Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Renholderne holder gjerne arbeidstøyet sitt selv, vasker det på fritiden og håper en gang å få tilpassede sko. For de fleste andre yrkesgrupper ville det vært utenkelig. Hvorfor?

Renholdere Fagbladet treffer i to nabokommuner, Luster og Høyanger ved Sognefjorden, har forskjellige vilkår på arbeidsplassene. Men en ting har de felles og er veldig enige om: – Renholdere må bli flinkere til å kreve.

– Vi er for forsiktige, sier renholder gjennom 30 år i Luster kommune, Gerd Myklemyr.

Les også: En av tre renholdere er over 50 år: – Rekrutteringa går dårligere enn fryktet

Blir ikke hørt

Gerd Myklemyr svinger nalen over vinduet utenfor Luster ungdomsskole. Det er skoleferie og tid for vindusvask, men hun skulle gjerne stått inne i bygningen og pusset vinduene.

– Da skolen ble planlagt, spilte vi inn ønske om vinduer som lot seg åpne innover. Arkitekter og konsulenter tok ikke hensyn til det, nei. De har nok aldri pusset vinduer, sier Myklemyr med et ettertenksomt sukk.

Werner Juvik

Bygningene som ble tatt i bruk i 2004 har stilige vinduer, men som kun vender utover og må vaskes fra utsiden.

Det er beskrivende for renholderes hverdag. De sliter med å bli hørt. Mange mener de er for forsiktige, godtar for mye.

Arbeidsforhold: Dette bøttekottet er Siws garderobe og pauserom

– Slutt å tenke «gi oss»

Fagbladet har akkurat fått en kjapp omvisning på arbeidsplassen til Gerd Myklemyr og Hilde Listov Høyheim. De har henholdsvis 30 og 15 år bak seg med renhold for Luster kommune. Vi prater om arbeidstøy, godtgjørelser, sko og fag.

Gerd Myklemyr er ikke blant de mest forsiktige og stille renholdere. Hun vet å si ifra, og etter at hun tok fagbrev for 11 år siden, fikk kommunen klar beskjed om å kjøpe moppekjøleskap.

– Kommunen hadde ikke ett moppekjøleskap, men nå har vi det på alle arbeidsplasser. De skjønte jo ikke hva i alle verden vi holdt på med som skulle ha kjøleskap til moppene, sier Myklemyr, men gjorde en erfaring da hun maste høyt og lavt i kommunen om kjøleskap:

– Vi må legge fram krava våre, gi beskjed om hva vi trenger og begrunne hvorfor. Det er kun det de forstår. Renholdere må slutte å tenke at arbeidsgiver skal gi oss det ene eller det andre. Det er utstyr vi trenger for å gjøre jobben. Det må kreves.

SOMMERBONING: Renholderne Gerd Myklemyr og Hilde Listov Høyheim gjør bygningene klare for neste skoleår.

Werner Juvik

– Krev og forklar

I Luster får renholderne 78 kroner i måneden i kompensasjon for å holde arbeidstøy selv. Det holder kanskje til tøy, men på ingen måte til skikkelige sko – knapt til et halvt par i året.

Myklemyr sukker tungt.

– Jeg har igjen fire år i arbeidslivet. Noen andre må ta den kampen, sier hun, men rådet til kollegene som overtar, er: – Krev det! Forklar hvorfor!

SUPERVIKTIG: En renholder går mange tusen skritt hver dag, ofte på betong, men sko tilpasset jobben må de fleste sørge for selv.

Werner Juvik

De får slitasjetrøbbel

I nabokommunen Høyanger er det utsikt til det meste av kommunens avdelinger fra kantina i rådhuset. Renholdsleder Merete Muledal nikker i retning avdelingen Uteseksjonen drift og vedlikehold.

– Nei, der er ikke arbeidstøy og sko til jobben tema. Ingen stiller spørsmål ved om arbeidsgiver skal sørge for utstyret i den avdelingen, sier hun og legger til ettertenksomt:

– Renholdere og Drift og vedlikehold er i samme etat i denne kommunen.

I Høyanger får renholderne utdelt ett sett med arbeidstøy i året. Akkurat nå diskuterer de å hoppe over utdeling av arbeidstøy et år for å få frigjort penger til skikkelig sko i stedet. Penger til begge deler finnes ikke.

SKO I ÅR?: Merete Muledal, Camilla Eyde og Cathrine Heggheim diskuterer. Renholderne har foreslått å kutte ut utdeling av arbeidstøy et år, for i stedet å få skikkelige sko til jobben.

Werner Juvik

– Mange kjøper tilpassede sko selv, men jeg ser kolleger som går på jobb med vanlig sko. De vil få vondt. Renholderne går mange tusen skritt hver dag, og de går ikke på mykt underlag, sier hun. Selv fikk hun senebetennelse i hælen ett år. Siden har hun kjøpt sko privat, selv om et par skikkelige sko fort koster et par tusen kroner og slites ut i løpet av et år.

SKIKKELIGE GARDEROBER: De fleste arbeidsplassene i Luster tilbyr renholderne garderober, forteller Gerd Myklemyr.

Werner Juvik

Jobbsko: Betennelser i bein og hofter var vanlige plager for bioingeniørene. Så startet de et eget jobbsko-prosjekt

Et kvinnedominert yrke

Muledal tror ikke forskjellen mellom avdelingene er tilfeldige.

– Drift og vedlikehold er mannsdominert. Renhold er kvinnedominert. Vi er for forsiktige, sier hun, og sier seg veldig enig med kollegaen i nabokommunen: – Vi må ta kampene for å få gjennomslag.

Vi er på vei over til Høyanger ungdomsskole der Camille Eyde og Cathrine Heggheim gjør sommervask mens elevene er på ferie. Ungdomsskolen er en av arbeidsplassene der renholderne har garderobe. Der, også på helsehuset der renholderne får klær som helsefagarbeiderne.

– Det er ofte at vaskerom og bøttekott blir brukt som garderobe, sier Muledal.

Diskusjonen om sko er raskt i gang mellom de tre.

– Det er forebyggende for slitasjeskader og kan senke fravær, og, påpeker de to ved ungdomsskolen: – Vi bruker faktisk en del maskiner i jobben vi også.