JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2022

Frykter private barnehager må legge ned hvis de må gi sine ansatte samme lønnsvekst som i offentlig sektor

Både PBL og Fagforbundet tror det blir krevende å bli enige om hvor mye ansatte i private barnehager skal få i lønnsøkning.
Nå er det lønnsforhandlinger i private barnehager.

Nå er det lønnsforhandlinger i private barnehager.

Per Flakstad

ida.wangberg@fagbladet.no

Lønnsforhandlingene mellom Private barnehagers landsforbund (PBL) og arbeidstakerorganisasjonene Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta er i gang. Partene skal bli enige om hva slags lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde for 29.500 ansatte som jobber i private barnehager som er medlemmer av PBL.

I en pressemelding går PBL hardt ut og varsler at en lønnsvekst på linje med frontfaget, som i år endte på 3,7 prosent, vil «kunne sette flere av medlemsbarnehagene i fare». Oppgjøret i kommunal sektor endte med en ramme på 3,84 prosent, der alle ansatte ble sikret et tillegg i årslønna på mellom 12 000 og 16 800 kroner.

Tirsdag ettermiddag ble det brudd i forhandlingene mellom Fagforbundet og Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Bruddet skyldes i hovedsak uenighet om pensjon.

HARDT UT: – Utgangspunktet for forhandlingene har aldri vært så krevende som i år, sier PBLs administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i en pressemelding sendt ut i forkant av forhandlingene.

HARDT UT: – Utgangspunktet for forhandlingene har aldri vært så krevende som i år, sier PBLs administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i en pressemelding sendt ut i forkant av forhandlingene.

PBL

Mener kutt i pensjonstilskudd gir dårlig utgangspunkt

PBL trekker fram regjeringens kutt i pensjonstilskudd til private barnehager som en viktig årsak til at årets lønnsoppgjør er så krevende.

Det var Solberg-regjeringen som først vedtok å kutte pensjonstilskuddet til private barnehager fra 13 til 11 prosent av lønnsutgiftene. Bakgrunnen for kuttet var at det i flere utredninger hadde kommet fram at om lag 90 prosent av barnehagene fikk mer i tilskudd til ansattes pensjon enn det de faktisk hadde i pensjonsutgifter.

I 2019 fikk barnehagene nesten en milliard kroner mer i pensjonstilskudd enn det de faktisk brukte på pensjoner. Med Arbeiderpartiets Tonje Brenna som kunnskapsminister ble pensjonstilskuddet satt ned ytterligere, til ti prosent av lønnsutgiftene. For enkeltstående barnehager trappes tilskuddet ned over flere år.

Samtidig videreførte regjeringen ordningen med at private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn pensjonspåslaget kan søke om å få overskytende kostnader dekket.

Les også: Lokale lønnstillegg kan bli utsatt for statsansatte

– Vurderer om det er grunnlag for videre drift

PBL skriver i sin pressemelding i forkant at lønnsoppgjøret at på grunn av et mangelfullt regelverk, vil mange av barnehagene ikke få dekket sine reelle pensjonskostnader gjennom denne ordningen.

I tillegg til kuttet i pensjonstilskuddet, skriver arbeidsgiverorganisasjonen at prisveksten, ikke minst på strøm, sammen med ekstrakostnader knyttet til høyt sykefravær under covid-19-pandemien også bidrar til at utgangspunktet for forhandlingene aldri har vært så krevende som i år.

– Selvsagt ønsker våre medlemmer å tilby alle ansatte konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, men dette må finansieres. Og slik politikerne har styrt utviklingen, er økonomien i sektoren ikke lenger bærekraftig, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL i pressemeldingen.

– Hver eneste uke blir PBL kontaktet av medlemsbarnehager som står i en situasjon der de vurderer om de har grunnlag for videre drift eller ikke, sier Schjelderup.

Fagbladet har tidligere skrevet om hvordan de store kommersielle barnehagekjedene de siste årene har solgt unna barnehageeiendommer, bygd med offentlig støtte, til utenlandske selskap. Dermed brukes anslagsvis 800 millioner barnehagekroner hvert år på å betale husleie til utenlandske eiere.

Kommentar: «For lavtlønte og trygda er strømprisene et eksistensielt problem»

Lover å gjøre sitt beste for medlemmene

Fagforbundets forhandlingsleder Anne Green Nilsen sier i forkant av forhandlingene at hun forventer krevende, men gode forhandlinger.

– Vi tar utgangspunkt i oppgjøret i offentlig sektor, og utvikler krav som passer til virkeligheten i PBL-barnehagene. Så skal vi fortsatt snakke om avtalefestet pensjon (AFP), sier Green Nilsen til Fagbladet.

KLAR FOR FORHANDLINGER: Fagforbundets forhandlingsleder Anne Green Nilsen forventer at det blir krevende, men gode forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkårene for Fagforbundets medlemmer i PBL-barnehagene.

KLAR FOR FORHANDLINGER: Fagforbundets forhandlingsleder Anne Green Nilsen forventer at det blir krevende, men gode forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkårene for Fagforbundets medlemmer i PBL-barnehagene.

Leif Martin Kirknes

Ansatte i PBL-barnehager har en avtalefestet førtidspensjon lik AFP-ordningen i offentlig sektor. Ettersom offentlig AFP er endret til å ligne AFP i privat sektor, har partene tidligere blitt enige om at en ny AFP-ordning skal på plass også i PBL-området.

– PBL skriver i sin pressemelding at en lønnsvekst på linje med frontfaget vil kunne sette flere av medlemsbarnehagene i fare. Hva tenker du om det?

– Det får stå for PBLs egen regning, sier Fagforbundets forhandlingsleder, som ikke ønsker å gi ytterligere kommentarer før hun går inn til forhandlingene. Men en ting forsikrer hun:

– Vi skal gjøre vårt beste for medlemmene våre.

Mye lest: Dette er den vanligste månedslønna i Norge

Warning
Annonse
Annonse