JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommunale sykehjem

Helsefagarbeidere som nylig gikk opp i lønn, kan snart gå ned igjen, frykter Fagforbundet

Høyre i Oslo har varslet konkurranseutsetting av tre til fire sykehjem. Fagforbundet frykter konsekvensene for ansatte som nylig fikk et lønnshopp.
Ansatte gikk opp mellom opp mellom 50.000–120.000 kroner i lønn, da det siste sykehjemmet i Oslo gikk fra privat til kommunal drift tidligere i år.

Ansatte gikk opp mellom opp mellom 50.000–120.000 kroner i lønn, da det siste sykehjemmet i Oslo gikk fra privat til kommunal drift tidligere i år.

Colourbox.com

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

– Vi er veldig bekymra nå. I år før valget hadde vi endelig tatt tilbake det siste kommersielle sykehjemmet. Mange av våre medlemmer som jobber der gikk opp 100.000 i årslønn. De kunne endelig si opp ekstrajobben, sier Siri Follerås til Fagbladet.

Hun er leder for avdeling for pleie og omsorg for Fagforbundet i Oslo.

Vil konkurranseutsette 3 til 4

Høyre ble den store valgvinneren i årets lokalvalg, og ble det største partiet i flere store byer.

I Oslo forhandler de i disse dager med Venstre om å danne byråd, og bli enig om felles politikk. Høyre har allerede varslet at de vil konkurranseutsette tre til fire sykehjem.

Tidligere i år gikk det siste sykehjemmet i Oslo fra kommersiell til kommunal drift. Her gikk ansatte opp mellom opp mellom 50.000–120.000 kroner i lønn.

Aktuelt: Rødt vil forby lange kontrakter til kommersielle velferdsaktører

Gikk opp 100.000

En av dem var helsefagarbeider og tillitsvalgt for Fagforbundet ved Oppsalhjemmet Yahya Alizada.

Han fortalte til NRK at årslønna hans gikk opp med 100.000 kroner etter at sykehjemmet ble kommunalt.

Helsefagarbeider Yahya Alizada fra Oppsalhjemmet var en av dem som nylig gikk opp i lønn.

Helsefagarbeider Yahya Alizada fra Oppsalhjemmet var en av dem som nylig gikk opp i lønn.

Martin Halsos

Alizada er klar på hva han mener om en ny runde med kommersiell arbeidsgiver.

– Først og fremst, nei takk til privatisering. Da blir det masse sparing og dårligere lønn til de ansatte. Det går ut over beboerne og gir frustrerte pårørende. Og privatisering går ut over dem som jobber på gulvet, sa Alizada til Fagbladet i september. 

– Arbeidende fattige

Siri Follerås i Fagforbundet er svært bekymret for tiden de har i vente.

– Vi må huske på at dette er snakk om arbeidene fattige. Hvert år snakker vi om hvor få boliger i Oslo sykepleiere kan kjøpe. Helsefagarbeidere på kommersielle sykehjem tjener 250.000 kroner mindre enn sykepleiere, så det er klart vi er bekymra, sier hun.

Siri Follerås

Siri Follerås

Leif Martin Kirknes

Hun sier de håper de slipper å gå tilbake til kommersielle sykehjem, men understreker samtidig: 

– Vi vet jo at det kommer til å skje. Forhåpentligvis skjer det ikke før tidligst etter jul.

Arbeiderboliger: Anne-Lise og naboene vant over fagforeninga: – En helt avsindig sak

Uenige om lønnskrav

Selv om Fagforbundet og partiene på venstresiden er svært bekymra for hva som vil skje med de ansattes lønns- og pensjonsvilkår hvis sykehjemmene skal få kommersiell arbeidsgiver, har Høyre hele tiden uttalt at de vil sikre strenge krav til lønn og pensjon.

Venstre- og høyresiden er uenig om det i det hele tatt er lov å stille krav om at de ansatte ikke skal gå ned i lønn.

Tidligere i høst fikk Høyre kritikk av stipendiat Trygve Harlem Losnedahl ved Universitetet i Oslo. Han skriver for tiden doktorgrad om offentlige anskaffelser.

LO mener Erna bløffer: – Ansatte står igjen som taperne

Ulovlig

Losnedahl sa til Klassekampen at et krav om like lønns- og arbeidsvilkår i anbudsprosesser vil være et brudd på EØS-regelverket. Både NHO og Høyre avviste dette ovenfor avisen.

Oslo Høyre vil ikke kommentere saken før byrådsplattformen med Venstre er i boks.

Tok tilbake alle de kommersielle

I dag er det 36 sykehjem i Oslo. 15 av dem driftes av ideelle aktører, mens resten driftes av kommunen. De fleste ideelle sykehjemmene har kontrakt til 2027, og noen litt lenger.

I tillegg har Oslo kommune fire kommunale helsehus.

