SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.
Privat
Koronaviruset
Barnehagelærer Kirsten sliter med langvirkninger etter korona: – I helgene er jeg helt ødelagt
Kirsten Jakobsen sliter med utmattelse og hjernetåke etter at hun ble syk av koronavirus. Denne typen senplager bekreftes i en ny studie fra FHI: Omlag halvparten av deltakerne oppgir langtidsvirkninger.
ingeborg.rangul@fagbladet.no
Kirsten Jakobsen er sint og fortvilet over at de ansatte i barnehage og skole ikke tas på alvor. I denne artikkelen er hun er delvis anonymisert etter eget ønske.
– I mitt yrke finnes det ikke noe smittevern, og jeg er så sint over at vi ansatte i barnehage og skole blir så dårlig behandlet.
Jakobsen jobber som pedagogisk leder i en liten, privat barnehage med tre avdelinger. I mars i fjor ble hun smittet under et smitteutbrudd i barnehagen. Det samme ble halve staben og flere barn.
Jakobsen forteller at hun ikke har noen underliggende sykdommer, likevel ble hun veldig dårlig. Pusten var tung og hun måtte følges opp av fastlegen. Heldigvis slapp hun respirator, men i dag sliter hun med ettervirkningene.
– Jeg ble aldri helt frisk. Jeg gikk tilbake i jobb da det var rødt nivå. Da fikk jeg og en annen ansatt ansvar for fire barn under to år. Det gikk så vidt.
Barnehageansatte Camilla: – Vi kan ikke ta støyten
Klarer ikke mer
På gult nivå måtte hun ta ut sykemelding, for da gikk det ikke lenger. Sommerferien brukte hun til å slappe av og komme seg før hun prøvde seg i full jobb igjen. Det gikk så vidt, men det var ikke energi til å gjøre noe på fritiden.
– Nå er jeg mye borte fra jobb og sliter med dårlig samvittighet. I helgene er jeg helt ødelagt. Jeg som aldri har vært borte fra jobb, har nå tatt ut alle egenmeldingsdagene og må gå over til sykemeldinger. Jeg har ingen flere dager igjen før juni, og jeg måtte sykemelde meg 50 prosent. Jeg klarer ikke mer.
Gult nivå får ansatte til å se rødt: – Myndighetene gambler på at lærere ikke blir syke
Fulgte uvaksinerte i undersøkelsen
Personer som har gjennomgått covid-19 melder oftere om hjerne- og luftveisplager enn de som ikke har hatt sykdommen, melder Folkehelseinstituttet (FHI) i en rapport nylig. Gjennom hele pandemien har Folkehelseinstituttet fulgt rundt 70.000 voksne deltakere (foreldre i MoBa) og bedt dem svare på ulike spørsmål hver 14. dag. Vaksinasjon startet opp kort tid før dataene ble hentet inn og derfor er ikke vaksinerte deltakere med i studien.
Dataene viser at personer som har gjennomgått covid-19-sykdom opplever en overhyppighet av symptomer tolv måneder senere, skriver instituttet.
– Jeg kjenner bare rett og slett at jeg blir utrolig provosert og sint på vegne av alle oss ansatte i barnehager. Her viser FHI at kvinner i større grad enn menn blir langvarig syke. Ansatte i barnehager ble ikke prioritert for vaksiner, og mange fikk ikke tatt før etter sommeren når barnehagene var åpnet igjen etter ferien, sier Jakobsen.
Hun peker på at det i studien kommer tydelig fram at mange sliter med ettervirkninger av korona. Det kommer nemlig fram at blant dem som ble smittet av covid-19 våren 2020, rapporterte litt over halvparten (56 prosent) om minst ett nytt symptom som hadde oppstått etter smittetidspunktet tolv måneder tidligere.
Dette var det samme tidspunktet hvor Jakobsen også ble smittet.
– Vi blir smittet unødig, og nå vet jeg at myndighetene også vet at det er mange som sliter med korona. Likevel skal barnehagene være åpne for enhver pris og stenges ikke selv om barn og ansatte tester positivt.
Stor smittespredning: Lise (31) ble smitta i jobben som kontaktlærer: – Én etter en måtte hjem
Tas på alvor på jobb
Jakobsen sier at de har vært heldige i barnehagen hvor hun er ansatt. De ansatte tas vare på for å løse de utfordringene de nå står oppe i med mye langtidssykdom.
– Vi jobber mye med nærvær framfor fravær – det vil si at vi snakker om hva vi kan gjøre for å være på jobb. Hos oss er det slik at den som har tidligvakt er på jobb til senvakten kommer og kan gå hjem da, eller at senvakten får komme senere og stenger barnehagen.
