Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Etter halvannet år som foretakstillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus kåres Anne Øslebø (48) til Årets tillitsvalgt i FO.

Prisen ble delt ut på landsmøtets åpningsdag, men Øslebø fikk vite om utmerkelsen en tid i forveien.

I et styremøte på Ullevål ble hun overøst med blomster og konfetti. Da lagde FO denne videoen der Øslebø blir overrasket.

– Veldig hyggelig! Samtidig tenker jeg at det er altfor tidlig å få en pris! utbryter hun til Fontene.

Hun viser til at hun så vidt har kommet i gang i vervet og at hun har mye igjen å utrette.

Men i FO går det gjetord om hva hun har fått til. I begrunnelsen for prisen står det at hun har utmerket seg på kjernevirksomheten til en tillitsvalgt: «Å bygge klubben gjennom å rekruttere flere medlemmer og å skape engasjement, og hun har bidratt til lønnsvekst og økt medvirkning på arbeidsplassene for sine medlemmer».

Øslebø beskrives å være svært engasjert for at det sosialfaglige skal komme tydelig fram på arbeidsplassen, og hun er opptatt av å skape relasjoner til ledelsen ved sykehuset og andre profesjoner.

Permisjon fra BUP

Øslebø er utdannet klinisk sosionom og har permisjon fra stillingen som behandler ved BUP Oslo Syd, underlagt helseforetaket Oslo universitetssykehus (OUS).

Her har hun behandlet ungdom med spiseforstyrrelser, angst og depresjoner.

– Jeg har merket det enorme trøkket i BUP, som det har stått så mye om i media, sier hun.

Under koronapandemien var det lang kø utenfor kontoret, og behandlerne tok imot barn og ungdom ikledd visir.

Samtidig som det var høyt arbeidstempo, foregikk det en profesjonskamp om hvilke faggrupper som skal jobbe ved poliklinikken, forteller hun.

Øslebø opplevde at leger og psykologspesialister ble ansatt framfor sosialfaglig personell.

– Det gjelder ikke bare poliklinikken jeg jobbet ved, men generelt. Det har vært en enorm økning av psykolog-ansettelser de siste ti årene. Sosialfaglig personell blir skviset ut, stillingene våre omgjøres, hevder hun.

– Det synes jeg er problematisk. Vi har en annen innfallsvinkel som er komplementerende, sier hun.

Dette har hun vært opptatt av både som plasstillitsvalgt i BUP og etter hvert som tillitsvalgt i BUPA (Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling).

Sosionom på sykehus: Forsker frykter at sosionomstillinger kan forsvinne: – Vi må bli mer synlige

Si: D i Aftenposten

Vinteren 2022 ble hun spurt om hun ville tre inn i rollen som foretakstillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus, hvor FO har rundt 300 medlemmer.

– Jeg måtte tenke på det lenge, sier hun.

Det ville bety at hun måtte gå ut av fagfeltet sitt, tenkte hun først. Men så leste hun en kronikk i Si: D i Aftenposten.

Det ble avgjørende for at hun takket ja til vervet. Slutt å sløse med liv, var tittelen på kronikken.

En ung jente som hun hadde fulgt opp i BUP, skrev at hun hadde opplevd å få god og tilrettelagt behandling: «Mine behandlere var fantastiske. De strakte seg langt for at jeg skulle få det bedre. Jeg ble frisk», skrev 18-åringen.

– Jeg ble så rørt, sier Øslebø.

Da slo det henne at det å være tillitsvalgt handler om fag.

– Og hvis jeg kan være med å løfte faget vårt, så er det motivasjonen jeg trenger, tenkte hun.

Hun gikk inn i vervet med ønske om virkelig å synliggjøre sosialfaglig kompetanse i spesialisthelsetjenesten.

– Jeg skjønner ikke hvorfor de skal ha vekk vår kompetanse, når vi klarer å gi unge pasienter virkelig god hjelp! Vi må ikke vike unna, vi må ta plass og synliggjøre faget vårt. De ulike faggruppene må utfylle hverandre, sier hun.

FO-lederen til Støre: – Hvor er sosialministeren vår?

I direktørens stab

Fra å ta imot fem til sju pasienter hver dag med angst, depresjoner og suicidalitet, gikk hun rett over i direktørens stab ved sykehuset. Det vil si, hver uke har hun møter med administrerende direktør, finansdirektør og foretakstillitsvalgte fra andre fagforbund. Til sammen er de 16 fagforbund rundt bordet, blant annet legeforeningen og psykologforeningen.

Det snakkes om budsjetter og omorganiseringer på metanivå. Endringer i stillinger, kutting av drift, nedlegging av sengeposter. Slike ting. Her har Øslebø talerett.

– Noe begynner jeg å få tak på, noe mener jeg noe om, andre ting har jeg ikke forutsetninger til å si noe om, sier hun.

