«Uforutsigbar pappaperm»
Pappakvoten i foreldrepermisjonen beveger seg som en jojo, opp og ned.
Det brygger opp til ny politisk dragkamp om pappapermisjonen.
ANB-arkivfoto
kjell.werner@anb.no
De borgerlige partiene er nok en gang i ferd med å skape usikkerhet om pappakvotens lengde. Venstre står nå alene om å holde fast på dagens tredeling som sikrer 15 uker til far, 15 uker til mor og resten til fri fordeling.
Pappakvoten ble innført under Gro Harlem Brundtlands regjering i 1993, mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer. Men Høyre var med på å utvide pappakvoten fra fire til fem uker under Bondevik II-regjeringen. Videre ble det en kraftig utvidelse til 14 uker under Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering. I neste runde slo Erna Solberg & co revers, til ti uker.
Men så fikk altså Venstre jekket opp igjen til en tredeling med 15 uker til både far og mor. Dette stilte et bredt flertall på Stortinget seg bak, alle partiene bortsett fra KrF. Men dette vedtaket er tydeligvis ikke hogd i stein. Høyre har fått kalde føtter og fattet et prinsippvedtak om at pappakvoten på sikt bør fjernes. Frp mener også at foreldrene må ha valgfrihet til selv å disponere foreldrepermisjonen seg imellom. Og forrige helg vedtok KrF å kutte pappakvoten til ti uker.
Dermed ligger det an til en ny borgerlig dragkamp om pappapermisjonen hvis de fire nåværende regjeringspartiene beholder flertallet i stortingsvalget om drøye to år. Det er i hvert fall skapt usikkerhet om foreldrepermisjonen. Spriket er stort på borgerlig side, og det vil ventelig manifesteres når de fire partiene vedtar sine nye programmer våren 2021. Derfor blir pappaperm helt sikkert et sentralt tema i neste stortingsvalg. Den politiske venstresiden har fått en lissepasning. Det hører også med til historien at både LO og NHO ivrer for å ha en pappakvote.
Det er uheldig med stadige omkamper om pappapermisjonen. Den eneste «fordelen» med denne jojo-politikken er at vi høster erfaringer. Og erfaringene er helt entydige: Innstrammingen fra 14 til ti uker virket, i negativ retning. Da pappakvoten var på 14 uker, var det 33 prosent av fedrene som var hjemme mer enn ti uker med barnet. Etter innstrammingen falt denne andelen ned til ti prosent. Fedrene tar grovt sett ut permisjonen de indirekte blir «pålagt». Erfaringene fra Danmark, som fjernet pappakvoten, er de samme.
Full valgfrihet gir ofte negative effekter. Vi kan like det eller ikke, men fedrene trenger rett og slett et økonomisk ris bak speilet. En egen fedrekvote i foreldrepermisjonen er først og fremst bra for barn og fedre. Samtidig er det god likestilling og skaper verdier, både i familier, i bedrifter og i samfunnet generelt. Derfor bør pappakvoten beholdes på 15 uker.
