Anders Hauge-Eltvik (tekst)

anders@lomedia.no

De sentrale forhandlingene i lønnsoppgjøret for de statsansatte ga flere store endringer. Blant annet har Unio og Akademikerne fått like tariffavtaler.

Det er også bestemt at de uorganiserte i statlige virksomheter skal forhandles for sammen med de likelydende avtalene som har flest medlemmer i virksomheten.

I tillegg ble det forhandlet fram et nytt system for ansiennitetsopprykk, der de som tidligere hadde lønnsrammer skal inn på stiger som sikrer automatisk lønnsøkning etter hvert som ansienniteten i stillingen øker.

Virksomhetene hadde frist til 31. oktober for å bli ferdige med de lokale forhandlingene. Nå har staten og hovedsammenslutningene funnet ut at det blir for vanskelig å rekke denne fristen, og forlenger den til 30. november.

Dermed kan det gå en måned lenger før det blir klart hva de ansatte får i lokale tillegg.

Provosert: Løsningen for lønna til de uorganiserte provoserer: – Dypt uansvarlig av staten

Krever mye arbeid

Universitetet i Stavanger (UiS) så tidlig at fristen ikke var mulig å rekke. Allerede 12. juli søkte de departementet om å få utsette fristen til 15. desember.

I forespørselen til departementet peker universitetet på to årsaker til at de ber om utsatt frist: «Grunnet omfattende arbeid med å implementere de sentrale endringene i hovedtariffavtalene, samt at vi parallelt innfører et digitalt lønnsforhandlingssystem, ser vi at det blir svært utfordrende å overholde dagens frist.»

HR-direktør Gro Adsen Sokn ved Universitetet i Stavanger forklarer at de måtte gjøre en stor jobb før de i det hele tatt er klare til å forhandle.

– Overgangen til lønnsstiger fra lønnsrammer er én del av arbeidet. Vi må gå inn og beregne stillingsansiennitet for de ansatte som inngår i de lokale forhandlingene, som er cirka 1400 ansatte, sier hun.

Adsen Sokn sier de er opptatt av å gjøre denne overgangen grundig og korrekt fra starten av, noe fagforeningene også har vært enige i.

– At det er to ulike tariffavtaler gjør det heller ikke enklere. Unios medlemmer skal nå over på kronebeløp og ikke lønnstrinn, sier HR-direktøren.

Mye lest: Fire partier vil ha full gjennomgang av lønnspolitikken i staten

Identifiserte uorganiserte

For Universitetet i Stavanger sin del, vil de uorganiserte følge avtalene til Unio og Akademikerne. Første bud var da å finne ut hvem de uorganiserte er.

– Det har vi gjort ved at alle organisasjonene har levert inn lister over sine medlemmer, og dermed eliminert bort slik at vi fant ut hvem som er uorganisert. Det har også vært ansatte med medlemskap i to organisasjoner, så da måtte vi få klarhet i hvor de skal stå. Så det har vært en stor opprydning og mye jobb, sier hun.

HR-direktøren påpeker at det ikke er mange uorganiserte det er snakk om ved universitetet.

I år skal UiS også ta i bruk det nye datasystemet for lokale forhandlinger som Direktoratet for økonomistyring har utviklet. De er pilot, og starter med å ta en del av systemet i bruk.

– Vi tar i bruk den delen der vi får inn kravene til forhandlingene, som reduserer arbeidet med å legge inn alle ansatte manuelt. Neste år skal vi utveksle kravene underveis i dette systemet, sier hun.

– Vi jobber så fort vi kan, men realistisk sett kan var 30. oktober utfordrende. Når dette ble vedtatt sentralt har de som forhandlet nok ikke sett de praktiske utfordringene med det. Men vi skal komme i havn, lover HR-direktøren.

Kronikk: «Lønnsforhandlingene med staten – får du glede av dem?»

– Viktig å få det riktig

LO Stat har registrert at flere virksomheter har hatt problemer med å gjøre beregningene av ansiennitet raskt nok, og er enige i at det er best å forlenge fristen.

– Vårt inntrykk er at virksomhetene sliter med stillingsansiennitet, og å få gode, kvalitetssikra data på det, sier sekretær Finn Olav Haga i LO Stat.

Finn Olav Haga, sekretær i LO Stat.

Siri Hardeland

Han understreker at utsettelsen ikke får noen betydning for summene de ansatte får utbetalt.

– Det har ingen konsekvenser. Alt skal etterbetales med virkningstidspunkt 1. mai uansett, både lokale og sentrale tillegg. Og det som er gitt som sentrale tillegg er det garantert at man får, poengterer han.

Selv om han gjerne skulle ha sett oppgjøret var ferdig innen opprinnelig frist, mener han det er best å få det riktig.

– Jeg skulle gjerne ønsket at vi ikke trengte å utsette, men vi vil heller utsette og få det riktig enn å gjøre det raskt uten å få det riktig. Og så regner jeg med at arbeidsgiverne vil ha kontroll på disse dataene i framtida.

Departementet har forståelse

Kommunal- og distriktsdepartementet er øverste arbeidsgiver for de statsansatte, og bekrefter i en epost at de forlenger fristen. Departementet påpeker at endringer i de sentrale avtalene kan medføre ekstra arbeid, og skriver: 

«I årets sentrale oppgjør er partene blitt enige om betydelige endringer i lønnssystemet. I tillegg har Unio skiftet avtaleområde. Vi har forståelse for at virksomhetene trenger noe ekstra tid med å implementere endringene i lønnssystemet og få oversikt over hvilket avtaleområde de ansatte skal tilhøre.»

Departementet ønsker å imøtekomme disse utfordringene, og er sammen med hovedsammenslutningene enige om å forlenge fristen.