Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Fredrikstad er den tiende største kommunen i landet. Byen ble anmodet om å bosette 120 flyktninger i 2025, som er et relativt lite antall i forhold til byens størrelse.

Likevel vedtok bystyret med én stemmes overvekt at antallet skulle bli null. Kommunen tar ikke imot noen.

Det er første gang det har skjedd siden Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) begynte å lage kommuneoversikt for tre år siden.

Fredrikstad har fått selskap med Agder-kommunene, Evje og Hornes kommune og Birkenes kommune. Disse har gjort tilsvarende vedtak.

De ble anmodet om henholdsvis 10 og 25, men endte altså også på null.

Debatten i full gang

Foreløpig finnes det ikke full oversikt, da det ennå ikke er registrert noen vedtak fra kommunene i IMDis base for 2025. Kommunene har frist til 14. mars med å sende inn sine vedtak.

Debatten er derimot i full gang i by- og kommunestyrer over hele landet. Enkelte steder veldig opphetet.

Noen har allerede bestemt seg: Kristiansand sier ja til anmodningen om 385 flyktninger etter at Høyres forslag om å redusere til 250 ble nedstemt.

Trondheim er anmodet om å ta imot 470 og Oslo 850. Det ser ut til å bli imøtekommet.

I Bergen diskuteres det å redusere antallet fra anmodet 680 til 400.

I Sarpsborg gjøres det også i år, et nytt forsøk på å unngå flyktninger med atferds- eller helseutfordringer og mindreårige.

Randaberg kommune reduserer fra 110, som de ble anmodet om, til 30.

I Asker ser det ut til å være flertall for å ta imot 190 som anmodet. I Drammen er debatten intens, men ikke kaotisk som i fjor. Samarbeidspartiene på borgerlig side sa tvert nei til 190, men ja til 58. 

Fyr på debatten

I Bergen forlot ordfører Marit Warncke (H) salen etter at gruppeleder Didrik Lexau i INP, satt likhetstegn mellom mottak av flyktninger og gruppevoldtekter.

– Det ble for emosjonelt, sa hun til Bergens Tidende.

I Sarpsborg satt Høyres stortingskandidat, Elin Ileby Nakstad, fyr på debatten da hun sa at de store kostnadene til flyktninger har medført at kommunen har måttet legge ned sykehjem.

Senere beklaget hun utsagnet. Deretter vedtok det borgerlige flertallet en ordlyd som ekskluderte flyktninger med helse- og atferdsutfordringer. Ordlyden måtte senere endres for ikke å være lovstridig, men det fastslås at standpunktet er det samme.

• Sarpsborg Arbeiderblad: For å få en så smidig prosess som mulig

KAN TA IMOT: Siri Martinsen mener Fredrikstad er i stand til å ta imot flyktninger også i år.

Privat

– Bare flaut og trist

Vedtak om å ta imot færre enn anmodet er ikke nytt, og hvert år har Frp foreslått null flere steder, men Fredrikstad er første store kommune som faktisk vedtar å si nei til flyktninger.

– Det er flaut og trist. Det vitner om lav grad av empati med andre mennesker, kommenterer gruppeleder for Arbeiderpartiet, Siri Martinsen.

Opposisjonen i den borgerlig ledede kommunen ønsket å etterkomme anmodningen fra IMDi om å bosette 120 flyktninger i kommunen.

– Fredrikstad har alltid vært tydelige på at vi skal etterkomme anmodningen fra IMDi. Det dreier seg om solidaritet med mennesker i krig og forfølgelse, sier Martinsen.

Vil diskutere hvordan

Både Fredrikstad og nabokommunen Sarpsborg har stor grad av sekundærflyktninger, det vil si flyktninger som har vært bosatt og startet integreringsprogram i en annen kommune før de flyttet. Da sitter den nye kommunen uten penger fra staten.

Siri Martinsen i Fredrikstad sitter også i Arbeiderpartiets programkomité.

– Vi ser på hvordan å løse utfordringene med flyktninger som flytter. Det dreier seg om strengere krav med reduksjon eller bortfall av støtteordninger ved flytting. Jeg savner at andre partier også jobber med å finne løsninger. Det hadde vært fint om vi kunne diskutert hvordan å integrere bedre framfor den debatten vi har i dag, sier hun.

Må ta vår del av ansvaret

– Jeg ble rystet, sier Arne Holmstøen (Ap) i Sarpsborg. Han satt i formannskapet da de omstridte sitatene falt og flertallet gikk inn for formuleringen, som senere måtte endres.

Det ble understreket at endringen ble gjort for å sikre smidig saksbehandling, men at standpunkt er det samme.

Sarpsborg ble anmodet om å bosette 80 flyktninger. Når bystyret tar avgjørelse 27. februar er innstillingen at antallet skal halveres.

SIGNAL: - Nå sender vi et signal. Vi trenger en debatt om utfordringene nå, mener ordfører Arne Sekkelsten i Fredrikstad.

Privat

– Ut i fra størrelsen på Sarpsborg skulle vi tatt ansvar for å bosette mer enn 200. IMDi har allerede tatt hensyn til utfordringene i kommunen, sier Holmstøen.

Han mener Sarpsborg må ta sin del av kommune-Norges ansvar når landet tar imot flyktninger.

– Utfordringene med sekundærbosetting og mottak av primærflyktninger, er to forskjellige ting og to forskjellige debatter, sier han.

Trenger en pause

Borgerlige representanter i Fredrikstad bystyre entret talerstolen en etter en for å fastslå at kommunen ikke kan ta imot flyktninger, ikke en eneste en.

Det støtter ordfører Arne Sekkelsten (H).

– Vi har alltid tatt imot det antall kommunen har vært anmodet om. Vi har aldri vedtatt å bosette færre slik mange andre kommuner har gjort. De siste fire årene har vi i tillegg tatt imot rundt 1000 sekundærtilflyttede. Nå trenger vi et pusterom, sier ordføreren til Fagbladet.

Sender et signal

Sekkelsten er forberedt på mye pepper etter vedtaket. På spørsmål om hva han tenker om at Fredrikstad ble den første store kommunen til å avvise flyktninger, sier han:

– Det er viktig å signalisere at vi trenger en debatt. Vi trenger å diskutere hvor mye staten skal dekke? Hva vi skal gjøre når flyktninger flytter fra en kommune til en annen? Burde det vært et krav om at de må klare seg selv dersom de flytter? Burde det være begrensninger på å flytte fritt? Bør integreringstilskuddet fra staten gjelde i mer enn fem år?

Får mindre penger

I motsetning til opposisjonen, mener han at sekundærbosetting og mottak av nye flyktninger henger sammen.

– Dette henger sammen. Ansatte forteller om høyt arbeidspress og om store utfordringer i barnehage og skoler, sier han.

Ikke minst vil han diskutere statens bidrag til kommunene.

– Våre beregninger viser at integreringstilskuddet er redusert fra å dekke 97,3 prosent til 91,8 prosent av kostnadene.

– Vi kneler her, sier Sekkelsten.