Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Da Ukraina ble invadert av Russland i fjor, fikk barnehageansatte informasjon om hvordan de skulle snakke med barna om krigen. 

Nå ber barnehageansatte Selma Mahnin og hovedtillitsvalgte Sara Akturk om mer informasjon om hvordan de skal snakke om krigen i Palestina.  

Stille fra ledelsen  

Siden krigen i Gaza er minst 23.357 palestinere drept, og rundt 60.000 er såret fra israelske bomber og skuff, ifølge helsedepartementet i Gaza.

Ifølge departementet er 70 prosent av de drepte kvinner og barn. I lang tid var det stille fra barnehageledelsen i bydelen og kommunen.  

Armbåndet til Sara Akturk viser at hun støtter Palestina.

Hennika Lillo-Stenberg

Den stillheten førte til at Akturk og Mahnin – og ifølge dem flere andre barnehageansatte – kjente på en usikkerhet. Kunne de gå med Palestina-skjerf på jobb? Kunne de snakke om krigen i Gaza da de skulle markere FN-dagen i barnehagen?

Aktuelt: Bombingen av Gaza gjennomføres med norsk-utstyrte jagerfly

– Det føltes så rart å sitte og snakke om at FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett til å vokse opp, si sine meninger, utvikle seg og ha en framtid, samtidig som vi i helgene deltok på markeringer og demonstrasjoner der vi skrek at barna i Gaza skal få lov til å leve, sier Selma Mahnin, som er spesialpedagog i barnehagen og tillitsvalgt i Fagforbundet.

Både Selma Mahnin (t.v) og Sara Akturk er tillitsvalgte i Fagforbundet.

Hennika Lillo-Stenberg

  

Skrev til kolleger  

På FN-dagen 24. oktober tok hun saken i egne hender. I et innlegg på Workplace-gruppa for alle ansatte i bydelen skrev hun blant annet:  

«Vi gjør ikke forskjell på mennesker i krig og konflikt, men i skrivende stund er vi vitne til et folkemord i Gaza. Dette har vart i over to uker mens hele verden ser på. På to uker har mer enn 5000 mennesker blitt drept, mer enn 2000 av dem er små barn. Barn som ligner på våre barn i bydel Alna.»  

Fra ledelsen var det fortsatt stille.  

 – Jeg forventet ikke å få hundrevis av likes, men jeg håpet at innlegget mitt ville starte en diskusjon, sier hun.   

Mahnin tror flere er redde for å uttale seg om krigen i jobbsammenheng, kanskje i frykt for negative konsekvenser. 

Hun og Akturk har imidlertid lagt merke til at flere foreldre har begynt å gå med Palestina-skjerf etter at de begynte med å gå med skjerfet på jobb.  

– Jeg tror det er mange som har hatt det liggende hjemme, og som kviet seg for å ta det på. Når de ser oss eller andre gå med Palestina-skjerf, signaliserer vi til hverandre at det er trygt å gå med, og det er fint, sier Akturk, som er frikjøpt fra barnehagen som hovedtillitsvalgt for barn og oppvekst i bydel Alna.  

– På fritiden min ser jeg på oppdateringer, bilder og videoer fra Gaza hele tiden. Da er det vanskelig å komme på jobb der ingen prater om krigen, sier Selma Mahnin.

Hennika Lillo-Stenberg

Skuffet  

Mahnin bestemte seg for å ta saken et steg videre. I en e-post til enhetslederen i bydelen skrev hun at hun savnet retningslinjer og tips fra ledelsen om hvordan de skal snakke med barn, foreldre og ansatte om krigen i Gaza, og viste til at dette ble sendt ut i forbindelse med krigen i Ukraina.  

Mahnin påpekte også at hun var bekymret for at barn og foreldre som var berørt av krigen, ikke ble godt nok ivaretatt av Barnehageetaten.  

Enhetsleder for barnehageenheten i bydel Alna Monica Røtvold Joteig takket Mahnin for e-posten. En uke senere la hun ut et innlegg på Workplace med lenke til retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet (Udir).  

Joteig forklarer til Fagbladet at hun på tidspunktet Mahnin tok kontakt, ikke hadde fått noe informasjon fra kommunen, slik hun fikk da Ukraina-krigen brøt ut. Bare noen dager etter forespørselen fra Mahnin, fikk hun tilsendt oppdaterte råd fra Udir via kommunen.  

Krigen i Gaza: LO støtter forslag om våpenboikott av Israel

Tar ikke initiativ til aktiviteter

Mahnin tror mange foreldre hadde satt pris på et foreldremøte der de deler råd om hvordan man snakker med barn om krigen, men er usikker på om hun får lov til å arrangere det.  

Hun tror også at mange ansatte vil ha godt av å kunne snakke om hvordan bilder og videoer av barna i Gaza preger dem i arbeidshverdagen, særlig når de jobber med barn selv.  

Mahnin mener usikkerheten kunne vært unngått med tydeligere og tidligere retningslinjer.  

