt.

NHO må derfor bære hovedansvaret for at det ble streik. NHO har tydeligvis undervurdert kampkraften og streikeviljen i LO-familien.

Samtidig må arbeidsgiverne naturlig nok ta hensyn til at det er stort strekk i eget lag.

Mange bedrifter går godt og har positive framtidsutsikter, men det er også en god del bedrifter som sliter og dermed har dårlig lønnsevne. Men det er et faktum at arbeidstakernes andel av verdiskapningen har falt. De ansatte må derfor få en større del av kaka.

Etter min mening burde regjeringen ha bidratt med å «smøre» lønnsoppgjøret, men det skjedde dessverre ikke.

En enkel løsning ville ha vært å midlertidig fjerne momsen på strømregningen. På toppen av dagens strømstøtte, ville et momskutt ha gitt et kjærkomment bidrag til å sikre reallønnsvekst.

Men det er ikke for sent. Regjeringen bør kjenne sin besøkelsestid.

Det kan også stilles spørsmål ved hvor realistisk det er å basere seg på at prisene skal stige med 4,9 prosent. Dette er anslaget TBU kom med for en måned siden. I mellomtiden har Statistisk sentralbyrå meldt om høyere prisstigning enn forventet så langt i år. Ifølge SSB har prisene steget med 6,5 prosent det siste året.

På dette grunnlaget risikerer fagbevegelsen å havne i samme fella som i fjor, altså nok en gang bli lurt av prisene.

Det hører også med til bildet at resultatet av den pågående frontfagsstreiken vil få konsekvenser for de øvrige lønnsoppgjørene denne våren. Industriens tåleevne overfor utenlandske konkurrenter legger grunnlaget for frontfaget, som igjen danner normen for andre oppgjør i både privat og offentlig sektor.  

Stein Lier-Hansen i Norsk Industri har et godt poeng når han sier at «skissen må på bordet».

Den må bli offentlig kjent slik at vi kan få en reell debatt om den store floken i årets lønnsoppgjør. Det er forståelig at lønnsforhandlinger og eventuelle meklinger er hemmelige. Men når det blir konflikt bør den tilbudte skissen offentliggjøres.

Loven bør endres dersom det er nødvendig for å gi en slik åpning. NHO og LO bør også gå ut med hva som var de konkrete posisjonene ved lønnsoppgjørets start. 

Alternativet er at partene lekker elementer som tjener egne interesser og ditto svekker motpartens argumenter.

Når det streikes, blir det viktig for begge parter å få opinionen på sin side. Selektive lekkasjer kan slik sett være effektivt, men det bidrar bare til mistenkeliggjøring og mer steile fronter.

Nå snakker NHO-sjefen og LO-lederen dessverre forbi hverandre. De streikende vet ikke eksakt hvorfor de streiker. Og enda verre: Folk flest kommer i stuss.

Ingen av partene er tjent med en slik skyggeboksing. Legg fakta åpent fram og ta den videre lønnskampen på dette grunnlaget.

Dragkampen må foregå med blanke våpen.

Kommentar: «Derfor bør du elske streik»