– Bare å vite at et kamera er rettet mot ansiktet ditt, vil være distraherende i seg selv, sier Frode Eriksen
Birgitte Haneide/Ruter / Privat
Overvåkning
Nye busser skal ha kamera på sjåførens ansikt: – De kan i praksis overvåke om vi piller oss i nesa
Trafikksikkerhet, sier arbeidsgiver. Overvåking som ville gjort Stasi misunnelig, svarer sjåfør.
ola.tommeras@fagbladet.no
Mange sjåfører reagerer sterkt på det planlagte sikkerhetssystemet på førerplassen i Oslo-bussene.
Når ny anbudsperiode trer i kraft mars måned neste år, skal nemlig de 180 bussene i anbudet Oslo øst og indre by være utstyrt med et kamera rettet mot sjåførens ansikt.
Kameraet skal automatisk registrere gjesping eller andre tegn på tretthet og slå alarm dersom systemet mener at fører ikke er våken nok.
Det blir langt fra bare godt mottatt.
Les også: Bussjåfør Simen fikk kroppen knust i 30 km/t. Sjåføren i den andre bussen døde momentant
Vil distrahere
Sjåfør og nestleder i Bussklubben i Oslo sporveiers arbeiderforening (OSA) Frode Eriksen tror ikke engang det vil gjøre bussene tryggere.
– Bare å vite at et kamera er rettet mot ansiktet ditt, vil være distraherende i seg selv. Det kan virke mot sin hensikt, sier han.
Selv om arbeidsgiver sier data fra overvåkingen ikke skal lagres eller brukes til annet enn å sikre at fører er våken, er ikke Eriksen overbevist:
– De kan i praksis overvåke om vi piller oss i nesa. Stasi ville vært misunnelige.
Positivt for sikkerheten
Ruter har ikke stilt krav om slike kamera i anbudsutlysningen, men tiltaket er tillagt positiv vekt i vurdering av tilbud fra operatøren, opplyser bestillerselskapet. Unibuss må dermed følge opp og få kameraene på plass når anbudsperioden starter i mars måned.
– Tiltak som er egnet til å bedre sikkerheten for kunder og sjåfører blir tillagt positiv vekt i slike anbud. Hvorvidt et slikt minstekrav vil bli stilt i fremtidige anbud er det ikke tatt stilling til. Når det gjelder spørsmålene knyttet til personvern, så krever Ruter at operatør vil følge gjeldende lover og regler knyttet til dette, og legger til grunn at det blir gjort, opplyser pressevakt Sofie Bruun i Ruter.
Les også: Bussjåfør Jonny reagerer på at firmaet som var dårligst på sikkerhet vant anbud
Et hjelpemiddel for fører
Administrerende direktør i Unibuss, Øystein Svendsen, mener kameraene kan sammenlignes med et speedometer.
– Dette er et hjelpemiddel for fører, et hjelpemiddel som skal gjøre bussene enda mer trafikksikre, sier han og påpeker at også moderne biler har varslingssystemer som følger føreren.
Sjåfør Frode Eriksen mener det ikke kan sammenlignes.
– I en privatbil velger fører selv om han vil ha slike systemer aktive eller ikke. Det gjør vi ikke i bussen, påpeker han.
– Hvorfor tilbød dere slike systemer i anbudsrunden?
– Kun for å øke trafikksikkerheten. Dataene kommer ikke til å bli lagret eller brukt til annet enn å varsle fører dersom denne har tegn på tretthet, sier Øystein Svendsen.
– Har det vært konkrete tilfeller av sjåfører som har sovnet?
– Ikke her, men det har vært tilfeller i bransjen.
Mye lest: Christoffer og kollegaene har gått til et uvanlig skritt for å få høyere lønn
Datatilsynet: Må kunne dokumentere behov for overvåking
Datatilsynet kan ikke konkludere på lovligheten av å ha kamera rettet mot bussjåføren, men opplyser at kravene til overvåking er strenge.
– For at tiltaket skal være lovlig må både reglene som gjelder kontrolltiltak i arbeidsmiljøloven og reglene i personopplysningloven og personvernforordningen (GDPR) være oppfylt, opplyser seksjonssjef Ylva Marrable i en epost til Fagbladet.
– Begge regelverk stiller strenge krav for når man kan iverksette kontrolltiltak, påpeker hun.
Personvernregelverket stiller krav om at Unibuss må kunne vise til at tiltaket er nødvendig for å oppfylle et berettiget interesse som veier tyngre enn arbeidstakers personvern.
Kameraovervåking er også spesialregulert i forskrift om kameraovervåking. Her fremgår det at kameraovervåking bare er tillatt dersom det ut fra virksomheten er behov for å forebygge at farlige situasjoner oppstår og ivareta hensynet til ansattes eller andres sikkerhet eller det øvrig er særskilt behov for overvåkingen.
– Tiltaket som er beskrevet, er å anse som kameraovervåking og vil også være et kontrolltiltak av arbeidstaker, fastslår Marrable.
Hun skriver også at det er stor forskjell på om data samles inn og lagres eller ikke og hvem det i så fall gjøres tilgjengelig for. I Unibuss tilfelle opplyser administrerende direktør at systemet kun skal hjelpe sjåføren.
Ved vurdering av kamera i Unibuss, vil Datatilsynet se på: Få klarhet i hva personopplysningene som samles inn skal brukes til og om tiltaket er egnet til å oppnå formålet. Er det et dokumentert problem som ligger til grunn for tiltaket eller ikke? Dersom det ikke er det, taler dette for at tiltaket ikke kan iverksettes. Er det imidlertid et veldokumentert og omfattende problem, kan det være et argument for å iverksette tiltak.