– Jeg må innrømme at jeg har vært litt varsom med det jeg har sagt i jobbsammenheng, fordi retningslinjene har vært for vage. Jeg har egentlig hatt veldig lyst til å lage noen pedagogiske aktiviteter med barna, der vi snakker om Palestina, og for eksempel printer ut palestinske flagg som de kan fargelegge, sier Mahnin.   

Ikke forbudt 

Monica Røtvold Joteig oppfordrer Mahnin til å avklare et eventuelt foreldremøte med sin nærmeste leder. Når det gjelder aktiviteter der barna fargelegger palestinske flagg, sier hun at det er ikke er noe forbud mot det. 

– Jeg kjenner ikke til om dette er aktiviteter man hadde med barna da Ukraina-krigen brøt ut, men det er ikke noe forskjell på vurderingene som bør tas for aktiviteter knyttet til Ukraina eller Palestina/Israel. Men jeg tenker at det er en forutsetning at det er noe barna har lyst til, framfor de ansatte, sier hun.  

Den 4. januar ble kommunens samleside med råd til ansatte om hvordan man snakker med barn om krig og konflikt oppdatert, blant annet med en lenke til Dembra, som står for demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger.

Dembra tilbyr blant annet veiledning, kurs og nettbaserte ressurser.

Den inneholdt konkrete tips for hvordan lærere bør snakke med barna om krigen i Palestina og Israel. Der står det blant annet at det ikke kreves nøytralitet av læreren, men at det er viktig med selvrefleksjon og evnen til å kunne ta et skritt tilbake.  

 – Ifølge Dembra som kommunen viser til, er det ikke et krav om at læreren skal være nøytral. Må barnehageansatte si at de stiller seg nøytrale når de snakker om krigen?  

– Det er ikke noe krav om nøytralitet, men vi må være bevisste og reflektere rundt vårt ståsted. Vi skal være transparente, gi barna innblikk, og være undrende og nysgjerrige sammen med dem. Vi skal ikke predikere. Også må vi huske på at det vil være barn som blir berørt, som vi må ta ekstra godt vare på, sier Joteig.  

– Ta denne i bruk

Byråd for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H) har ansvar for barnehagene i Oslo. På spørsmål om hva hun har å si til de ansatte som savner råd og retningslinjer om Gaza, viser hun til rådene fra Dembra.  

– Denne siden er formidlet til barnehageledere og andre som jobber med barn i kommunen, og jeg oppfordrer de som ser behov for det, til å ta denne i bruk, skriver hun. 

15. januar sendte byrådslederens kontor ut en lengre og oppdatert artikkel med råd og tips til hvordan man snakker med barn og unge om krig og kriser, med særlig fokus på Palestina og Israel. Der står det blant annet:

«Skolen og barnehager har et spesielt ansvar for å bidra til å bygge ned spenninger og fordommer. Denne krigen står i en særstilling når det gjelder antall barn som er ofre. Derfor er det viktig at barn og unge opplever at de blir lyttet til og at følelsene deres blir tatt på alvor, hjemme, på skolen og i barnehagen.»

– Vi vet at det er mange familier med minoritetsbakgrunn i barnehagen, som sitter å ser på de samme videoene fra Gaza, og som kjenner på smerten. Det kan påvirke foreldrene, og barn får med seg mer enn vi tror og vet, sier Sara Akturk (t.h).

Hennika Lillo-Stenberg

 – Spør hvordan de har det   

Mahnin forteller at krigen har gjort henne bevisst på hvor viktig hun er som omsorgsperson i barnehagen.   

Men bekymringen og fortvilelsen for barna i Gaza forsvinner ikke.   

– Jeg tror mange av oss går rundt med en klump i magen. Det pågår et folkemord i Gaza, og vi gjør ingenting. Det går inn på oss, og det hjelper å snakke om det. Det hjelper hvis vi er flere i fagforeningen som vil legge press på politikerne våre, sier Akturk.  

Vil ha sanksjoner

Selma Mahnin og Sara Akturk sier de er glade for at Fagforbundet lenge har hatt et klart pro-palestinsk-standpunkt, og nettopp det gjorde at Mahnin følte seg trygg på at hun kunne ta opp saken med ledelsen.

De skulle likevel ønske at Fagforbundet kunne vært enda mer kritisk ovenfor regjeringas Israel-Palestina-politikk. De ønsker seg blant annet sanksjoner mot Israel. Men de mener likevel at dagens Palestina-engasjement i Fagforbundet er viktig, og håper forbundet kan oppmuntre flere til en åpen samtale om Palestina på arbeidsplassen.  

  – Det pågår en krig i Gaza, så jeg vil oppfordre deg til å se om en venn, kollega eller kanskje en nabo har behov for å snakke om krigen. Spør dem hvordan de har det, sier Sara Akturk.  

 Selma Mahnin forstår at det er lett å tenke at én person har liten påvirkningskraft, men sier likevel:   

– Hver person som protesterer mot krigen, utgjør til sammen en stor gjeng, og sammen står vi enda sterkere.  

– Vi har til og med blitt kontaktet av bekjente som er medlemmer i Utdanningsforbundet, som har sagt at de har vurdert å bytte over til Fagforbundet fordi vårt forbund stiller tydelige krav om at Palestina må anerkjennes som stat, sier Akturk.