Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Når barnevernet engasjerer en sakkyndig til å utrede en barnevernssak før den eventuelt kommer for barneverns- og helsenemnda, opplever advokat Rikke Arnesen at det kan være vanskelig å få utpekt en sakkyndig som familien foreslår.

I en barnevernssak i Bergen la hun fram forslag på tre sakkyndige, men barnevernet motsatte seg dem.

– Jeg fikk ingen faglige begrunnelser på hvorfor ingen av dem kunne engasjeres, hevder Arnesen i FAM advokater AS i Bergen.

Fra 1. januar 2023 overtar nemnda ansvaret for å oppnevne sakkyndig og betale for det når en sak er fremmet for dem. Sakkyndige utredninger som kommunen bestiller i en tidligere fase av en barnevernssak, eller til å utrede eksempelvis tilbakeføring av barn, velges som før av kommunen.

Partene kan komme med innvendinger mot den nemnda vil oppnevne. Da er det opp til nemnda å vurdere innsigelsene og beslutte hvem den/de sakkyndige blir. Når kommunen engasjerer sakkyndig etter barnevernsloven §12-7, er det den som bestemmer hvem det blir.

– Blir svartelistet

Arnesen sier at det er forgjeves å foreslå psykologspesialistene Ragnhild E. Pettersen og Heidi Wittrup Djup til saker der Bergen kommune er motpart.

– De er blitt «persona non grata» for barnevernstjenesten i Bergen, sier hun og legger til:

– Sakkyndige blir svartelistet av barnevernet. Det kan skje hvis de har uttalt seg kritisk og tidligere gått mot kommunen i en sak, sier hun.

Les mer: Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger

Konstituert direktør i etat for barn og familie i Bergen, Rønnaug Frøiland skriver på epost til Fontene at barnevernstjenesten ikke har en svarteliste, men gjør en vurdering i hver enkelt sak.

Etatsleder er gjort kjent med kritikken. Les tilsvar lenger ned i saken.

Saken i Gulating

I 2020 og 2021 var psykologspesialistene Pettersen og Wittrup Djup rettsoppnevnte sakkyndige i en barnevernssak som gikk for Gulating lagmannsrett. De leverte hver sin uavhengige rapport, men var samstemte i at barnet i saken måtte flyttes fra institusjon og hjem til far.

– De mister oppdrag. Det er det ingen tvil om, og jeg mener det skyldes saken i Gulating, sier Arnesen.

Etter dommen for snart to år siden har ingen av dem hatt oppdrag i barnevernssaker for Bergen kommune, opplyser de selv til Fontene.

– Etter den saken kan jeg bare glemme å forslå Wittrup Djup og Pettersen som sakkyndige i Bergen kommune, sier Arnesen og legger til:

– Det var sju dager med forhandling i Gulating før barnevernet i tolvte time endret påstand og støttet at barnet skulle hjem. Det var i tråd med det de sakkyndige mente. Jeg kan tenke meg at det gikk prestisje i den saken og at kommunen derfor ikke ønsker å bruke dem igjen.

– Må ha saklig grunn

Lagmannsretten konkluderte med at institusjonen hadde vært skadelig for barnet. Dommen var enstemmig, omsorgsovertakelsen ble opphevet.

– Er de to psykologspesialistene kontroversielle?

– Jeg kan ikke se at de er kontroversielle, men de har til felles at de har skrevet artikler med et kritisk fokus på barnevernets praksis, de bruker det offentlige rom, deler erfaringer. Mange tåler ikke at sakkyndige uttaler seg åpent og kritisk. Dette er et stort problem, sier Arnesen.

Arnesen har rundt 50 barnevernssaker i året og har vært advokat i barnevernssaker i 11 år.

– De virkelig gode sakkyndige er ikke på «lag» med noen andre enn barna. Det er problematisk hvis det offentlige velger sakkyndige som tidligere har levert rapporter i samsvar med hva det offentlige mener og som går i deres favør, sier hun og legger til:

– Hvis jeg protesterer mot en sakkyndig som retten vil oppnevne, må jeg ha en saklig grunn og vise til inhabilitet eller at vedkommende har levert slett arbeid. Det er et par sakkyndige jeg ikke ønsker, men da går det på faglig kvalitet, ikke på hvilke vurderinger sakkyndig før har gjort, sier hun.

Mye lest: Finsk journalist om russiske nettroll: – Massivt med falske nyheter om barnevernet

Et spørsmål om nøytralitet

Advokat Maria Hessen Jacobsen i Elden advokatfirma i Bergen har dokumentasjon på at barnevernstjenesten i Bergenhus-Årstad i Bergen ikke vil ha Ragnhild E. Pettersen som sakkyndig i en sak om tilbakeføring senhøsten 2021, selv om hun hadde anledning.

I e-posten som Fontene har fått lese skriver kommunens advokat at barnevernstjenesten ikke ønsker at Pettersen oppnevnes.

Begrunnelsen er at «det stilles spørsmål til sakkyndiges nøytralitet i oppdraget, overfor barnevernstjenesten».

Advokat Maria Hessen Jacobsen fikk Norsk Juristforbunds rettssikkerhetspris i 2021. Hun er advokat hos Elden i Bergen.

Elden advokatfirma

– Man kan jo bare spekulere, men da hadde Pettersen vært sakkyndig i saken som denne barnevernstjenesten hadde brakt inn for Gulating lagmannsrett. Det var deres eneste erfaring med henne, påpeker Hessen Jacobsen.

