Federico Juarez Perales

Jeg mener vi trenger en pragmatisk og politisk uavhengig fagforening. En fagforening som kjemper for vår bevegelse ved å bygge bruer på tvers av politiske ideologier istedenfor å forsøke å brenne dem ned. Spesielt ved å velge aktivt en politisk side under stortingsvalgkamp. Jeg mener det er på tide å gjøre en kritisk vurdering og kanskje støtte alle partiene som har fått ting gjort for oss, uansett politisk side. I tillegg bør vi gi våre medlemmer mulighet til å bestemme hvem de ønsker å støtte under valgkampen, inkl. valgkampbidrag.

Jeg mener at når vår leder, Peggy Følsvik, deler propaganda på sosiale medier på vegne av LO, hvor hun peker på de rødgrønne, eller da vi bevilget 23 millioner kroner til Sp, SV og Ap, men ikke til andre partier, driver vi en ensidig politisk kampanje som risikerer å svekke tilliten blant medlemmene våre. Og jeg blir provosert. Vår ledelse i LO må ikke glemme at de representerer en organisasjon med politisk mangfold.

Debatt: «Jeg har vært LO-medlem siden jeg var 15. Hvert år øker skammen», skriver Emma

Dessuten lurer jeg på hvordan vår organisasjon kan gå til angrep på partiene som har bidratt til bedre arbeidsrettigheter og fordeler? Har vi for eksempel allerede glemt at det var regjeringen, med Høyre i ledelsen, som vedtok pensjon fra første krone i år? Dette er noe jeg har vært utrolig glad for, ettersom jeg startet min karriere som deltidsansatt, og har kjempet for dette internt i Høyre.

Det er dessverre ikke det første stortingsvalget LO driver med en slik kampanje. Under den siste valgkampen i 2017 inntok LO samme posisjon, og dette førte til flere reaksjoner på høyresiden. For eksempel da daværende kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, uttrykte hvor pussig det var at LO glemte alle tiltakene fagforeningen har gitt Høyre og Frp skryt for, så snart det blir valgkamp. Vi kan ikke glemme at det var regjeringen med Høyre i ledelsen som lanserte tidenes yrkesfaglæreløft og inkluderte en ny stipendordning for å få flere til å ville bli lærere. Vi kan heller ikke glemme at vi tidligere har gitt Høyre ros for det arbeidet regjeringen har gjort mot arbeidskriminalitet. Men med en gang valgkampen er i gang blir vi en slags Ap- og venstresidens soldat. Det ser jo dårlig ut at vi skryter av høyresiden for gode tiltak, for å så vende dem ryggen så snart stortingsvalget nærmer seg.

Kommentar: «På toppen av tabbelista står Senterpartiets kroning av Vedum som statsministerkandidat»

Jeg mener at vårt politiske ståsted ikke bør få plass i vår bevegelse. Vår bevegelse bør være politisk uavhengig og pragmatisk. Det viktigste er å ta vare på arbeiderne våre og søke samarbeid med de partiene som leverer, ikke de som bare lover. Å avfeie en politisk side systematisk, hver gang det kommer valgkamp, kan koste oss på lang sikt. Vi vil tjene mer på å gjengjelde støtten til dem som har støttet oss, selv om dette betyr å samarbeide med uvanlige politiske konstellasjoner. Det kalles pragmatisme.

Jeg er stolt av å være medlem i Norges desidert største arbeidstakerorganisasjon. En organisasjon som kjemper for å gi vanlige arbeidstakere en stemme overfor politiske myndigheter. En slik stemme bør gjelde overfor alle politiske partier, spesielt de som får ting gjort, og ikke bare gir fagre løfter.