De ansatte mister ikke timer eller egenmeldingsdager på dette. Det er også muligheter for lengre pauser ved behov og det hender at flere av de ansatte velger å sove i pausen sin.
– Styreren min er helt fantastisk. Jeg var veldig redd for å ta opp at jeg hadde ettervirkninger av korona, men jeg har aldri opplevd så mye støtte fra en leder. Derfor sier jeg også at vår barnehage har vært heldig, men likevel kjenner vi på presset.
Koronasmitte i skoler og barnehager: Over 33.000 lærere og barnehageansatte må vente på vaksinepåfyll
På kanten av stupet
Siden presset er så stort på dem som er på jobb og smittefaren er høy, føler hun at hun ikke klarer å gjøre den jobben hun skal godt nok. Jakobsen brenner for å hjelpe de sårbare barna, men kjenner på at hun ikke kan det når hun ikke er frisk nok til å fungere som et vanlig menneske lengre.
– I mitt yrke finnes det ikke noe smittevern, og jeg er så sint over at vi ansatte i barnehage og skole blir så dårlig behandlet. Nå rømmer mange fra yrkene, vi utsettes for unødig smitte og vi blir langvarig syk av korona. Hvor mye skal vi ansatte egentlig tåle? Vi er på kanten av stupet, jeg er på kanten av stupet.
Kan ikke møte familien
Jakobsen har ikke sett familie siden sommeren 2020, da trykket var lavt. Da var hun ferdig med barnehagelærerutdannelsen, og hadde vært isolert i tre uker før de møtte hverandre.
– Vi har barn i vår barnehage med underliggende sykdommer som kan dø av korona. Jeg har venner og nær familie med underliggende sykdommer som kan dø av korona og jeg turte ikke feire jul med familien min.
Hun tør heller ikke være sammen med sine nærmeste venner i fare for å smitte dem.
– Familie og venner leser om smittetall og fritidskarantene i barnehagene og tør heller ikke være sammen med meg. Jeg skjønner det godt, en negativ test kan snu seg til en positiv test på få timer.
Dette er hovedfunnene fra FHI-studien:
Blant personer som ikke hadde hatt påvist SARS-CoV-2 (korona) rapporterte 21 prosent om minst ett nytt symptom som hadde oppstått i løpet av de siste tolv månedene.
Blant personer som hadde fått påvist SARS-CoV-2 våren 2020 rapporterte litt over halvparten (56 prosent) om minst ett nytt symptom som hadde oppstått etter smittetidspunktet tolv måneder tidligere.
Av de 22 ulike plagene som ble undersøkt, fant forskerne at 13 av disse ble rapportert hyppigere blant personer som hadde fått påvist SARS-CoV-2 enn blant personer som ikke hadde fått påvist SARS-CoV-2.
Ett år etter den første smittebølgen våren 2020 rapporterte:
* 44 prosent om ingen symptomer
* 16,5 prosent om ett symptom
* 10,6 prosent om to symptomer
* 14,7 prosent om tre til fire symptomer
* 14,2 prosent om fem eller flere symptomer.
* 17,4 prosent av smittede rapporterte at de opplevde utmattelse («fatigue») tolv måneder etter infeksjon.
* 1 av 6 at smak- eller luktesans fortsatt var endret ett år etter infeksjon (16,9 prosent). Langvarig endring i smak eller lukt opptrådte ikke nødvendigvis sammen med andre plager.
* 18,2 prosent om redusert hukommelse tolv måneder etter.
Forekomsten av angst og depresjon så ikke ut til å være spesielt knyttet til det å ha vært smittet av viruset i seg selv, men risikoen økte med alvorlighet av sykdom og kan derfor være en konsekvens av å ha opplevd alvorlig sykdom og eventuelt innleggelse på sykehus.
Plagene var vanligere hos kvinner enn hos menn, og var også vanligere blant dem som hadde vært ganske eller veldig syke sammenliknet med de som svarte at de nesten ikke hadde vært syke. Plagene så ikke så ut til å opptre i et entydig mønster hos de som har vært smittet.
Forskerne identifiserte to hovedgrupper av symptomer:
Noen opplevde symptomer knyttet til hjernen, for eksempel i form av hjernetåke, dårligere hukommelse eller svimmelhet, og i tillegg hjertebank og utmattelse.
Andre rapporterte om symptomer fra luftveiene, slik som hoste og kortpustethet.
Kilde: FHI.no
Dette er long covid-symptomene
Det finnes ingen internasjonal definisjon, så mål på hvor vanlig det er eller hvilke symptomer som er involvert, varierer.
En veiledning for britiske helsearbeidere beskriver såkalt lang-covid som symptomer som fortsetter i mer enn 12 uker etter en infeksjon og som ikke kan forklares av en annen årsak.