Da det rødgrønne-byrådet tok over makten i Oslo i 2015, var mange av dagens sykehjem drevet av kommersielle aktører. Byrådet lovet å sørge for at alle sykehjemmene drevet av kommersielle, skulle tilbake til kommunen så fort kontrakten gikk ut, og innen 2023.

Ble kommunalt i mai

Det siste sykehjemmet som rakk å bli kommunalt i 2023 var Oppsalhjemmet. Morgenen etter arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai gikk de ansatte tilbake på jobb med kommunen som arbeidsgiver.

Helsefagarbeiderne Sigrid Esteban og Melche Gem Kitane fortalte til Fagforbundet at de gikk opp 74.000 og 90.000 kroner i årslønn da de fikk kommunen som arbeidsgiver.

– Vi skal feste når vi får vår første lønn. Avdelinga skal spise ute, og alle gleder seg, sa Kitane til fagforeningen.

Ingen klare planer

Oslo Høyre har ikke detaljerte planer klare for hvilke sykehjem de vil konkurranseutsette, eller når det skal skje.

Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg forklarte til VG i august at det ikke var avgjort om de skal velge seg ut sykehjem som driftes av kommunen i dag, eller om de skal gå for nye sykehjem som ikke ennå er bygget.

Høyres byrådslederkandidat i Oslo Eirik Lae Solberg.

Høyres byrådslederkandidat i Oslo Eirik Lae Solberg.

Leif Martin Kirknes

Høyre har også sagt at de vil gjeninnføre jevnlige bruker- og pårørendeundersøkelser for sykehjemmene. I mars sa helsepolitisk talsperson Hassan Nawaz til Dagsavisen at resultatene fra undersøkelsen kan brukes som en pekepinn på hvilke sykehjem som skal konkurranseutsettes først.

Kan ta et år

Det er heller ikke sikkert hvor lang tid det vil ta før de ansatte på sykehjemmene i Oslo kan få ny kommersiell arbeidsgiver.

Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg sa til Dagsavisen i mai at de vil begynne arbeidet med en gang.

– Slike prosesser tar tid, og det vil nok ta et år å gjennomføre en konkurranseutsetting. Den prosessen vil også gi svar på hvilke sykehjem som bør konkurranseutsettes, sa han til avisen.

Frp med på laget?

Oslo Frp kan komme til å påvirke utfallet av Høyres og Venstres politikk, selv om de har uttalt seg kritisk til rollen som budsjettpartner.

– I utgangspunktet kommer vi ikke til å være et støtteparti for byrådet. Det betyr at man får et mindretallsbyråd som ikke har støtte fra Frp, sa fylkesleder Andreas Meeg-Bentzen til NRK i slutten av september.

I sitt partiprogram skriver Frp at de vil at private aktører i eldreomsorgen skal kunne tilby tjenester på lik linje med kommunen.

Frps førstekandidat Magnus Birkelund skriver i en sms til Fagbladet at de ikke har tallfestet hvor mange sykehjem de vil konkurranseutsette.

Private sykehjem: Hva er forskjellen?

• I Norge finnes det private sykehjem i tillegg til de offentlige. De private sykehjemmene deles inn i ideelle og kommersielle.

• Enkelt sagt kan man si at de ideelle har andre formål enn å tjene penger. Det er fordi de ikke tar ut et utbytte, og fordi de har religiøse eller sosiale verdier som sitt formål.

• Eksempler på ideelle aktører som driver religiøse sykehjem i Norge med kommunal avtale er Kirkens Bymisjon og Diakonhjemmet.

• Det betyr ikke at man må være religiøs for å få plass på et av disse sykehjemmene. Krikens bymisjon skriver for eksempel på sin hjemmeside at tiltakene deres er for alle, og at de har medarbeidere og frivillige med forskjellige livssyn.

• Det er ikke alltid lett å skille mellom de kommersielle og ideelle. Derfor har regjeringen sammen med SV satt ned et utvalg som skal komme med forslag til hva som skal anses som forskjellen.

Warning
Annonse
Annonse

Private sykehjem: Hva er forskjellen?

• I Norge finnes det private sykehjem i tillegg til de offentlige. De private sykehjemmene deles inn i ideelle og kommersielle.

• Enkelt sagt kan man si at de ideelle har andre formål enn å tjene penger. Det er fordi de ikke tar ut et utbytte, og fordi de har religiøse eller sosiale verdier som sitt formål.

• Eksempler på ideelle aktører som driver religiøse sykehjem i Norge med kommunal avtale er Kirkens Bymisjon og Diakonhjemmet.

• Det betyr ikke at man må være religiøs for å få plass på et av disse sykehjemmene. Krikens bymisjon skriver for eksempel på sin hjemmeside at tiltakene deres er for alle, og at de har medarbeidere og frivillige med forskjellige livssyn.

• Det er ikke alltid lett å skille mellom de kommersielle og ideelle. Derfor har regjeringen sammen med SV satt ned et utvalg som skal komme med forslag til hva som skal anses som forskjellen.