Et åpent spørsmål til sosialdemokraten Jens Stoltenberg
Det er bevisst jeg ikke snakker til statsministeren, men til sosialdemokraten. Betegnelsen «sosialdemokrat » er ingen entydig beskrivelse av et menneskes politiske, filosofiske og økonomiske tilhørighet. Sosialdemokratiet er et vestlig, historisk fenomen og har utviklet seg gjennom årene ved sitt svar på de ulike historiske situasjoner vi har opplevd i Vesten.
Jeg pleier å si at vi har et sosialdemokrati fra tiden før 1914.
Et sosialdemokrati som var skapt for å oppheve kapitalens herredømme over arbeidet, over menneskene. Et sosialdemokrati som var rede til å bekjempe krigen som løsning på sosiale spørsmål – selv om det ville bety å gå mot egen regjering.
Det var et sosialdemokrati som var innstilt på å gå revolusjonens vei. Og å bryte kapitalens herredømme ville være en revolusjon. Rosa Luxemburg sa om revolusjonen: «Jeg var, jeg er, jeg blir».
Thomas Paine, den amerikanske revolusjons far, forrådt av George Washington, hyldet i 1792 før sin reise til Frankrike, verdensrevolusjonen. Marx og Trotsky snakket om den «permanente revolusjon».
Det er mitt sosialdemokrati – et sosialdemokrati som ville knuse de som fornedret mennesket, (Marx). En bevegelse skapt av arbeiderklassen – for å redde en verden «som var gått av hengslene ». (Shakespeare i «Hamlet»). For å skape en verden uten undertrykkelse («Framtidens Norge »). For å skape det frie menneske, det selvstyrte menneske (Marx).
Men vi har også et annet sosialdemokrati – et sosialdemokrati som har tilpasset seg kapitalismen, et sosialdemokrati som ikke er villig til «å gå revolusjonens vei», men som aksepterer kapitalens herredømme over arbeidet, over menneskenes skjebne. Et sosialdemokrati som lukker øynene for at kapitalismen er villig til vold dersom det føler pengenes herredømme truet. Historien forteller oss det.
Hvilket sosialdemokrati er ditt, Stoltenberg?
Jeg undres!
LO-Aktuelt nr. 11/2009