– Når barnevernet engasjerer og betaler for en sakkyndig, bør de ikke da få velge hvem det skal være?

– Det øker faren for at det skjer en bestilling. Barnevernet ville aldri godtatt en prosess der det var privat part som både valgte sakkyndig, skrev mandat og betalte for det. Når offentlig part har denne definisjonsmakten, er det desto høyere krav til transparens og faglige begrunnelser, sier hun.

Hun mener at nemnda må utnevne sakkyndige til alle oppdrag, ikke bare de nemnda beslutter. Dersom offentlig part fortsatt kan velge bort forslag, uten begrunnelse, er man ikke i mål med en betryggende nok løsning, påpeker hun.

– Det vil fortsatt kunne medføre at kommunene kan velge bort dem de opplever som kritiske sakkyndige, uten å oppgi at det er på dette grunnlaget de gjør nettopp det, sier Hessen Jacobsen.

I en sak som gikk for nemnda i Vestland opplevde hun at barnevernstjenesten i Bergenhus-Årstad ville skifte ut den sakkyndige som ble valgt.

– Det skjedde etter at den sakkyndiges anbefalinger/rapport gikk i favør av klient, sier Hessen Jacobsen.

Hun mener det skjer en «shopping» av fagpersoner.

– Dette er umulig å oppdage, om vi ikke har sprekker som i disse sakene jeg har kjennskap til. Mange barnevernstjenester er ordentlige og ryddige, men opplevelsen med barnevernstjenesten Bergenhus-Årstad gjorde meg bekymret, sier Hessen Jacobsen.

Uthengt faggruppe: Barnevernsansatte skåner seg fra kritikk på sosiale medier: – Det som slo mot oss var massivt

– Høyst uvanlig

Rønnaug Frøiland, konstituert direktør i etat for barn og familie i Bergen er forelagt kritikken og svarer skriftlig. Hun skriver at barnevernslederne i Bergen ikke kjenner til at det er navngitte personer som de konsekvent ikke ønsker å bruke og at det er høyst uvanlig å ikke velge en sakkyndig som en privat part har ønsket.

– Dersom dette en sjelden gang skjer, så er årsakene forhold omkring habilitet, at sakkyndig ikke har kapasitet til å påta seg oppdraget, eller at kvaliteten på utredningen ikke har vært tilfredsstillende ved tidligere oppdrag, oppgir Frøiland.

– Advokatene hevder at det kan være vanskelig å få utpekt en sakkyndig som privat part foreslår.

– Barnevernslederne melder at det ikke er deres erfaring at dette er vanskelig hvis den sakkyndige ikke har hatt andre oppdrag for familien, som gjør at den sakkyndige ikke kan ta på seg et sakkyndighetsoppdrag etter barnevernsloven.

– Er det riktig at Heidi Wittrup Djup og Ragnhild Pettersen ikke er ønsket som sakkyndige i saker som Bergen kommune vil ha utredet?

– Begge har vært benyttet som sakkyndige i Bergen. Den enkelte barnevernstjeneste gjør en vurdering i hver sak når de skal hente inn sakkyndig.

– Har ingen svarteliste

Frøiland skriver at barnevernet i Bergen velger sakkyndige fra listen til Norsk psykologforening og at det ved utvelgelse også tas en gjennomgang av hvem en tidligere har brukt og som man vurderer vil kunne svare ut det gitte mandatet/oppdraget.

– Barnevernstjenesten har ikke en svarteliste, men gjør en vurdering i hver enkelt sak. Det er ikke alltid barnevernet er enige med sakkyndig sin vurdering og konklusjon, og barnevernet har et selvstendig ansvar for å gjøre vurderinger av hva som er barnets beste. I en prosess hvor sakkyndig skal forsvare arbeidet sitt i rettssystemet vil det gjerne bli stilt kritiske spørsmål.

– I en konkret sak stiller dere spørsmål til sakkyndiges nøytralitet i oppdraget. Hva slags nøytralitet kreves?

– På generelt grunnlag følges «retningslinjer for barnevernstjenestens saksbehandling 08/22» ved oppnevning av sakkyndig.

– Hva slags habilitetshensyn kan det være snakk om hvis den sakkyndige ikke får oppdrag? 

– Dette kan være at den sakkyndige tidligere har vært sakkyndig i barnefordelingssak etter barneloven. De sakkyndige er veldig oppmerksomme på dette. Det kan også være at de har hatt en behandlingsrelasjon, men også dette passer den sakkyndige på.

– Kan det handle om at den sakkyndige har gjort et oppdrag for barnevernstjenesten der man var uenige i vurderingene? 

– Dette er vi ikke kjent med.

– Hva skal til for at en sakkyndig diskvalifiserer seg fra oppdrag?

– Et eksempel fra en av tjenestene er at en sakkyndig brukte uforholdsmessig lang tid på rapporten; over ett år. Rapporten hang ikke sammen og kunne ikke legges vekt på av nemnda. Den sakkyndige hadde helsemessige utfordringer som hen ikke var åpen om. 

Ragnhild Pettersen kommenterer uttalelsene fra etatslederen slik:

- Jeg er enig i at sakkyndige som leverer dårlig kvalitet ikke skal brukes. Men det er det ingen som kan si om mine rapporter. Jeg har aldri fått underkjent en rapport av Barnesakkyndig kommisjon. Jeg har mange barnevernstjenester og advokater, også for kommunen, som kan bekrefte at jeg gjør godt arbeid.

Ragnhild Pettersen understreker at habilitet ikke står i veien for å ta saker for Bergen kommune.