Hun har kontor i bygg 37 på Ullevål sykehus sammen med andre foretakstillitsvalgte og sier hun lærer mye av dem.

– Jeg savner ikke faget og poliklinikken akkurat nå, for jeg opplever læring hele tiden, og det tar ikke slutt!

Hun bruker mye tid på å besøke klinikker, se driften, hilse på medlemmer og ta imot innspill.

– Jeg må ha oversikt og kunnskap om arbeidshverdagen deres for å gjøre en god jobb. De må forstå at de kan bruke meg.

– Hva har vært bøygen så langt?

– Jeg har hatt mye kontakt med avdelinger hvor det brenner, og så er det mange jeg ikke har klart å komme i kontakt med. Mange vet nok ikke engang at FO-klubben på OUS-finnes, sier hun.

Vil rekruttere flere

Hun ser et stort potensial for å verve flere medlemmer til FO i sykehusene, men sier hun ønsker mer drahjelp.

– Jeg ønsker veldig at FO skal satse mer på oss som er tillitsvalgte. Jeg er hundre prosent frikjøpt, men tenk på alle de som bruker fritiden sin til å være tillitsvalgt. Sånn kan vi ikke ha det. De må få kompensasjon og påskjønnelse for jobben!

Hun tror også at mange behandlere i spesialisthelsetjenesten har valgt andre forbund og at det må gjøres en jobb for å rekruttere dem til FO-medlemskap.

Selv meldte hun seg ut en periode og prøvde andre fagforbund, før hun valgte å komme tilbake til FO.

– Det er satsingen på sosialfaglig kompetanse som gjør at det er viktig for meg å være i FO, sier hun.

For henne handler vervet om mye mer enn lønn og arbeidskonflikter.

Hun mener FO bør la seg inspirere av Psykologforeningen som hun mener har hatt tidenes markedsføringsstrategi.

– De har klart å løfte profesjonen sin til noe «alle vil ha». Det å gå til psykolog er blitt populært! Vi som er sosialfaglig personell må være like tydelig på hva vi er gode på. Det må FO sentralt hjelpe til med, sier hun og legger til:

– I BUP vet alle hva en psykolog eller sykepleier gjør, mens jeg har en vanskeligere oppgave med å nå fram med hva vi sosialarbeidere kan og hvilke områder vi er spesielt gode på.

Mingle er viktig

Øslebø deltar på mange møter i løpet av en uke, hun prøver å komme seg på noen kurs og er opptatt av å mingle. Det gjør hun en ettermiddag på Litteraturhuset i november, når OUS inviterer til debatt om overbehandling ved livets slutt.

Da Oslo universitetssykehus inviterte til debatt om overbehandling ved livets slutt på Litteraturhuset i Oslo, passet Anne Øslebø på å være tilstede.

Anne Myklebust Odland

Da tar Øslebø plass i salen og passer på å snakke med andre, både sykehusledelse og andre tillitsvalgte.

– Det er viktig for å få til noe. Jeg tror jeg har klart å være synlig og tilgjengelig. Jeg må mingle, sier hun.

Hun går rundt med FO-logo på sekken og sier at hun markedsfører forbundet hele tiden.

– Jeg kan jo velge å holde meg hjemme en ettermiddag, men jeg tror på uformelle og formelle møter og gode relasjoner til folk. Ja, man må være synlig for å få til noe, gjentar hun.

I NOU-en Tid for handling legges det opp til ny oppgavedeling, når man mangler personell.

– Sykehusene blir bedt om å tenke innovativt, men det kan være vanskelig å se nytteverdi av profesjoner man ikke kjenner så godt. Så jeg må hjelpe dem å se det, sier hun.

Lønnskamp

Blant annet handler det om å fortelle om hvor mangfoldige oppgaver sosionomene har i sykehus. De er engasjert i sorggrupper, pasientoppfølging og rettigheter, og mange har lange videreutdanninger som sidestiller sosionomer med leger og psykologer, påpeker hun.

– Mange av dem blir behandlere innen psykisk helse og rus, sier hun.

Hun oppfordrer alle medlemmer til å melde inn individuelle lønnskrav.

– Stigen vi har i spesialisthelsetjenesten er minimumslønn. Det er misforstått at man ikke kan stille et annet krav.

Dette terper hun på overfor medlemmene: Alle kan ha en individuell lønnssamtale.

– Når man påtar seg ekstra oppgaver eller har en tilleggskompetanse så er det grunnlag for en slik samtale, mener hun.

Hun tilbyr seg å høre på medlemmene, og tar gjerne peptalk.

– Jeg prøver å ha mot til å være den de kan lene seg på. Det at jeg forsøker å se hvert medlem individuelt, det tror jeg de setter pris på.