Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Hunder som halter og katter i bur kommer i en jevn strøm inn glassdøra på Ensjø i Oslo. Det spraker ustanselig i «biperen» dyrepleierne har i lomma. Dyresykehuset er åpent døgnet rundt.

– Vi er fortsatt altfor lavtlønte, og lønna øker fortsatt for sakte. Men vi har løftet oss, sier Andersen, som i dag er hovedtillitsvalgt for kjeden Evidensia Smådyr AS, med 32 klinikker over hele landet.

De siste årene har det pågått et omfattende klubbprosjekt i Fagforbundet, der målet er å løfte medlemmer som jobber i privat sektor. Sånne som Andersen.

Da hun var ferdig utdannet dyrepleier for sju år siden, var minstelønna 304.000 kroner for de med autorisasjon og en tre år lang utdannelse. Det er langt under hva folk med like lang utdannelse i kommunen tjente.

– Det var sånn at jeg tenkte: Dette går ikke. Jeg må bare slutte og finne meg et yrke som betaler bedre, forteller Andersen.

NARKOSE: Martine Amundsen, nyutdannet dyrepleier, behandler hunden som er i full narkose. Hovedtillitsvalgt Christina Marie Andersen følger med. Siden sykehuset er døgnåpent, går flere av de ansatte i turnus.

Kristin Svorte

Oversikt: Dette er lønna i over 350 yrker

Løftet på lønn

I dag nærmer minstelønna seg 400.000 kroner, og løftet de siste to årene henger klart sammen med en bedre måte å organisere seg på, mener Andersen.

Før var ansvaret for Fagforbundets medlemmer i Evidensia spredt på 13 fagforeninger, i mange fylkeskretser.

– Når man kanskje er én av tre dyrepleiere i en liten kommune, så er det varierende hva man får av hjelp fra Fagforbundet, sier varatillitsvalgt Julianne Schönen (34).

Under klubbprosjektet ble alle samlet under én hovedtillitsvalgt og én fagforening: Fagforbundet Teknisk forening i Oslo. Lokale lønnsforhandlinger ble flyttet fra klinikknivå til sentralt nivå.

– Nå har to lokale oppgjør gitt oss bedre og likere lønn mellom klinikkene, samtidig som vi har fått på plass bedre særavtaler, forteller Andersen.

Det betyr bedre ulempetillegg og forskuttering av foreldrepenger, noe som betyr mye i en bransje preget av unge kvinner.

På plass er også en lokal minstelønnstabell, litt over nasjonal tariff.

Samtidig har klubben vokst med over 40 prosent, fra 91 til 129 medlemmer, en organisasjonsgrad på ca. 25 prosent.

– Når vi løfter oss i kroner og øre, ser man vitsen med å være medlem, sier Schönen.

Før prosjektet startet, var medlemmene i Evidensia blant de mest misfornøyde med forbundets hjelp og støtte.

VENTEVÆRELSE: Kahlo, en 8,5 år gammel blanding av jaktlabrador og vanlig labrador, venter på behandling for et hovent ledd sammen med matmor Lise Østby. De to dyrepleierne hilser på pasienten.

Kristin Svorte

Åtte virksomheter

Klubbprosjektet har tatt for seg åtte private virksomheter (se fakta). Hovedgrepet er altså å prøve ut nye måter å organisere seg på.

– Det vi har lært, kan overføres til andre bedrifter i privat sektor, forteller Svend Morten Voldsrud i ledelsen i Fagforbundet.

– Medlemmene i privat sektor har ikke alltid vært like fornøyde med den hjelpen de får. Da må vi tørre å endre vår måte å organisere oss på, i takt med et arbeidsliv som også er i endring, sier Voldsrud.

Men hvem er egentlig Fagforbundets medlemmer i private virksomheter?

I tillegg til mange innenfor barnevern, hjemmesykepleie, BPA og barnehage, finner vi også frisører, ansatte på asylmottak, kinomedarbeidere og ansatte i ideelle stiftelser.

ENDRING: – Vi må tørre å endre vår måte å organisere oss på, i takt med et arbeidsliv som også er i endring, sier Svend Morten Voldsrud.

Fagforbundet

Økende andel private

Det finnes ingen lett tilgjengelig oversikt over hvor mange «private» medlemmer forbundet har, men tallet er trolig økende. Hvilken tariffavtale de har tilknytning til, kan gi oss en pekepinn:

• Av 235.400 yrkesaktive medlemmer har nesten 18.000 tariffavtale med NHO, Virke eller PBL som part.

• For ti år siden utgjorde disse tre gruppene ca. 6,9 prosent av de yrkesaktive. I år har andelen økt til 7,6 prosent.

• Med Høyre-vinden som blåser over Kommune-Norge nå, kan privat sektor vokse ytterligere, blant annet innen helse og velferd.

– Det siste her gjør dette prosjektet enda viktigere, kommenterer Voldsrud.

VANSKER: Ved Trondheim kino gikk Fagforbundets medlemmer fra KS- til Virke-tariff. Tillitsvalgt Ida Nyboen vil gjerne at Fagforbundet blir bedre på privat sektor.

Martin Guttormsen Slørdal

En rekke problemer

Tradisjonelt – og fortsatt – er Fagforbundet stort i kommunene. Et «vanlig» medlem er kanskje en kvinnelig helsefagarbeider på 57 år i en kommune.

Problemene hun er opptatt av, kan være ganske andre enn de dyrepleierne på Ensjø møter.

