Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Hendelsen i Oslo fengsel 17. april kan sette fart på fengselsbetjentenes krav om risikotillegg. Åtte innsatte bygget en barrikade i luftegården. De innsatte stablet opp utemøbler og nektet å gå inn etter lufting litt over klokka 19, meldte VG. Betjentene måtte utstyre seg med skjold og hjelmer for å løse opp situasjonen og føre de innsatte til cellene sine.

– Siden 2014 har vi sett en markant økning i vold og trusler i fengselet. Innsattgruppa har blitt mer kompleks og krevende, sier leder for Oslo Fengselsfunksjonærers Forening (OFF, tilknyttet Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund), Farukh Qureshi.

Farukh Qureshi fotografert i Oslo fengsels gymsal, som var lite brukt før krisen og enda mindre nå. Det øker frustrasjonen blant innsatte.

Eirik Dahl Viggen

Ifølge Qureshi var det takket være god operativ ledelse, og godt samspill mellom nye betjenter og de med lengst fartstid at de klarte oppdraget uten at noen kom til skade.

Ansatte i fengslenes skoletjeneste og helsetjenesten har risikotillegg. Det har ikke fengselsbetjentene som er satt til å håndtere truende situasjoner og fysisk utagering.

Les 1. mai-appellen fra Farukh Qureshi til kollegaene i kriminalomsorgen

I lokale forhandlinger sist høst vedtok lønnnsutvalget og styret i OFF å oppfordre medlemmene til å sende inn krav om risikotillegg. Det ser de foreløpig langt etter. Sluttforhandlingene for 2019 er utsatt til høsten i år.

Innsatte i konstant motstand

Fengsler med høy sikkerhet, som Oslo fengsel, er mest aktuelle for risikotillegg i første omgang, mener Qureshi. De senere åra har de fått en økende andel unge domfelte med tilknytning til kriminelle nettverk. Mange av dem kommer inn med svært omfattende problemstillinger, forteller han.

– De er gitt opp av alle andre aktører. Fengsel er siste mulighet til å få dem på rett kjøl. Men de er opptatt av fasade og å stå i opposisjon til oss.

Innsettelsen starter gjerne med skjellsord. Soningen kan fortsette i konstant motstand til de ansatte. Det arter seg verbalt og fysisk, og sliter på fengselsbetjentene.

– Vi får også innsatte som åpenbart burde vært i psykiatrien. På toppen av det hele kommer koronakrisen som høyner frustrasjonsnivået, sier Qureshi.

Krever pepperspray

NFF-foreningen i Oslo fengsel krever også mulighet til å bære pepperspray.

Det beste er at de innsatte får godt nok tilbud om sinnemestring og helseoppfølging til å forebygge utagering, mener Qureshi, men når en situasjon først oppstår, har det lite for seg å ha pepperspray stengt inne i et skap.

– Hvorfor skal vi gå rundt med høye skuldre og frykte å bli uprovosert angrepet? Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke skal kunne utstyres med det på uniformen etter konkrete vurderinger.

Rusavhengige «Atle»: – Jeg tror mange kan gå på en sprekk

– Var barrikaden 17. april resultat av koronatiltakene?

– Jeg har ikke fått signaler om at det ble utløst direkte av besøksforbud og liknende. Men det er ikke tvil om at de innsatte reagerer på lite aktivitet og innhold i soninga. Nivået var lavt fra før, og det er forverret under krisen. Vi har nå et ganske høyt spenningsnivå og høy stressfaktor.

Fengselet har under koronakrisen satt i gang et eget aktiviseringsteam. OFF-lederen mener de trenger 5-6 ansatte til inn teamet, men budsjettet er stramt.

Akan har stor pågang under koronakrisen

Jobben setter preg

– En ting er å håndtere en innsatt som sliter med sinnemestring. Men det å gå på jobb med høye skuldre og håndtere innsatte som utagerer både verbalt med grove trusler og fysisk er en påkjenning. Det er ting vi bærer med oss når vi går ut av porten, sier Qureshi.

Kriminalomsorgen i Danmark har gjennomført en undersøkelse å avdekke omfanget av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) blant sine ansatte.

– Er det på tide å undersøke for PTSD blant norske fengselsbetjenter?

– Med tanke på antall negative hendelser i fengslene, ville det vært riktig om Kriminalomsorgen i Norge også undersøkte det. I Danmark har de over tid ligget langt over oss i å ivareta ansattes sikkerhet. Vi har noe å lære av dem.