Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Ukraina har over lengre tid bedt om tyngre skyts, og da spesielt stridsvogner, for å kunne slå mer effektivt tilbake mot russiske styrker.

Når Ukraina nå blir bønnhørt, går krigen over i en ny fase.

Det kan bidra til å eskalere den grufulle konflikten, men dette er det i tilfelle Russlands Vladimir Putin som må ta ansvar for. Det er han som har gått til krig mot Ukraina.

Stridsvogner av typen Leopard 2 står øverst på ønskelista til Ukraina-president Volodymyr Zelenskyj.

Her var det i realiteten Tyskland som satt med nøkkelen. Forbundskansler Olaf Scholz nølte litt, men onsdag ga han sitt ja til å sende 14 stridsvogner av den aktuelle typen. Det ligger også en åpning for å øke Tysklands bidrag til 100 stridsvogner.

For Tyskland har det vært viktig at flere vestlige land stiller samlet opp.

Derfor var det nok avgjørende å få USA med på laget. Onsdag signaliserte president Joe Biden at USA stiller med 31 stridsvogner av typen Abrams. Polen sender 14 stridsvogner. Storbritannia gjør det samme.

Norske myndigheter har så langt ikke sagt hvor mange stridsvogner som er det norske bidraget.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) varsler at rundt 100 ukrainske soldater skal trenes opp i Norge nå i vår.

Soldatene skal være her i landet i fem-seks uker før en ny pulje med soldater ankommer.

Det nye er at Norge tilbyr spesialisttrening, ikke bare tilknyttet materiell. De ukrainske soldatene skal i tillegg gis trening på sanitet, skarpskyting og lagførerkunnskap.

Situasjonen for Ukraina er kritisk. Krigen har pågått i snart ett år. Vi må derfor stille oss solidariske med det ukrainske folket.

De trenger hjelp i sin motstandskamp. Samtidig er det snakk om en hårfin balansegang. Nato-alliansen må unngå å bli trukket direkte inn som en part i konflikten. Da vil vi i tilfelle stå overfor en ny verdenskrig.

En så dramatisk eskalering er det ingen som ser seg tjent med, heller ikke Vladimir Putin.

Våpenhjelp og annen bistand til Ukraina er først og fremst en håndsrekning til ukrainernes heroiske frihetskamp.

Den vestlige hjelpen er i tråd med folkeretten i den forstand at de aktuelle landene i vest ikke blir å regne som deltakere i krigen.

Den norske regjeringen har hatt god dialog med Stortinget gjennom rette organer. Et bredt politisk flertall støtter regjeringens Ukraina-politikk.

Våpenhjelp og annen støtte til Ukraina er også viktig for norsk og europeisk trygghet.

Samtidig er det på sin plass å poengtere at Tyrkia ikke må få hindre at Sverige og Finland blir Nato-medlemmer.