Dette kan være symptom som:
* ekstrem tretthet
* kortpustethet, hjertebank, brystsmerter eller tetthet
* problemer med hukommelse og konsentrasjon ("hjernetåke")
* endringer i smak og lukt
* leddsmerter
Kilde: bbc.com
Dette er hovedfunnene fra FHI-studien:
Blant personer som ikke hadde hatt påvist SARS-CoV-2 (korona) rapporterte 21 prosent om minst ett nytt symptom som hadde oppstått i løpet av de siste tolv månedene.
Blant personer som hadde fått påvist SARS-CoV-2 våren 2020 rapporterte litt over halvparten (56 prosent) om minst ett nytt symptom som hadde oppstått etter smittetidspunktet tolv måneder tidligere.
Av de 22 ulike plagene som ble undersøkt, fant forskerne at 13 av disse ble rapportert hyppigere blant personer som hadde fått påvist SARS-CoV-2 enn blant personer som ikke hadde fått påvist SARS-CoV-2.
Ett år etter den første smittebølgen våren 2020 rapporterte:
* 44 prosent om ingen symptomer
* 16,5 prosent om ett symptom
* 10,6 prosent om to symptomer
* 14,7 prosent om tre til fire symptomer
* 14,2 prosent om fem eller flere symptomer.
* 17,4 prosent av smittede rapporterte at de opplevde utmattelse («fatigue») tolv måneder etter infeksjon.
* 1 av 6 at smak- eller luktesans fortsatt var endret ett år etter infeksjon (16,9 prosent). Langvarig endring i smak eller lukt opptrådte ikke nødvendigvis sammen med andre plager.
* 18,2 prosent om redusert hukommelse tolv måneder etter.
Forekomsten av angst og depresjon så ikke ut til å være spesielt knyttet til det å ha vært smittet av viruset i seg selv, men risikoen økte med alvorlighet av sykdom og kan derfor være en konsekvens av å ha opplevd alvorlig sykdom og eventuelt innleggelse på sykehus.
Plagene var vanligere hos kvinner enn hos menn, og var også vanligere blant dem som hadde vært ganske eller veldig syke sammenliknet med de som svarte at de nesten ikke hadde vært syke. Plagene så ikke så ut til å opptre i et entydig mønster hos de som har vært smittet.
Forskerne identifiserte to hovedgrupper av symptomer:
Noen opplevde symptomer knyttet til hjernen, for eksempel i form av hjernetåke, dårligere hukommelse eller svimmelhet, og i tillegg hjertebank og utmattelse.
Andre rapporterte om symptomer fra luftveiene, slik som hoste og kortpustethet.
Kilde: FHI.no
Dette er long covid-symptomene
Det finnes ingen internasjonal definisjon, så mål på hvor vanlig det er eller hvilke symptomer som er involvert, varierer.
En veiledning for britiske helsearbeidere beskriver såkalt lang-covid som symptomer som fortsetter i mer enn 12 uker etter en infeksjon og som ikke kan forklares av en annen årsak.
Dette kan være symptom som:
* ekstrem tretthet
* kortpustethet, hjertebank, brystsmerter eller tetthet
* problemer med hukommelse og konsentrasjon ("hjernetåke")
* endringer i smak og lukt
* leddsmerter
Kilde: bbc.com
Mest lest
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet
Jørn Eggum fra forbundsledelsen, Kine Asper Vistnes fra forbundsledelsen, Bjørn Sigurd Svingen fra forbundsstyret, Rune Eriksson fra Aibel, Finn Madsen fra Aker Stord, Richard Storevik fra forbundsstyret, Mariann Rustad fra Interfil/representantskapet og Jens Hermansson fra Kaefer Energy er åtte av de 17 som utgjør forhandlingsdelegasjonen.
Lønna di skal opp – disse forhandler
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på
Erlend Angelo
Hva betyr pensjonsforliket for deg? Her får du detaljene
Naemy Trandum Aasen mener LO har godtatt et pensjonsforlik, uten at LO-medlemmene har fått si hva de mener.
Jan-Erik Østlie
Renholder om ny pensjon: – At vi må jobbe lenger, er ingen gladsak
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen
Purser Bente Arnesen er tillitsvalgt for et klassisk kvinnedominert lavtlønnsyrke: Kabinansatte i luftfarten. Hun mener det må en skikkelig opprydning til i flybransjen for å sikre de ansatte bedre lønn, bedre arbeidstid og bedre medvirkning.
Privat
På jobb i lufta: Trusler, vold og seksuell trakassering
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Frp-ledelsen er ikke ferdig med Amundsen-saken. Det som har skjedd vil nå bli tema i partiets organisasjonskomité, skriver Kjell Werner.
Leif Martin Kirknes
Facebook, sprit og Frp er en dårlig miks
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie