Signert av en rekke forskere og professorer (se liste nederst)

De senere årene har vi sett mange eksempler på at ytre høyre bruker nettet til å mobilisere, og at alternative medier, innvandringsfiendtlige grupper og politiske aktører har fått oppmerksomhet om sine budskap.

Samtidig har ytre høyre-partier hatt fremgang i mange land, i og utenfor Europa. Et viktig spørsmål er derfor hvordan ytre høyres aktivitet på nett påvirker den offentlige debatten og befolkningen.

Ytre høyre er en sekkebetegnelse på aktører som først og fremst kjennetegnes av motstand mot innvandring, men også av at de legger vekt på lov og orden, tradisjonelle verdier og populisme.

I sin mest ekstreme form er innvandringsmotstanden også koblet til rasisme, aksept for vold og antidemokratiske holdninger.

Mange slags aktører kan inngå i ytre høyre, alt fra politiske partier og organisasjoner, til alternative medier, nettsteder og kontoer på sosiale medier.

Skaper harde fronter

I prosjektet «Ytre høyre på nett og samfunnets motstandskraft», har vi gjennomført spørreundersøkelser i Norge, Sverige og Danmark.

Vi har studert Facebook-grupper som fronter ytre høyre-ideologi, og intervjuet alternative og etablerte nyhetsmedier.

Høyrevridde alternative medier, som Document i Norge, Nya Tider i Sverige og Den Korte Avis i Danmark, ønsker å være et korrektiv til det de mener er en venstrevridd offentlighet.

De anklager de etablerte mediene for å være ensartede, ekskluderende og elitistiske. De ønsker å tilby andre stemmer, saker og vinklinger til sine lesere, spesielt når det kommer til temaer som innvandring, islam og integrering.

Det har til tider vært harde fronter mellom alternative og etablerte medieaktører, spesielt i Sverige. Der er omfanget av alternative mediekanaler størst.

Leserne av de høyrevridde alternative mediene kjennetegnes av at de i større grad enn andre støtter radikale ytre høyre-ideer.

De har også lavere tillit til de etablerte mediene og til politiske institusjoner enn de som ikke bruker slike kilder. Samtidig er det svært få som kun leser alternative medier.

Denne gruppen befinner seg derfor ikke nødvendigvis i ekkokamre, men meningene deres kan likevel forsterkes gjennom det de leser.

Mange har sett hatefullt innhold på nett

En bekymring som ofte nevnes i forbindelse med ytre høyre på nett, er spredningen av hatefullt innhold.

Våre spørreundersøkelser viser at de færreste selv har vært utsatt for hatytringer eller trusler fra ytre høyre.

Men i alle de tre landene har mange likevel observert innvandringsfiendtlig og antidemokratisk innhold på nett.

Sinne er den klart vanligste reaksjonen blant dem som har observert slikt innhold, men mange blir også redde.

Denne tendensen er særlig tydelig i Sverige, som kjennetegnes av et sterkere og mer omfattende ytre høyre på nett, og med størst gnisninger mellom alternative og etablerte medier.

Bør møtes med politisk motstand

Når ytterkantene, og særlig ytre høyre, blir sterke i den digitale offentligheten, kan det resultere i en mer polarisert debatt, preget av konfrontasjoner og sterke emosjonelle reaksjoner.

Hvordan bør resten av det politiske landskapet møte ytre høyres aktivitet på nett - med taushet, fordømmelse eller politisk motstand?

Siden ytre høyre er en betydelig politisk kraft på nettet, er sannsynligvis taushet en lite hensiktsmessig strategi. Og selv om mange reagerer på det de oppfatter er anti-demokratisk og innvandringsfiendtlig retorikk, kan moralske fordømmelser likevel virke mot sin hensikt.

Å starte moraliserende motdiskusjoner leder ofte til mer polarisering og skyttergravsdynamikk. En annen motstrategi er saklig politisk argumentasjon.

Det er ikke sikkert at de mest ideologisk overbeviste vil revurdere sitt standpunkt i lys av slike argumenter. Men det bidrar til en mer konstruktiv debatt og viser solidaritet med de som rammes av retorikken.

Fravær av motargumenter kan gjøre at de som rammes direkte av ytre høyre-retorikk, opplever at storsamfunnet svikter dem.

Speiler ikke meningene i samfunnet

Selv om vi vet at nettdebatten ikke reflekterer holdningene blant folk flest, skaper offentlige ytringer et inntrykk av hvilke holdninger som er utbredt i samfunnet.

Når folk observerer en debatt og tror de er i mindretall, kan de bli mer forsiktige med å uttale seg i politiske spørsmål.

Dette kan igjen lede til såkalte taushetsspiraler, der noen synspunkter blir mer og mer fraværende, og der ytterkantene får dominere.

Et nyttig grep i møtet med ytre høyre på nett er derfor å minne om at nettdebatten ikke speiler meningene i samfunnet, og at det er behov for moderate stemmer for å bryte taushetsspiralene.

Underskrevet av:

Kari Steen-Johnsen, forsker I, Institutt for samfunnsforskning

Bernard Enjolras, forsker I, Institutt for samfunnsforskning

Audun Fladmoe, forsker I, Institutt for samfunnsforskning

Marjan Nadim, forsker I, Institutt for samfunnsforskning

Øyvind Bugge Solheim, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Tine Ustad Figenschou, professor, Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet

Karoline Andrea Ihlebæk, professor, Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet

Anders Ravik Jupskås, senterleder, Senter for ekstremismeforskning (C-REX), UiO