JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil intensivere jakta på lønnstyvene

Lønnstyveri rammer ikke først og fremst Fellesforbundets medlemmer. Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo og omegn håper likevel at landsmøtet vedtar å skjerpe innsatsen slik at flere av tyvene får sin straff.
Lars Mamen håper Fellesforbundet ser det store problemet med lønnstyveri, som i størst grad rammer andre enn dem selv.

Lars Mamen håper Fellesforbundet ser det store problemet med lønnstyveri, som i størst grad rammer andre enn dem selv.

Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Fair Play Bygg har i mange år rapportert inn saker om lønnstyveri, men uten at noen av arbeidsgiverne har fått straff for dette. En nylig dom om lønnstyveri gir Mamen håp om at slike saker nå blir etterforsket av politiet.

– Dette går i hovedsak ut over arbeidsinnvandrere som kjenner lite til sine rettigheter, eller hvordan de kan løse sakene sine. Arbeidere som ikke har mulighet til å gjøre noe selv med uretten som rammer dem. I rundt halvparten av sakene vi rapporterer, ser vi ulike grader av lønnstyveri. Noen arbeidsgivere vil gjerne snyte med skatt og avgifter, men det er enklere å gå etter den svakeste parten og stjele fra arbeiderne, sier Mamen som følger landsmøtet fra gjesteplass.

For første gang er noen dømt for lønnstyveri i Norge

Alle tyvene har sluppet straff

Han synes det er merkelig at politiet til nå ikke har prioritert sakene de har levert tips om via A-krimsamarbeidet. Noen av sakene er grove, med store beløp og mange arbeidstakere. I den første saken som ble kjørt i retten og fikk fellende dom, var lønnstyveriet fra restaurantarbeideren bare 38.000 kroner.

 – Retten mente det var en utilbørlig handling, selv om beløpet var lavt. Men hvor går denne grensen? Jeg mener den må være ned mot null, eller null. Arbeidsgiver skal betale det som er avtalt i lønn, uten ulovlige trekk eller tilbakebetalingsavtaler, sier Mamen.

Ved å styrke arbeidet mot lønnstyveri vil man også hjelpe det organiserte arbeidslivet. I fjor kom Fair Play Bygg over 80 tilfeller av lønnstyveri. 

 – Tallene våre er bare toppen av isfjellet. Problemet er omfattende, og går også ut over de seriøse bedriftene. Jeg håper dommen kan ha en avskrekkende effekt og at politiet og rettssystemet vil prioritere lønnstyveri framover.

Håper på flere saker for retten

Retten dømte arbeidsgiver til betinget fengsel i 30 dager og inndragning av 243.598 kroner, som var for lite betalt i lønn og skatt. Men siden det meste av underbetalingen skjedde før loven om lønnstyveri trådde i kraft 1.1.2022, var det straffbare forholdet bare underbetaling på 38 000 kroner.

 – Heldigvis dømte retten også arbeidsgiver for brudd på minstelønnsreglene og underslag av forskuddsskatten, samt brudd på skattebetalingsloven. Denne dommen viser at verdien av at etatene samarbeider i Akrimsenteret. Jeg håper å snart få flere saker for retten om lønnstyveri, avslutter Mamen.

Dette ønsker Fellesforbundet

I landsmøtets uttalelse om «Et seriøst og organisert arbeidsliv» er ikke lønnstyveri nevnt spesielt, men landsmøtet innstiller på at:

Bevilgningene til Arbeidstilsynet og andre relevante tilsyn må økes kraftig.

Tilsynsmyndighetene må være mer ute på arbeidsplassene, og ha gode kontrollrutiner og kompetanse.

Arbeidstilsynets hjemler og sanksjonsmuligheter må styrkes.

Straffenivået for lovbrudd må økes.

A-krimsentrene må styrkes.

Det tverretatlige tilsynsarbeidet og informasjonsflyten mellom etatene må forbedres.

Arbeidstilsynets samarbeid og kontakt med fagbevegelsen må styrkes.

Bevilgningen til Fair Play gjennom statsbudsjettet må videreføres og økes.

Annonse
Annonse