Henrik Asheim

Leder for programkomiteen og 1. nestleder i Høyre 

Det faller visst stortingsrepresentant Bjørnar Skjæran fra Arbeiderpartiet tungt for hjertet at Høyre ikke mener det han helst skulle ønske at vi mente.

Men Høyre foreslår altså ikke reduserte sykepenger, verken i Stortinget eller i vårt nye forslag til partiprogram. Og Skjærans løgner blir ikke mer sanne av at de gjentas.

Bakgrunn: Høyre er upålitelige på sykelønn

Vi har mange viktige saker å diskutere frem mot valget, og for velgernes del håper jeg vi kan debattere faktiske uenigheter, fremfor å snakke usant om hverandre politikk.  

Det er synd at en viktig debatt om hvordan vi skal redusere sykefraværet og få flere tilbake i jobb, reduseres til polemiske dogmer og spinn fra et åpenbart desperat Arbeiderparti.

Jeg skulle heller ønske at partiet melder seg på diskusjonen om hvordan vi faktisk skal snu den negative utviklingen som er skjedd på deres vakt. 

For nå bør varsellampene virkelig blinke rødt: 

Andelen unge som verken står i jobb eller utdanning, øker for første gang siden NAV startet sine målinger. På ett år har 4 000 unge mellom 20 og 29 år falt utenfor. Over 110 000 unge mennesker med hele livet foran seg er nå uten noen form for aktivitet.  

Bare det siste året har det blitt over 5 000 flere uføretrygdede i Norge. Det tilsvarer 100 nye uføre hver eneste uke. Økningen er langt høyere enn den gjennomsnittlige veksten i antall uføretrygdede de siste 5 årene.   

Nesten 10 000 flere mennesker har det siste året havnet på arbeidsavklaringspenger (AAP). Aldri før har vært flere som begynner på ordningen. Enda mer alvorlig blir det når vi vet at ordningen har blitt et hurtigspor ut av arbeidslivet.  

Sykefraværet er nå på samme nivå som toppnivået i 2009, da det var svineinfluensa. Det har vært en kraftig økning både i antall sykmeldte og antall dager. 

Aktuelt: Sykefraværet øker mer i andre land, enn i Norge

Med det bakteppet skulle man tro at Ap var interessert i finne løsninger på hvordan vi skal få ned sykefraværet og få flere i arbeid. Spesielt når vi vet hvor kort veien kan være fra langtidssykemelding til varig utenforskap fra arbeidslivet. Det ønsker dessverre ikke Skjærans parti. 

For Høyre er det åpenbart at disse utfordringene kan løses. Derfor vil vi ha en rekke nye tiltak for å redusere sykefraværet dersom vi får regjeringsmakt til høsten. 

For det første vil vi er endre kostnadsfordelingen for sykefravær mellom arbeidsgiver og staten. I dag betaler litt enkelt sagt arbeidsgiverne for influensaen, men staten tar regningen for langtidsfraværet som kan skyldes mer kompliserte årsaker.

Vårt forslag er at arbeidsgivere skal ta en større del av kostnadene ved langtidssykemeldinger, mens staten tar en større del ved korttidsfravær. Dette vil bidra til at arbeidsgiverne får flere incentiver til å legge til rette for sykmeldte å komme litt eller helt tilbake i jobb. 

Kronikk: Nav har mer eller mindre overlatt sykmeldinger til arbeidsgiverne

Det er tross alt lettere å tilrettelegge for en ansatt med ryggsmerter eller psykiske plager, enn for en som har 40 i feber i fire dager.  

For det andre mener vi at gradert sykemelding må bli hovedregelen, ikke unntaket. Mange kan bidra i jobben selv om de ikke kan være der i full stilling.

Det handler om å skape fleksible løsninger som tar hensyn til den enkeltes situasjon. For eksempel gjennom å tilrettelegge med litt andre arbeidsoppgaver enn de man er sykmeldt fra. 

Til slutt trenger vi mer kunnskap.

Hvorfor øker sykefraværet etter pandemien spesielt mye i Norge sammenlignet med andre land? Hva er det som gjør at flere faller utenfor arbeidslivet? Vi må tørre å stille de vanskelige spørsmålene og bruke forskning og erfaringer fra andre land for å finne svarene. 

Kronikk: Debatten om sykefravær er ført på feil premisser, skriver FHI-forsker

Dessverre har Støre-regjeringen ikke gjort nok for å ta tak i det økende sykefraværet. Med arbeidsminister Tonje Brenna har IA-avtalen falt i grus, og Norge står helt uten en plan for hvordan vi skal få ned sykefraværet. 

Vi kan og må ta grep for å forhindre at flere faller utenfor. Men det krever politisk vilje og handlekraft. Da trenger Norge en ny regjering og en ny politisk kurs.