Lønns- og forhandlingssystem i staten
Løsningen for lønna til de uorganiserte provoserer: – Dypt uansvarlig av staten
Stortinget vedtok torsdag at uorganiserte i staten skal følge de tariffavtalene som har flest medlemmer i hver enkelt virksomhet. Løsningen skaper stor frustrasjon blant NTL-tillitsvalgte.
KRITISK: Natalia Zubillaga (NTL UiO) og Sturla Søpstad (NTL NTNU) forstår ikke hvordan staten og stortingsflertallet har kommet fram til den løsningen for de uorganiserte i staten som de har landet på.
Anders Hauge-Eltvik
anders@lomedia.no
NTLs landsstyre samlet sine tillitsvalgte til tariffdiskusjon i etterkant av lønnsoppgjøret i staten 15. juni. De tillitsvalgte finner elementer de både er fornøyde og misfornøyde med, men ett moment er vanskelig å svelge for alle: Nemlig at de uorganiserte i staten skal følge de tariffavtale-partnerne som er størst på hver enkelt virksomhet.
Stortinget vedtok denne løsningen torsdag, etter at regjeringspartiene på Stortinget ikke endret løsningen som departementet landet på. Dermed vil de uorganiserte følge de avtalene som har flest medlemmer av LO Stat/YS Stat eller Unio stat/Akademikerne stat i hver enkelt virksomhet.
– Uansvarlig løsning
I universitets- og høgskolesektoren vil avtalene Unio og Akademikerne har være størst. Dermed skal de uorganiserte i denne sektoren følge disse avtalene.
Dermed får de ikke noe sentralt tillegg, som ble avtalt i LO Stat og YS Stat sine avtaler. Om ikke arbeidsgiverne presser gjennom tillegg for disse i de lokale forhandlingene, får de ingenting i lønnstillegg i år.
Sturla Søpstad, leder i NTL NTNU, skjønner ikke hvordan man kunne lande på den løsningen som blir valgt.
– Jeg er provosert og frustrert over løsningen for lønnsmassen til de uorganiserte. Det er grunn til å spørre hva som foregår i staten, sier han.
Søpstad mener det er uklokt at lønna for statsansatte blir ulik utifra hvilken virksomhet man jobber i.
– Nå blir mange ansattegrupper flyttet over på avtalene til Unio og Akademikerne, som ikke organiserer mange av disse stillingene. Det er dypt uansvarlig, sier Søpstad.
Lønnssystem: Fire partier vil ha full gjennomgang av lønnspolitikken i staten
– Sjokkert og rasende
Leder Natalia Zubillaga i NTL Universitetet i Oslo er like frustrert:
– Dette gjør meg sjokkert og rasende. Jeg hadde ikke forventa dette fra denne regjeringa, sier hun.
Zubillaga vil heller ikke få mulighet til å forhandle om potten som følger med de uorganiserte, og de uroganiserte ved UiO vil ikke få noen generelle tillegg.
– Det er krise for de uorganiserte og det er krise for medlemmene våre og for NTL, konstaterer hun.
Geir Senum i NTL Sentralforvaltningen er overrasket over hvordan løsningen ble.
– Regjeringspartia, som gikk til valg på å redusere forskjellene, går inn for en løsning som innebærer systematisk forskjellsbehandling og økte lønnsforskjeller. Det er veldig overraskende, sier han.
Senum merket seg at SV og Rødt foreslo i komitebehandlinga på Stortinget at de uorganiserte skulle følge LO Stat og YS Stat sine avtaler.
– Det gir kanskje en pekepinn på hvem som er våre faktiske venner, konstaterte Senum.
Saken fortsetter under bildet.
Geir Senum, NTL Sentralforvaltningen.
Katharina Dale Håkonsen
– Stor risiko å være uorganisert
NTL-nestleder Ellen Dalen deler bekymringene til de andre tillitsvalgte.
