Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no

Om få dager avgjør kommunestyrene i Stange og Sarpsborg om det private selskapet Sjond skal få bygge og drive krematorier i de to kommunene. Sjond har det tyske kremasjonsteknologi-selskapet IFZW i ryggen.

Hvis de sier ja til selskapet, blir det i så fall første gang en kommersiell aktør slipper til på feltet.

Gravplassloven har ikke regler for hvem som kan eie eller drive krematorium, men Barne- og familiedepartementet må gi konsesjon for etablering.

– Jeg forstår ikke hvorfor private ikke kan drive krematorium på samme måte som de driver gravferdsbyrå, sa daglig leder i Sjond, Per Firing, til NRK.

– Et gode alle bør ha tilgang til

Men det forstår leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Innlandet, Marianne Bratsveen.

Hun har bakgrunn som krematør og kirketjener.

Marianne Bratsveen i Fagforbundet Innlandet mener krematoriene må forbli i offentlig regi.

Fagforbundet

Bratsveen trekker fram flere gode grunner til at krematorier burde drives i offentlig regi: Kontroll på pris og kapasitet, regionalt og nasjonalt samarbeid, og miljøhensyn.

– Det offentlige Norge har ikke tatt ansvar for å bygge opp krematorier. Men vi kan ikke overlate til tysk kapital å bestemme hvor det skal bygges krematorier eller å fastsette prisen på tjenestene. Vi risikerer at kremasjon i enda større grad enn i dag blir et spørsmål om personlig økonomi, sier Bratsveen.

Hun peker på at gravferdstjenester er et velferdsgode som alle bør ha tilgang til. Derfor har Fagforbundet i mange år arbeidet for at kremasjon og kistegrav må likestilles.

Mens kistegrav er gratis, koster en kremasjon fra 5000 til 8000 kroner. Prisen er opp til den enkelte kommune.

Krematøryrket: Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden

– Sugerør inn i kommunekassa

Bratsveen tror private aktører neppe nøyer seg med det. Og skulle Fagforbundet få gjennomslag for at kommunene tar regninga for kremasjonsavgifta, vil det også være gunstig for driveren.

– Da får det private krematoriet et sugerør inn i kommunekassa, sier Bratsveen.

Formannskapet i Stange har allerede anbefalt videre utredning av et mulig privat krematorium. Kommunestyret avgjør saken 19. juni.

Politikerne mener initiativet kan bidra til å løse problemer med for liten kapasitet, store transportavstander og lang ventetid.

Varaordfører Erik Kristiansen (Ap) uttalte til Hamar Arbeiderblad at det ikke spiller noen rolle for ham hvem som drifter krematoriet. «Prinsipielt sett er det ikke slik at jeg må bli brent av det offentlige».

– Det er provoserende at han sier det, sier Bratsveen.

Hun legger ikke skjul på sin frustrasjon over at Arbeiderpartiet i Stange ikke ser de negative konsekvensene av å overlate krematoriedrift til en kommersiell aktør og tysk kapital.

Risikofritt

Det er mange som velger kremasjon i Mjøsregionen, og andelen er økende.

Ettersom Nav betaler transporten fra hjemkommunene til nærmeste krematorium, er Stange en god og risikofri lokasjon for investorer. Men skal kommersielle hensyn bestemme hvor krematorier bygges, står mye på spill, mener Bratsveen.

Det er rådgiver i yrkesseksjonen kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet sentralt, Bjarne Kjeldsen, enig i. Sammen med to andre fagfolk står han bak en rapport om krematoriefeltet som blir lagt fram 28. juni. Rapporten tar for seg framskriving av dødsfall i Norge, behovet for krematoriekapasitet framover og økonomiske og miljømessige sider ved bygging av nye krematorier.

NY RAPPORT: Bjarne Kjeldsen med en tidligere kirkerapport. Nå har han skrevet om framtidig krematriebehov.

Ingeborg Vigerust Rangul

– Dårlig timing

Rapporten er skrevet på oppdrag fra KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter og er finansiert av Barne- og familiedepartementet.

– Det gjøres et arbeid i departementet med tanke på å lage et nytt rammeverk for kremasjonsvirksomhet i Norge. Det er utrolig dårlig timing dersom det nå etableres private krematorier i Stange og Sarpsborg. Nå virvles det opp en privatiseringsdebatt som tar fokus fra helheten, sier Kjeldsen.

Han understreker at dette handler om mye mer enn offentlig versus privat virksomhet, og peker på at ingen i dag har ansvaret for at krematorier bygges og hvorfor. 

– Vi får ikke en krematoriestruktur som svarer til samfunnets behov og tar hensyn til miljø, transport og så videre hvis bygging skjer tilfeldig uten en helhetlig plan. Enkeltkommuner som plutselig bestemmer seg for å bygge krematorium, kan blokkere muligheten for å bygge for hele regioner.

Økende kremasjonsandel

Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) framskrivninger vil antall dødsfall i året øke med 30 prosent fram mot 2050. Samtidig vil den rådende tendensen til at flere velger kremasjon høyst sannsynlig forsterkes.

De to faktorene gjør at det er nødvendig å gjøre noe med kapasiteten og krematoriestrukturen. Dessuten er færrest mulig krematorier som drives med maksimal kapasitet, best for miljøet.

– I Innlandet er det antakelig smartere å modernisere og øke kapasiteten til krematoriene på Kongsvinger og Gjøvik framfor å bygge et nytt i midten, gitt at man velger riktig ovnsteknologi, sier Kjeldsen.

Han mener regionansvar er noe kommunepolitikerne må ta inn over seg. 

VEKST: Krematoriekapasiteten må forbedres ettersom antallet døde per år vokser og flere velger kremasjon.

Kathrine Geard

Interkommunalt samarbeid vraket

I Sarpsborg gikk bystyret opprinnelig inn for å opprette et offentlig interkommunalt selskap for å bygge et nytt krematorium. Men da det ble blått flertall etter valget, ville ordfører Magnus Arnesen (H) utrede muligheten for privat eie og drift.

Da saken var til behandling i formannskapet, ble et forslag fra Ap, Senterpartiet og Rødt om å gå tilbake til planen om interkommunalt samarbeid avvist med seks mot fem stemmer.

Formannskapet gikk dermed inn for å anskaffe kremasjonstjenester fra det private markedet. Kommunestyret avgjør saken 20. juni.

Ledere i Fagforbundet i Fredrikstad og i Sarpsborg har gått sterkt ut mot at krematorietjenester settes ut til private drivere.

«Fagforbundet Fredrikstad og Fagforbundet Sarpsborg ønsker full likestilling mellom gravferdsformene. Da må folks rettigheter og muligheter når det gjelder kremasjonstjenester styrkes – ikke selges ut», skriver Lisbeth Kristiansen, Pål Christiansen og Christin Hansen i Sarpsborg Arbeiderblad.

«Vi vil også minne politikerne på at de ansatte skal bli hørt og ansattorganisasjonene skal tas med før man fatter beslutning om utsetting av offentlige tjenester.»

Tro- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) sier til NRK at det er naturlig å drifte krematoriene i offentlig regi – gjerne interkommunalt.