Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

Debatten om aktiv dødshjelp har blusset her i landet i det siste, og har også havnet inn på flere av de politiske partienes landsmøter denne våren.

Overlege Morten A. Horn, spesialist i nevrolog ved Oslo universitetssykehus, er en av dem som engasjerer seg i debatten.

– I debatten glemmes det ofte at når vi snakker om dødshjelp, så blir det ingen død uten en hjelper. Hjelperen er leger og annet helsepersonell, sier Horn.

Horn mener debatten hemmes av faktafeil. Det gjelder ikke minst spørsmålet om hvem som sitter med den endelige avgjørelsen, og dessuten hva lovverk rundt dødshjelp handler om i land der dette er legalisert.

– Det er mye kunnskapsmangel om aktiv dødshjelp, både blant politikere og andre. Mye av debatten handler om at pasienter selv skal kunne avgjøre om de får dødshjelp eller ikke, sier Horn.

Han peker på at realitetene i land der aktiv dødshjelp er lovlig, ikke er slik: Det er legen som avgjør, og da på et medisinsk grunnlag og etter søknad fra pasienten, ifølge Horn.

– Lovene i disse landene handler ikke om pasienter og diagnoser, men om hvordan leger og helsearbeidere som utfører dødshjelp, skal beskyttes i prosessen. Slik at de unngår straffeansvar.

I politiske diskusjoner

Overlegen har i flere år deltatt aktivt i debatten om aktiv dødshjelp, og han var en av forfatterne av fagboka «Dødshjelp i Norden? Etikk, klinikk og politikk» som kom i 2020.

I det siste har han bidratt inn i interne diskusjoner i både Innlandet Venstre og SVs helsepolitiske utvalg om aktiv dødshjelp, i forkant av partienes landsmøter. 

Nylig gikk Venstres landsmøte inn for å utrede et tilbud om såkalt selvbestemt assistert livsavslutning – aktiv dødshjelp – i Norge. Diskusjonene i andre partier kommer senere i vår. 

Allerede nå i helga skal SVs landsmøte stemme over om partiets arbeidsprogram skal inkludere å «nedsette en kommisjon for å vurdere legalisering av assistert selvbestemt livsavslutning. Kommisjonen må se på retningslinjer og hvilke konsekvenser et lovverk som gir flere rettigheter i livets siste fase vil få.» Dette etter et forslag fra et mindretall i landsstyret.

Skeptisk til utredning

Horn er svært skeptisk til en offentlig utredning på feltet, som flere politikere trekker fram:

– En utredning løser ingenting. Hva skal mandatet være? Og hvem skal sitte i utvalget? Hvis medisinske fagfolk skal prege blir det sannsynligvis nei til aktiv dødshjelp. Vi vet at de fleste fagfolk er negative til aktiv dødshjelp.

I Danmark leverte et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av sognepresten og forfatteren Kathrine Lilleør i slutten av januar en rapport der en konklusjon er at uhelbredelig syke som er døende, bør få hjelp til å avslutte livet.

Den danske regjeringen skal nå vurdere konkrete juridiske og helsefaglige modeller for dødshjelp.

– I Danmark trådte de som jobber med palliativ (lindrende) behandling ut av dette utvalget. Den danske utredningen er slik sett til lite nytte, fordi det ramses opp argumenter helt uten reell deltakelse av medisinsk personell, mener overlegen.

– Hva skal man da med den da? spør Horn.

(Utvalget hadde flere medlemmer med helsefaglig bakgrunn, inkludert en hjemmepleier og en sykepleier, men de jobber ikke direkte med palliasjon, red.anm.) 

– Avgrensning vanskelig

Horn har i flere år undervist i etikk ved livets slutt ved Universitetet i Oslo, og har vært medlem av Rådet for legeetikk.  

– Jeg er lege, jeg vil hjelpe folk og bistå alvorlig syke mennesker. Det er ikke enkelt for meg å skulle avvise fortvilte mennesker som ønsker hjelp til å dø. 

Men Horns viktigste argument mot legalisering av aktiv dødshjelp er et annet:  

– Jeg tror det er umulig å avgrense hvem som skal få og hvem som ikke skal få dødshjelp, på en måte som er entydig, rettferdig og forsvarlig. Min konklusjon er at det er vanskelig å få til. Ingen andre land har klart det, hevder Horn. 

Overlegen mener et eksempel er den nederlandske dødshjelploven, der det blant annet står at legen skal være overbevist om at pasienten lider uutholdelig, er uten utsikter til bedring, og at det ikke er noen rimelige alternativer til dødshjelp. 

– Hvordan kan det kalles en tydelig avgrensning? spør Horn.