– Det er viktig at det ikke samles inn mer data enn nødvendig og at man sikrer at løsningen har innebygget personvern og personvern som standardinnstilling. Det er også viktig med åpenhet ovenfor de ansatte om hva som er formålet med tiltaket, hva slags data som samles inn og hvordan dette skal brukes, sier Marrable.
Datatilsynet: Må kunne dokumentere behov for overvåking
Datatilsynet kan ikke konkludere på lovligheten av å ha kamera rettet mot bussjåføren, men opplyser at kravene til overvåking er strenge.
– For at tiltaket skal være lovlig må både reglene som gjelder kontrolltiltak i arbeidsmiljøloven og reglene i personopplysningloven og personvernforordningen (GDPR) være oppfylt, opplyser seksjonssjef Ylva Marrable i en epost til Fagbladet.
– Begge regelverk stiller strenge krav for når man kan iverksette kontrolltiltak, påpeker hun.
Personvernregelverket stiller krav om at Unibuss må kunne vise til at tiltaket er nødvendig for å oppfylle et berettiget interesse som veier tyngre enn arbeidstakers personvern.
Kameraovervåking er også spesialregulert i forskrift om kameraovervåking. Her fremgår det at kameraovervåking bare er tillatt dersom det ut fra virksomheten er behov for å forebygge at farlige situasjoner oppstår og ivareta hensynet til ansattes eller andres sikkerhet eller det øvrig er særskilt behov for overvåkingen.
– Tiltaket som er beskrevet, er å anse som kameraovervåking og vil også være et kontrolltiltak av arbeidstaker, fastslår Marrable.
Hun skriver også at det er stor forskjell på om data samles inn og lagres eller ikke og hvem det i så fall gjøres tilgjengelig for. I Unibuss tilfelle opplyser administrerende direktør at systemet kun skal hjelpe sjåføren.
Ved vurdering av kamera i Unibuss, vil Datatilsynet se på: Få klarhet i hva personopplysningene som samles inn skal brukes til og om tiltaket er egnet til å oppnå formålet. Er det et dokumentert problem som ligger til grunn for tiltaket eller ikke? Dersom det ikke er det, taler dette for at tiltaket ikke kan iverksettes. Er det imidlertid et veldokumentert og omfattende problem, kan det være et argument for å iverksette tiltak.
– Det er viktig at det ikke samles inn mer data enn nødvendig og at man sikrer at løsningen har innebygget personvern og personvern som standardinnstilling. Det er også viktig med åpenhet ovenfor de ansatte om hva som er formålet med tiltaket, hva slags data som samles inn og hvordan dette skal brukes, sier Marrable.
Mest lest
Debatt
Merethe Solberg syns ikke det er riktig at LO-lederen skal være kritisk til dem i fagbevegelsen som demonstrerte sammen med Industriaksjonen og Facebook-gruppa "Vi som krever billigere strøm".
Erlend Angelo
«LO-lederen bør holde seg for god til å kritisere de som deltok på strømdemonstrasjonen»
Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.
Martin Guttormsen Slørdal
Alenemamma Sissel mister jobben når Nortura legger ned
Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.
Helge Skodvin
Sigrid (22) gikk rett fra studier på skjerm til jobb i barnevernet
Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Er streikeretten til lærerne under angrep? Nei, mener Fafo-forsker
Kvalitetskonsulent Robin Celine Stensrud (22) i Ringnes er en av mange nye på arbeidsmarkedet.
Hanna Skotheim
Så mye sparer staten på at rekordmange er i jobb
Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.
privat
Didrik valgte båt over hus. Men hva ser forsikringa på som et hjem?
BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.
Colourbox
Advokat: Vanlige folk kan få skattesmell for pendlerboliger
LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)
Sissel M. Rasmussen
Her er LO-lederens fire krav til statsbudsjettet
Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.
Ole Martin Wold
– Jeg tenkte «nå har jeg tre måneders oppsigelse og så er jeg fri»
Kommentar
Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.
Javad Parsa / NTB
«Masud Gharahkhani har formidlet et budskap som hele Norge står bak»
Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.
Hanna Skotheim
LO slår alarm: 100.000 under 30 år har verken jobb eller utdannelse
Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.
Sidsel Valum
Lærerne må tilbake på jobb. SL frykter streikeretten er truet
Pažiūrėkite, koks mėnesinis atlyginimas yra įprastas Norvegijoje.
Brian Cliff Olguin
Štai koks dažniausias mėnesinis atlyginimas Norvegijoje
MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.
Christine Skårberg Dahl
Slik blir den nye lønna for energimontører i kommunale kraft- og nettselskap
NYOPPRETTET: På Folkets Hus tar Fellesforbundets Fredrik Winger-Solvang imot sju selvstendige bud, som for første gang siden 2004 skal danne klubb. Deltagerne ønsker ikke bilder av seg selv publisert, av frykt for å miste oppdrag.
Erlend Tro Klette
Budbilsjåførene tar ikke sjansen på å stå alene lenger
Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.
Torgny Hasås
EF-striden i 1972: – Familier og venner ble splittet
Sprawdź ile w Norwegii wynosi normalne miesięczne wynagrodzenie.
Brian Cliff Olguin
Oto najczęstsze miesięczne wynagrodzenie w Norwegii
RÅD: Stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes (Ap) har klare råd til kommuner med mange ansatte i små stillinger: – Begynn nå med å ansette i 100-prosentstillinger for å få ned merarbeidet og innleiebruken. Loven kommer til å bli endret, det er ingen grunn til å vente, fastslår den tidligere fagforeningslederen i Handel og Kontor.
Jan-Erik Østlie
Mot storseier for fagbevegelsen: Nå kan retten til heltid bli lovfestet
Mats Løvstad
Hva skjer på ditt område? Sjekk hva politikerne jobber med fremover
Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.
Leif Martin Kirknes
