JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

«Det er ikke antallet norske veto som bør være avgjørende, men om det er en viktig nok sak for Norge»

KrF-leder Knut Arild Hareide mener at tilliten til EØS-avtalen blir styrket om Norge bruker reservasjonsretten i avtalen.
Knut Arild Hareide.

Knut Arild Hareide.

Eirik Dahl Viggen

KrF har foreslått å si nei til EU-direktiver i snitt hvert fjerde år, men den såkalte veto-retten har ikke blitt brukt en eneste gang.

– Vi har nå sagt ja til 11.000 direktiver på vel 25 år og ikke nei til ett. Jeg tror at bevisstheten rundt EØS-avtalen hadde vært styrket i det norske folk om vi hadde brukt retten til å si nei noen ganger, sier Hareide til Aftenposten. Han etterlyser at Norge bruker de mulighetene til å si nei som ligger i EØS-avtalen.

Hareide mener Norge bør bruke reservasjonsretten oftere

Hareide avviser samtidig at KrF er på vei bort fra partiets støtte til denne avtalen. KrF er genuint opptatt av EØS, bedyrer KrF-lederen og sier at det er naivt å tro på noe bedre alternativ.

EØS-avtalen er Norges kjøkkenvei inn i EUs indre marked, og den har tjent Norge godt i 24 år. Spissformulert er Norge tre firedels med i EU uten å være medlem. Norge har bare en gang lagt opp til å bruke reservasjonsretten. Det var da den rødgrønne regjeringen sa nei til postdirektivet, men Erna Solbergs regjering sørget for å oppheve dette vedtaket.

To ganger de siste årene har KrF sagt nei til viktige EU-spørsmål. I vinter sa partiet nei til at Norge skulle slutte seg til EUs energibyrå, og i forrige stortingsperiode vendte KrF tommelen ned for å bli med i EUs bank- og finanstilsyn.

Knut Arild Hareide innrømmer at det er en grense for hvor mange ganger Norge kan si nei til EUs direktiver, men han avviser NHOs argumentasjon om at ethvert nei setter hele EØS-avtalen i spill. Det er propaganda fra NHOs side, hevder Hareide og poengterer at det er snakk om å gå i dialog med EU. På den bakgrunn må norske politikere vurdere om de aktuelle løsningene er bedre enn direktivet.

Men her er det grunn til å minne om at EØS er en avtale mellom to parter. Det er ikke kostnadsfritt for Norge å bruke reservasjonsretten. EU har nemlig mulighet til å svare med samme mynt gjennom å suspendere deler av avtalen. Norge står ikke fritt til å velge på øverste hylle.

Derfor blir det risikabelt å følge KrF-lederen når han vil bruke reservasjonsretten bare for å vise muskler. Også Ap-nestleder Hadia Tajik har dessverre tatt til orde for nesten det samme. Det er ikke antallet norske veto som bør være avgjørende, men om det er en viktig nok sak for Norge. Det er grenser for hvor mye en strikk kan strekkes. Den ryker før eller senere.

Statlig eierskap eller ikke? Les hva Kjell Werner skriver

Annonse
Annonse