Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Vi har nylig gått fra sommertid til vintertid – altså normaltid. For halvannen uke siden stilte vi klokka én time tilbake. Vi fikk en time ekstra søvn.

Men hvor lenge var Adam og Eva i paradis? I flere dager etterpå var det mange som slet med å få orden på døgnrytmen.

For tre år siden trodde vi at ordningen med sommertid var på hell. Men den gang ei.

Prosessen har stoppet opp i EU, og Norge føyer seg nok en gang etter Brussel. En pandemi og en krig satte en midlertidig stopper for EU-planene om at det skal bli slutt på å stille klokka.

Gjeldende norske ordning med sommertid stammer fra 1980, og Norge følger nå EUs system. Det innebærer at klokka stilles en time fram natten til siste søndag i mars og ditto tilbake siste søndag i oktober.

Ideen om sommertid ble lansert av oppfinneren Benjamin Franklin i 1784 som et tiltak for å spare på stearinlysene, men ideen ble først utprøvd i praksis under første verdenskrig.

Hovedargumentet for sommertiden var å nyttiggjøre seg bedre av sollyset. Men det er store ulemper med å stille klokka fram og tilbake to ganger i året.

Forskning viser at menneskekroppen bruker minst fem dager på å venne seg til å stå opp en time tidligere. Det er også en myte at det spares mye energi på å ha sommertid. Moderne belysning med led-pærer er én viktig årsak.

Mer interessant er det å se på helseeffektene.

Det er usunt med plutselige endringer i døgnrytmen. En amerikansk undersøkelse for noen år tilbake fortalte om 24 prosent flere tilfeller av hjerteinfarkt i Michigan-området mandagen etter overgang til sommertid.

Flere trafikkulykker er også en erfaring.

Men det er ikke bare mennesker som sliter med døgnrytmen når klokka skrus fram og tilbake. For bøndenes husdyr, og da spesielt melkekyr, er dette problematisk.

Og nå foreligger det en fersk undersøkelse i regi av forskere fra University of Washington.

Den konkluderer med at USA vil spare livet til 36.550 hjortedyr og 33 mennesker ved å innføre permanent sommertid. Når klokka flyttes én time er det nemlig 16 prosent flere bilkollisjoner med hjortedyr.

De to første timene etter solnedgang er det 14 ganger høyere risiko for å kjøre på en hjort.

På toppen av dette er det snakk om å spare 2.000 mennesker for skader og unngå kollisjonskostnader på biler for 10 milliarder kroner.

Vi erfarer daglig hvor sårbart dagens teknologiske samfunn har blitt.

Nyhetsbyrået NTB sov i timen og glemte å justere for sommertid våren 2022. Dermed meldte norske medier feil strømpris i fem måneder. Riktignok bare med én times feilrapportering, men mange nordmenn kan ha blitt lurt til å bruke mer strøm på et tidspunkt da strømmen var dyrere enn meldt.

Følgende eksempel er godt illustrerende: Mandag 29. august meldte NTB at strømprisen i Sørvest-Norge skulle bli rekorddyr og ligge på 8,22 kroner per kWh mellom klokken 18 og 19. Problemet var bare at dette, ifølge energibørsen Nord Pool, skulle inntreffe først mellom klokka 19 og 20.  NTB hadde ikke justert for sommertid i dataene som ble hentet hos Nord Pool.  

I USA har Senatet enstemmig gått inn for et lovforslag om permanent sommertid.

Men i EU er altså et liknende forslag satt på vent. I 2019 stemte EU-kommisjonen ja til å droppe sommertid fra 2021. Europaparlamentet stemte over det samme 26. mars i 2020, og her gikk forslaget igjennom.

Men så stoppet koronapandemien nye behandlinger av forslaget.

I fjor ba Europaparlamentets komité for transport og turisme om fortgang i prosessen, men så har det ikke skjedd noe på denne fronten. Og i år har krigen i Ukraina tatt nesten all oppmerksomhet.

«Norge kommer til å avvente beslutningen fra EU før vi tar stilling til om vi skal slutte å stille klokka», sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) da han minnet oss nordmenn om at vi måtte stille klokka tilbake én time natt til 30. oktober. Da vi stilte klokka i vår, kom næringsministeren med et framtidshåp. «Jeg skulle ønske at vi kunne stille klokka til en tid der både krig og pandemi var over», sa Vestre optimistisk.

Paradoksalt nok er utenforlandet Norge nærmest tvunget til å følge EU.

Norge er svært så sammenvevd med våre naboland på en rekke områder, ikke minst kommunikasjonsmessig. Det vil bli veldig utfordrende for oss å velge alenegang.

Men denne saken dreier seg ikke bare om å stille klokka fram og tilbake.

Vi må ta stilling til om vi skal gå over til sommertid hele året eller velge vintertid – altså det som formelt er normaltid. Søvnforskere anbefaler normaltid siden det gir mer lys om morgenen. Kroppens hormonproduksjon følger lyset. Lysere kvelder kan dermed gi underskudd på søvn.

Men dersom vi skal kunne dra nytte av de lyse sommerkveldene her til lands, må vi derimot velge sommertid hele året.

Vi blir lysere til sinns og settes bedre i stand til aktiv innsats både hjemme og på jobben. Jeg slår et slag for sommertid hele året. Det viktigste er imidlertid å kvitte oss med dagens håpløse system hvor vi må stille klokka to ganger i året.

Det er uforståelig at prosessen med å finne en bedre ordning skal ta så lang tid.

EU-politikerne må våkne fra sin tornerosesøvn. Så kan vi omsider bestemme oss her hjemme på berget.