Per Flakstad

per.flakstad@fagforbundet.no

Forhandlingene i lønnsoppgjøret mellom KS og arbeidstakerforeningene (Akademikerne kommune, Unio, YS og LO Kommune) endte med brudd.

Meklingen starter 2. mai. Fristen for å komme til enighet er natt til 24. mai. Hvis partene heller ikke da er blitt enige vil det være streik for LO-kommunes 190.000 medlemmer. 

– Vi er skuffet over at vi ikke greide å nå fram til enighet. Vårt krav er et lønnsløft for alle og det var det ikke mulig å få til. For oss er det viktig å løfte hele laget og sette de lavest lønte først. Det får vi til med like kronetillegg og et solidarisk og rettferdig oppgjør. Vi har sagt at vi vil øke medlemmenes kjøpekraft, og det kravet holder vi fast ved, sier forhandlingsleder i LO-kommune Mette Nord. 

LO Kommune krevde i forhandlingene økt kjøpekraft for alle gjennom sentrale tillegg og ville også sikre at mindrelønnsutvikling ble kompensert. Årslønnsveksten i KS-området i 2021 var den laveste blant de store tariffområdene. LO Kommune krever at etterslepet i 2021 kompenseres i årets oppgjør.

Innsikt: Dette bør du vite om streik. 16 spørsmål og svar

Komplisert

– Det er et uvanlig komplisert tariffoppgjør, med stor avstand mellom partene. Det er behov for riksmeklerens hjelp til å finne gode løsninger, sier arbeidslivsdirektør i kommunenes interesseorganisasjon KS, Tor Arne Gangsø.

– Vi er langt fra ferdige. Det gjenstår mye på både på lønn og andre bestemmelser. KS har forsøkt å balansere høye og sprikende krav fra arbeidstakernes organisasjoner innenfor en økonomisk bærekraftig ramme. En løsning må ta hensyn både til konkurranseutsatt næringsliv, kommunenes økonomi og kommunenes behov for arbeidskraft, sier Gangsø.

Han understreker at KS forholder seg til frontfagmodellen som sikrer en koordinert lønnsdannelse i hele arbeidslivet over tid.

– Vårt klare mål i tariffoppgjøret er at kommunene skal kunne rekruttere, mobilisere og beholde kompetente ansatte, slik at de kan fortsette å tilby innbyggerne gode tjenester, sier Gangsø.

Forsker: Derfor blir det større lønnsforskjeller når Unio går over til Akademikerne

Må løfte fra bunnen

– Vi er avhengige av hele laget. Det gjelder helsearbeidere, renholdere, ansatte i kollektivtrafikken, barnehageansatte, de som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap og en rekke andre grupper. Høye strømpriser og den voldsomme prisveksten etter krigen i Ukraina danner det økonomiske bakteppet for lønnsoppgjøret, også i offentlig sektor, sier hun.

– Alle merker nå økte priser på strøm, drivstoff og matvarer, men det er de med lavest inntekt som blir hardest rammet. Derfor må hele laget få et godt lønnsoppgjør, og lønna må løftes fra bunnen. Vi fikk ikke gjennomslag i forhandlingene og derfor går oppgjøret til mekling, sier Mette Nord.

Mye delt: Bengt (58) vurderte å gå av som 62 åring. Så sjekket han pensjonskontoen sin

– Streikefaren er stor

– Avstanden ble for stor. KS la alt for lite penger på bordet, og rammen ble dermed for liten, sier forhandlingsleder i Unio, Steffen Handal. Han sier at det siste tilbudet fra KS var så langt unna Unios krav at det ikke var noen grunn til å gå videre med forhandlingene.

– Det var umulig å akseptere tilbudet KS la på bordet for våre medlemmer, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, leder i YS Kommune.

– Vårt krav om en solid økning i kjøpekraften er forsvarlig, og det er helt rimelige at våre medlemmer får en solid lønnsøkning i år, sier hun.

Hvis prisveksten blir høyere enn lønnsveksten krever YS Kommune at gapet må kompenseres. Prisveksten i fjor ble langt høyere enn anslått. I år er det spesielt stor usikkerhet til prisveksten som følge av blant annet krigen i Ukraina.

– Det er uakseptabelt at arbeidstakerne skal bære risikoen alene hvis prisveksten løper løpsk i år igjen, sier Thorkildsen.

– Streikefaren er stor, men først skal vi jobbe for en løsning hos riksmekleren, sier hun.