LO-leder Peggy Hessen Følsvik møtte mandag streikende bygnings- og anleggsarbeidere ved regjeringskvartalet i Oslo.
Cornelius Poppe / NTB
Lønnsoppgjøret 2023
LO-lederen: – Blank løgn fra Norsk Industri
Peggy Hessen Følsvik går hardt ut mot arbeidsgiversidens påstand om at alle ville fått reallønnsvekst. NHO mener på sin side streiken er unødvendig.
bibiana.dahle.piene@ntb.no
Nå hardner frontene til i lønnsoppgjøret.
Mandag gikk 25.000 LO- og YS-ansatte ut i streik etter at det søndag ble brudd i meklingen med NHO. En opptrapping er varslet fredag.
Snakker usant
Leder i Norsk Industri Stein Lier-Hansen sa mandag til NRK at alle ville fått reallønnsvekst med skissen som riksmekler Mats Wilhelm Ruland la fram i helgen.
Det reagerer LO-lederen kraftig på.
– Når Stein Lier Hansen sier til NRK at alle våre medlemmer ville fått kjøpekraftsøkning med tilbudet som lå på bordet, så er det blank løgn, sier Hessen Følsvik til NTB.
– Skal man først lekke fra taushetsbelagte forhandlinger, bør man holde seg til sannheten, og man bør fortelle hele sannheten.
– Sannheten er at vi i løpet av meklingen aldri var i nærheten av en skisse eller et tilbud som ville gitt reallønnsvekst for alle
Kommentar: «Streike-kortene må legges på bordet»
Klare til å trappe opp ytterligere
Mandag formiddag møtte LO-lederen streikende bygningsarbeidere på Youngstorget i Oslo.
Der gjorde hun det klart at LO er rede til å trappe opp streiken ytterligere.
– Vi skal fortsette denne streiken til vi har oppnådd de målene vi har satt oss, lovet hun til stor jubel fra de streikende.
– Den kampen dere nå står i, vil få betydning for alle, slo hun fast.
– De som har hatt de største utfordringene disse siste årene, er de som ligger nederst på lønnsskalaen. Det er disse som er årsaken til at vi er i streik. Hadde vi akseptert skissen som riksmekleren la fram i helgen, ville det betydd at de som i dag tjener minst, ville fortsette å ha reallønnsnedgang i år. Det kunne vi ikke akseptere, fortsatte hun.
Kommentar: «NHO strakte seg ikke langt nok. LO har en god sak»
Sentralt vs. lokalt oppgjør
Ettersom årets prisvekst er anslått å bli 4,9 prosent, måtte lønnsoppgjøret ende på 5 prosent eller mer for å gi økt kjøpekraft.
Flere medier gjenga mandag formiddag detaljene i skissen riksmekleren la fram for partene. Der foreslås det:
• et sentralt tillegg til alle på 1,9 prosent
• overheng på lønnstillegget som ble gitt i fjor på 1,4 prosent
• lokalt lønnstillegg, såkalt lønnsglidning, på 1,9 prosent
Dette ville til sammen gitt en lønnsøkning på 5,2 prosent.
Men store grupper, som hotell- og restaurantarbeidere og renholdere, har liten eller ingen mulighet til lokale lønnsforhandlinger, framholdes det fra LOs side.
Uten lokale forhandlinger ville oppgjøret dermed i verste fall ende på 3,3 prosent for disse gruppene, med andre ord en solid reallønnsnedgang.
– Det holder ikke at ramma er vid, hvis ikke man er villig til å fylle den med de kronetilleggene som skal til for å sikre kjøpekraftsøkning. Mange av våre medlemmer i lavlønnsbransjer og kvinnedominerte yrker ville ikke klart å få ut store nok lokale tillegg til at det hadde gitt kjøpekraftsøkning, sier Hessen Følsvik.
LO har hele tiden ment at det meste av oppgjøret må skje sentralt, mens NHO har villet ha større rom for lokale forhandlinger fordi den økonomiske situasjonen i bedriftene er høyst ulik.
Arbeidsfolk er motiverte for streik: – Fly forbanna på kapitaleiere og toppledere
– Unødvendig streik
NHO-sjef Ole Erik Almlid omtaler på sin side streiken som «unødvendig».
– Vi frykter at streiken vil gå hardt ut over både bedrifter og arbeidsplasser, sier han til NTB.
– Vi har stor forståelse for at det er krevende tider for mange arbeidstakere. Men det siste vi trengte nå, er en ødeleggende konflikt i allerede svært krevende tider med store forskjeller i bedriftenes situasjon.
– Nå må vi konsentrere oss om å få slutt på en unødvendig streik som rammer bedrifter og arbeidsplasser over hele landet. NHO er nødt til å opptre ansvarlig i en slik situasjon, slik at vi unngår ytterligere pris- og renteheving. Det går hardt ut over norske arbeidstakere og bedrifter, sier Almlid.
Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, der det kun forhandles om lønn. Det er første gang det er en streik i et mellomoppgjør i etterkrigstiden.
Sist gang LO gikk til streik, var i 2000. Også den gang streiket arbeiderne for mer lønn – og i likhet med dagens streik raste mange over høye lederlønninger. Streiken var over etter en uke.
Kommentar: «Derfor bør du elske streik»
Mest lest
Mennene vil jobbe for å minske frykt for barnevernet i det somaliske miljøet i Skien. F.v: Abdirahman Hasan, Siidali Omar og Abdirahman Hassan Adow.
Hanna Skotheim
– Det er sykt at somaliere reiser ut av Norge fordi de er redde
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken.
Hanna Skotheim
Nav skriver vedtak det er helt umulig å forstå, mener AAP-lederen
HOTELLFØLELSEN: I toppetasjen til IT-bedriften Intility kan de ansatte spise lunsj fra «hotellbuffet» hver dag. Stian Aas er svært fornøyd med tilbudet.
Sissel M. Rasmussen
Bli med på lunsj i fire ulike bransjer. Forskjellene er enorme
Hanna Skotheim
Da Wenche fikk kreft innså hun hvor lite hun skjønte av Nav-systemet
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Morten Eitran (til høyre) har det fint. Arbeidsmandens journalist (til venstre) har det ikke så fint.
Martin Guttormsen Slørdal
Camilla har ikke kjørt på 10 år. Slik gikk det da hun kjørte opp på nytt
Lønnstyveri er nå ifølge den mest brukte metoden for arbeidslivskriminalitet, ifølge Lars Mamen i Fair Play Bygg.
Torgny Hasås
Etterlyser straff ved lønnstyveri: – Det er ikke likhet for loven
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Colourbox.com
Sommerferie: Dette har du krav på – og dette bestemmer sjefen
Morten Holm / NTB
Nav tapte rettssak
Gjenreisningen av Ukraina må skje på arbeidernes premisser, mener fagforeningsleder Mykhailo Volynets.
Herman Bjørnson Hagen