Barn som begår alvorlig kriminalitet: – Disse barna fortjener ikke en lettvint debatt
Ekspertgruppe vil bruke en halv milliard kroner og gi barnevernet en tydeligere rolle for å få de yngste ut av kriminalitet.
– Våre tiltak vil koste ca. en halv milliard, det er en tjuendedels fregatt. Og det er veldig dyrt å ikke se disse barna, sa Knut Storberget da han la fram ekspertgruppas tiltak.
Cornelius Poppe/NTB
Saken oppsummert
solfrid.rod@lomedia.no
Ungdomskriminaliteten er ikke historisk høy, men økningen er bratt blant de unge under 15 år.
Det bekymrer ekspertgruppa som torsdag la fram sine forslag til tiltak i rapporten De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt.
Knut Storberget, statsforvalter i Innlandet og tidligere justisminister for Arbeiderpartiet, har ledet ekspertgruppa.
– Våre tiltak vil koste cirka en halv milliard, det er en tjuendedels fregatt. Og det er veldig dyrt å ikke se disse barna, sa Storberget.
– Triste liv
Han understreker at det er svært få barn som er gjenstand for ekspertgruppas arbeid, de som har begått alvorlig og/eller gjentakende kriminalitet.
– Disse barna fortjener ikke en lettvint debatt om strengere straff, en rent strafferettslig tilnærming er fånyttes, mener Storberget.
Det finnes ingen quick fix, men det er politisk mulig å hjelpe denne lille gruppa med barn hvis man baserer seg på kunnskap om hvem de er og hva de strever med, mener Storberget.
– Gutter med innvandrerbakgrunn er overrepresentert. De har typisk vokst opp i utrygge nærmiljøer. Mange er selv utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep. De har ganske triste liv, sa Storberget på pressekonferansen.
Gul vest til barnevernet
Et annet fellestrekk er at flere hjelpeinstanser har vært inne i bildet med flere ulike tiltak, men at disse ikke har vært godt nok samordnet. Ekspertgruppa vil bygge videre på tjenester og tiltak som allerede finnes. De gir politikerne i oppgave å utvikle barnevern, psykisk helse og justissektoren slik at ulike tiltak spiller bedre sammen.
– Barnevernstjenesten skal ha den gule vesten på, vi mener det er denne tjenesten som skal koordinere samarbeidet mellom ulike instanser, sa Storberget.
Han understreker at det krever at barnevernstjenesten får mer ressurser og mer kompetanse.
Ekspertgruppa foreslår
• Gul vest-rolle: Barnevernstjenesten skal koordinere samarbeidet om barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Barnevernstjenesten styrkes i rollen med økte stillingsressurser og opplæring i samarbeidsledelse fra statsforvalter.
• Rød knapp-samarbeid: En ny regional samarbeidsstruktur for politiet, barnevernstjenesten, Bufetat/Barne- og familieetaten (BFE) og spesialisthelsetjenesten i saker med akutt og alvorlig bekymring for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.
• Utrede endringer i reglene om taushetsplikt og informasjonsdeling.
• Utvide tilbudet om MST (Multisystemisk Terapi).
• Utvikle multisystemiske tiltak som treffer flere barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.
• Økt utbredelse av voldsspesifikk behandling til barn.
• Etablere trygghetsprogrammet for fornærmede barn i alle politidistrikt.
• Utvidet bruk av gjenopprettende prosess i U15-saker.
• Lokale hurtigspor i U18-saker over hele landet.
• Økonomisk støtte til mentorordninger for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.
• Pilotere tre barnevernsinstitusjoner for barn i høy risiko.
• Pilotere minst to lavsikkerhetsplasser for barn i Ungdomsenhet vest.
• Opprette tre regionale tjenestetilbud i sikkerhetspsykiatrien som er tilpasset barn.
• Endringer i barnevernsloven som skal bidra til at barn som bor på institusjon får bedre og mer individuelt tilpasset hjelp og beskyttelse. Barnets behov skal i større grad være styrende for om det skal være et institusjonsopphold, lengden på oppholdet og for hvilke begrensninger og inngrep som kan benyttes overfor barnet.
Kilde: De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt
De aller fleste unge som begår kriminalitet skal hjelpes i hjemmet, og ekspertgruppa foreslår å bredde ut hjelpetiltak som ikke bare retter seg mot barnet, men mot hele familien. Multisystemisk terapi (MST), voldsspesifikk behandling og rusbehandling nevnes spesielt.
Foreslår piloter
For noen ytterst få vil det, ifølge ekspertgruppa, være behov for institusjonsopphold eller fengsel. De foreslår å opprette tre barnevernsinstitusjoner for barn i høy risiko, i nærheten av Oslo, Trondheim og Bergen. Institusjonene vil ha adgang til inngrep i barnets bevegelsesfrihet. En slik pilot er allerede åpnet.
I tillegg vil gruppa ha noen få døgnplasser for ungdom i sikkerhetspsykiatrien og pilotprosjekter med lavsikkerhetsfengselsplasser i ungdomsenhetene.
Storberget understreket flere ganger at det er ytterst få barn som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet, og som denne ekspertgruppa har konsentrert seg om. Samtidig som disse må få en bedre og mer sammenhengende hjelp enn i dag, må det jobbes bedre med forebygging, mener han.
– Tidlig innsats er helt avgjørende. Det er ikke mulig å reparerer oss helt og fullt ut av dette. Vi må jobbe langs to spor samtidig, understreker Storberget.
Han mener det er et viktig signal at tre statsråder tok imot ekspertgruppas forslag; justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen, barne- og familieminister Lene Vågslid og kommunal- og regionalminister Kjersti Stenseng.
Dissens i gruppa
Ekspertgruppa har en dissens. Merete Havre, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, skriver i rapporten at hun ikke kan stille seg bak flertallets forslag «verken når det gjelder tittel som er valgt, mandatforståelsen, problemforståelsen, situasjonsforståelsen, eller forslag til tiltak».
Havre mener at flertallets forslag opprettholder og forsterker menneskerettslig problematiske sider ved barnevernsloven, at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig og at tiltakene er preget av å skulle verne samfunnet heller enn å hjelpe barna.
FO: – Positive signaler
Ole Henrik Kråkenes i FOs politiske ledelse er positiv til signalene om å videreutvikle eksisterende systemer og tiltak framfor å foreslå mye nytt. Han er fornøyd med at barnevernet foreslås en tydeligere rolle i å koordinere tiltak fra ulike sektorer, men understreker at det forutsetter økte ressurser.
– Vi ser fram til å sette oss mer inn i detaljene. Her er det flere positive signal, men også ting vi må forstå bedre hva innebærer. Det skal vi bruke tid på fremover, sier Kråkenes.
Ole Henrik Kråkenes er barnevernspedagog og sitter i FOs politiske ledelse.
Skjalg Bøhmer Vold
Han er mer skeptisk til å utvide ungdomsenhetene. Her har det allerede skjedd en utvidelse av antall plasser uten at det har vært noen grundig debatt, mener Kråkenes.
– Hva mener FO om de forsterkede institusjonene?
– I den grad det skal testes ut noe nytt, er vi glade for at det gjøres i form av piloter. Det må også gjøres i sammenheng med pågående utvikling på institusjonsfeltet.
– Hva med dissensen fra Merete Havre?
– Merete Havre sine perspektiver på barnevern har vi ofte vært på linje med. Bakgrunner for og detaljene i hennes dissens må vi likevel bruke noe mer tid på å sette oss inn i, avslutter Kråkenes.