– Det er en stor risiko å være uorganisert i store deler av det statlige tariffområdet nå. At de tør, sier Dalen, og viser til at i mange virksomheter vil uorganiserte ikke være sikret noen lønnsutvikling.
Samtidig er hun spent på hvordan de statlige arbeidsgiverne skal få oversikt over hvilke ansatte som er medlemmer hvor, og dermed hvem som skal følge hvilke avtaler.
– Til nå har Akademikerne, som var de eneste med en ulikelydende avtale, levert medlemslister, og så har resten vært innenfor like avtaler. Men hvordan de har tenkt å få tak i denne informasjonen nå, vet ikke jeg, sier hun.
Dalen sier slik informasjon egentlig er unntatt offentlighet. Hun sier det er LO Stats avtale som er størst i staten, og sikrer best representativitet. Hun illustrerer utslagene denne løsningen gir slik:
– Om du er en uorganisert førstekonsulent i Forsvaret, får du 10.000 kroner og ett lønnstrinn ekstra gitt som generelle tillegg. Om du er det samme i universitets- og høgskolesektoren eller i politiet får du ingenting i generelle tillegg, sier Dalen.
Kommentar: «Lønnstilleggene som skulle gi oss mer å rutte med, er borte»
– Ubegripelig
Også LO Stat-nestleder Henriette Jevnaker er klar på hvor de uorganiserte må være:
– Vi er av den klare oppfatning at de uorganiserte skal følge vår avtale. LO Stat er den største hovedsammenslutningen i staten, den største avtalen, organiserer bredt og ivaretar alle ansatte i staten, sier hun.
Hun minner om at Unio og Akademikernes avtaler ikke inkluderer mange ansattgrupper i staten, for eksempel de med mindre utdanning.
– Unio og Akademikerne har ufullstendige avtaler. Vi har en fullstendig avtale. Men nå blir det ulike avtaler for samme type ansatte. Det er ubegripelig, sier Jevnaker.
Ap: – Midlertidig løsning
Lene Vågslid (Ap) var saksordfører for forslaget som kom fra regjeringen. Partiene på Stortinget endret ikke løsningen for de uorganiserte, men sikret flertall for å sette ned et utvalg som skal se på lønns- og forhandlingssystemet i staten.
– Vi mener i utgangspunktet dette er noe partene selv bør finne en omforent løsning på, uten innblanding fra Stortinget. Samtidig registrerer vi at det ikke har vært mulig å komme frem til en felles løsning denne gangen, og har derfor gitt tilslutning til den midlertidige løsningen som ble foreslått av departementet, sier Vågslid.
Hun legger til at dette spørsmålet forhåpentligvis kan løses gjennom utvalgsarbeidet.
– Så håper vi at vårt forslag om å sette ned et lønnsutvalg også kan bidra til å finne en mer varig løsning på ordningen med de uorganiserte, sier hun.
Statssekretær: Arbeidsgiver skal sikre de uorganiserte
Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet understreker at denne ordningen er midlertidig:
– Det har ikke vært mulig å finne en løsning for de uorganiserte som alle hovedsammenslutningene stiller seg bak. Alle hovedsammenslutningene, med unntak av LO Stat, støttet forslaget som regjeringen la frem for Stortinget. Løsningen som nå er vedtatt i Stortinget er en midlertidig ordning, sier hun.
Hun stoler på at de enkelte virksomhetene ivaretar sine uorganiserte arbeidstakere.
– Jeg vil understreke at virksomhetene skal sikre lønnsutviklingen for alle tilsette, uavhengig av organisasjonstilknyting. Slik har det alltid vært. Jeg har tiltro til at arbeidsgiverne lokalt vil gjøre det som er nødvendig for å etterleve dette.
Gjul fastslår også:
– Å sikre lønns- og arbeidsvilkåra til de uorganiserte er arbeidsgiver sitt ansvar.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.