Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I 2018 ba Arbeiderpartiet om at andelen ideelle plasser på barnevernsinstitusjoner skulle være på 40 prosent innen 2025.

De ville ha inn flere ideelle aktører, altså aktører som ikke har som mål å tjene penger.

Det betød at antall institusjonsplasser drevet av kommersielle aktører skulle ned.

Forslaget fikk flertall i Stortinget og ble vedtatt. Den gang var det Høyre og Fremskrittspartiet som satt i regjering.

For et år siden skrev Fontene om at målet ikke var nådd. På det tidspunktet lå andelen ideelle barnevernsplasser på 26 prosent. I dag ligger den på det samme. 

Nå er målet kvittert ut, ifølge regjeringen – til tross for at målet fortsatt ikke er nådd.

Hva skjedde?

I en spørretime på Stortinget i slutten av april forklarte barne- og familieministeren det med at vedtaket ikke lenger gjelder. Grunnen?

Helt tilbake i 2019 mente kontroll- og konstitusjonskomiteen, som skal passe på at statlige organer følger opp Stortinget vedtak, at vedtaket var fulgt opp.

Komiteen informerte om at de tok hensyn til endring i kapasiteten på institusjonene og kvitterte det ut.

Hvorfor vil Ap fjerne et mål som de selv presset Solberg-regjeringen til å innføre?

Uoversiktlige konsekvenser

I en epost til Fontene skriver Barne- og familiedepartementet at regjeringen ønsker et langsiktig og betydelig innslag av ideelle aktører i institusjonsbarnevernet.

«Samtidig er vurdering at en ny innføring av et vedtak om en viss andel ideelle, vil ha betydelige og uoversiktlige konsekvenser for Bufetats evne til å ivareta bistandsplikten og for kostnadene».

Departementet mener det vil være svært dramatisk å gjennomføre et slikt vedtak parallelt med alt annet som pågår på institusjonsområdet.

Barne- og familieminister, Lene Vågslid, sa i spørretimen at det fører med seg en risiko å skulle sette et nytt prosentmål. Dette fordi det ikke er klart hvordan de ideelle vil klare å levere på kapasiteten og den geografiske spredningen som trengs.

I en epost til Fontene bekrefter departementet at det ikke eksisterer noe prosentmål lenger.

Ikke i nærheten

Rødt-politiker Remi Sølvberg synes det er trist at vedtaket er kvittert ut. 

– Et tydelig flertall i Stortinget sier at vi ønsker et måltall på 40 prosent og så er vi ikke er i nærheten av å treffe det.

Remi Sølvberg fra Rødt etterlyser målet om 40 prosent ideelle aktører i barnevernet.

Morten Hansen

Han ser ikke den samme risikoen som Vågslid sikter til:

– Jeg mener Stortinget må kunne ha en ambisjon. Man vet ikke alltid hvordan et marked klarer seg, men politikken må være klar uavhengig av det.

Mye større plass

Da kontroll- og konstitusjonskomiteen i 2019 kvitterte ut vedtaket, ba de likevel regjeringen om å holde Stortinget oppdatert på utviklingen videre.

Sølvberg mener ikke de er blitt oppdatert på Stortinget.

– Regjeringen ønsker et langsiktig og betydelig innslag av ideelle aktører i institusjonsbarnevernet. Er ikke det betryggende?

– Det er godt å vite at de ideelle skal ha en plass, det har de også i dag. Men Stortinget sa klart ifra at de skulle ha en mye større plass. Bakgrunnen er at vi ikke har kontroll på utgiftene med de kommersielle.

– Det er store utfordringer med kapasiteten på institusjoner i dag. Er det ikke viktigere at barn og unge får institusjonsplassen de trenger enn hvilken aktør som står bak?

– Jeg mener ikke det er likegyldig. Har vi en større andel ideelle og statlige aktører, vil vi kunne hjelpe flere barn. Da vet vi at pengene går til det vi vil trenge til enhver tid.

– En viktig rolle

Barne- og familiedepartementet understreker at barn som ikke kan bo hjemme og trenger opphold på barnevernsinstitusjon, skal få en god og tilpasset institusjonsplass når de trenger det.

«De ideelle leverandørene har en viktig rolle i å sikre kapasiteten i tilbudet, og dette er formidlet både i styringen av Bufdir, som anskaffer plassene, og direkte i dialogen med de ideelle aktørene», skriver departementet.

Videre opplyser de om at institusjonstilbudet gradvis skal omstilles til mer fleksible institusjoner. Disse skal bedre ivareta barn med ulike behov.

«Vi skal ha høyere kapasitet, flere langsiktige avtaler og en reduksjon i omfanget av enkeltkjøp. Dette vil gi grunnlag for et godt faglig samarbeid med aktørene om utviklingen av tilbudet», skriver departementet.