I sluttrapporten fra prosjektet beskrives en lang rekke utfordringer knyttet til privat sektor:

• Manglende tillitsvalgte og lav organisasjonsgrad.

• Mangelfull opplæring av tillitsvalgte.

• Selskapsstrukturer som endrer seg og utfordrer forbundets måte å jobbe på.

• For dårlig registrering i medlemsregisteret.

• Dårligere lønnsutvikling.

«Summen av slike hendelser fører til misnøye og utmeldinger blant medlemmene», heter det i rapporten.

En tillitsvalgt i en privat bedrift siteres slik:

«Følte jeg bare ble kasta utfor et stup uten å ha noe fall. Falt mye, snubla mye, følte jeg lærte meg opp sjøl på ting.»

Enkelte opplever Fagforbundet som en overveldende stor og byråkratisk organisasjon, ifølge rapporten.

– Jeg tror slike tilbakemeldinger var en vekker for ganske mange. Det er en ærlig rapport om hvordan noen av medlemmene i privat sektor føler seg ivaretatt, og det er nettopp det vi forsøker å gjøre noe med, sier Voldsrud.

Sakket akterut

Tariffområdet NHO 453 trekkes fram som eksempel på dårligere lønnsutvikling enn hos industriarbeidere og kommuneansatte. De siste to årene har det vært et løft i privat sektor, men fortsatt er det forskjeller.

– Vi kan ikke skjære hele privat sektor over én kam. Innenfor noen områder går det ganske greit. Vi har for eksempel ganske høy organisasjonsgrad innenfor private barnehager, og lønnsutviklingen innenfor PBL er på linje med kommunen, sier Voldsrud.

– Men innenfor bransjer med mer deltidsarbeid og mer gjennomtrekk, mener vi at manglende lønnsutvikling delvis kan forklares med manglende kraft i klubben og fagforeningen, sier Voldsrud.

JOBBER PÅ: Ida Nybroen i Trondheim kino etterlyser bedre hjelp og kunnskap innenfor private tariffområder.

Martin Guttormsen Slørdal

Kino-ansatte: Lønnstapere

Nettopp mye deltid og stort gjennomtrekk preger kinobransjen. De var ikke med i klubbprosjektet, men hovedtillitsvalgt kjenner godt seg igjen i sluttrapporten. Der kommer det fram at for lite kunnskap om private tariffområder påvirker kvaliteten på hjelp, veiledning og opplæring.

– Når vi kurses, handler det i stor grad om offentlig sektor. Det skorter på kunnskap om oss, sa hovedtillitsvalgt Ida Nybroen til Fagbladet nylig.

Lav lønn – tungt arbeid

Vi er tilbake på dyreklinikken på Ensjø. En treårig utdannelse og et tungt arbeid med ansvar er ikke nok til å løfte dem ut av kategorien «lavtlønna».

– Hvorfor?

– Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig på å hevde oss. Mange tror fortsatt at vi «koser med dyr», men det gjør vi minst av! Det er hardt arbeid og mange slutter fordi yrket betales så dårlig. En kollega gikk over til å bli elektriker og tjente mer under opplæring, forteller Schönen.

– Hvis man skal inn på boligmarkedet, er ikke lønna nok, supplerer Andersen.

Hun fikk ikke nok boliglån selv om hun jobbet 30 prosent i blomsterbutikk og 100 prosent som dyrepleier. For henne ble løsningen å jobbe mye kveld og natt.

– Men jeg er alene og kan gjøre det sånn. Det kan ikke alle, sier Andersen, som oppsummerer:

– Vi er på rett vei nå, men jeg synes det blir feil å si at det går bra.

Fagbladet har tilbudt Evidensia å kommentere på denne saken, men de har ikke svart.

VIL FORTSETTE: De tillitsvalgte mener den nye måte å organisere seg på, er klart bedre.

Kristin Svorte

Vil fortsette

Nå skal veien videre snart vedtas, og Andersen er sikker i sin sak: Å samles i én fagforening er best.

– Vi har klinikker så langt nord som Harstad, og for dem blir det langt å reise til Oslo for kurs. Men de positive effektene er langt større, mener Andersen.

Sluttrapporten ble behandlet i landsstyret nå i sommer, og der kom man fram til seks punkter for veien videre.

– Vi jobber med dem nå. De i Espira-barnehagene ble tilbakeført til sine gamle fagforeninger i høst, for her ble man ikke fornøyd med ny organisering. I Stendi haster det litt å beslutte hva som skal skje. Og så kartlegger fylkeskretsene noen spesifikke bransjer. Vi regner med å komme langt i løpet av neste år, oppsummerer Voldsrud. 

Så kommer to andre store ting, som han mener vil gagne også privat sektor: Det kommer en ny medlemsplattform, og det digitale verktøyet «klubbstyrets arbeidsrom» rulles snart ut som et prøveprosjekt.

– Og ellers: Hvordan skal Fagforbundet bli bedre for medlemmer i privat sektor?

– Svaret er: Øke organisasjonsgraden. Det er svaret uansett hva du spør om, ler Voldsrud. 

PÅ JOBB: Tussi, en papillon på 15 år, er med matmor Christina Marie Andersen på jobb. Ved siden av står Julianne Schönen. I Norge kan man ta bachelor i dyrepleie enten ved universitetet i Ås, NMBU, eller ved Nord universitet i Bodø. Mange dyrepleiere i Norge har treårig utdannelse fra Danmark. Felles for alle er at de har autorisasjon som dyrepleier. 

Kristin Svorte