Solfrid Rød" />
I tillegg til nedsettende kommentarer fra andre, forteller mange etterlatte om selvstigma og skyldfølelse etter narkotikarelatert død, sier Lillian Bruland Selseng.

I tillegg til nedsettende kommentarer fra andre, forteller mange etterlatte om selvstigma og skyldfølelse etter narkotikarelatert død, sier Lillian Bruland Selseng.

Hanna Skotheim

Etterlatte etter narkotikarelaterte dødsfall:

Den stille sorgen: «Hun var jo bare en junkie»

Nær halvparten av de etterlatte etter narkotikarelaterte dødsfall har opplevd nedsettende kommentarer.


08.01.2022
12:15
01.02.2022 14:41

solfrid.rod@lomedia.no

Andre forteller om en stille sorg, om blomstene som ikke kommer og kondolansene som uteblir.

– Sorg og stigma er en farlig kombinasjon, sier forsker Lillian Bruland Selseng.

– Jeg har jobbet på rusfeltet i mange år, både som praktiker og forsker. Så stigma er ikke ukjent for meg. Men jeg ble slått over hvor kraftig og farlig det er og hvor sterkt det påvirker etterlatte etter narkotikarelatert død, sier Selseng.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet og en av prosjektlederne i END (Etterlatte ved narkotikarelatert død). Det er et stort nasjonalt forskningsprosjekt som startet på Høgskolen på Vestlandet i 2017.

Hvert år dør rundt 300 mennesker i Norge som følge av narkotikabruk. Likevel er det forsket lite på de etterlattes situasjon, både her i landet og internasjonalt. END-prosjektet beskrives som nybrottsarbeid med potensial til å forbedre helse- og sosialtjenestenes hjelp til etterlatte.

Uteseksjonen i Oslo: – Noen ganger er vi de eneste som er i begravelsen. Det er ganske trist

Stille sorg

Sorg er en vesentlig kilde til både sosiale problemer og helseproblemer, ifølge forskning. Når døden kommer brått og uventet og sorgen er lite anerkjent eller stigmatisert, øker risikoen for vedvarende problemer, påpeker Selseng.

Noen av dem som mister sine kjære på grunn av rus, opplever en stillhet som legger stein til byrden. De forteller forskerne om blomstene som ikke kommer og kondolansene som uteblir. En skolejente forteller at det var minnestund da en elev mistet broren sin i en ulykke. Da hennes egen bror seinere døde av en overdose, var det ingen markering på skolen.

«Bare en junkie»

Andre etterlatte opplever at deres nære bli omtalt med generaliserende og stigmatiserende karakteristikker. Det brukes negative merkelapper som junkie, kriminell, narkoman og egoistisk.

– Noen har fått kommentarer som at «hun/han var bare en narkoman og hadde ikke noe liv». Andre kommentarer anklager den døde og formidler at døden var selvvalgt og selvforskyldt; «det var et valg hun tok» eller «slik man reder ligger man».

En annen type kommentarer er kanskje ment som omsorg, men oppfattes ikke slik. Det kan være utsagn om at det nok var best at det gikk som det gikk, underforstått at det livet ikke var verdt å leve.

– Kommentarene er basert på myter og forestillinger om rusavhengige som «de andre», personer med egenskaper som forklarer rusbruken. De vitner om resignasjon, det ligger under at det ikke finnes noen vei ut av rusen. Det er ikke kunnskapsbasert, sier Selseng.

Erfaringskonsulent: Morten (39) har vært kriminell og rusmisbruker – det gjorde han helt perfekt for jobben i Nav

Forlenget sorg

I tillegg til nedsettende kommentarer fra andre, forteller mange etterlatte om selvstigma og skyldfølelse. De tror at andre tenker «hva er det egentlig med dere i den familien?».

Usikkerheten på andre mennesker kombinert med erfarte kommentarer både før og etter dødsfallet gjør at mange trekker seg tilbake. Dermed mister de den sosiale støtten som er så viktig i alle sorgprosesser. Da øker faren for ikke å komme videre i sorgarbeidet, advarer Selseng.

Forlenget sorg kaller forskerne dette.

– Det er en komplikasjon som kan forebygges gjennom sosial støtte fra naboer, kolleger og lokalsamfunn. Det er vi ganske gode på i Norge, selv om vi synes død og sorg er vanskelig. Men det virker som vi er mer passive når dødsfallet er rusrelatert.

– Etterlatte etter selvmord forteller at folk unngår dem. Er det litt det samme her?

– På selvmordsfeltet opplever jeg at vi som samfunn har klart å bevege oss i retning av større åpenhet og mer empati. Vi må gå de samme skrittene på rusfeltet, sier Selseng.

– Jeg har jobbet på rusfeltet i mange år, både som praktiker og forsker. Så stigma er ikke ukjent for meg. Men jeg ble slått over hvor kraftig og farlig det er og hvor sterkt det påvirker etterlatte etter narkotikarelatert død, sier Lillian Bruland Selseng.

– Jeg har jobbet på rusfeltet i mange år, både som praktiker og forsker. Så stigma er ikke ukjent for meg. Men jeg ble slått over hvor kraftig og farlig det er og hvor sterkt det påvirker etterlatte etter narkotikarelatert død, sier Lillian Bruland Selseng.

Hanna Skotheim

Anbefaler endring

Forskerne ser også på hvordan etterlatte etter narkotikarelaterte dødsfall opplever hjelpeapparatet. Her har Norge et godt utgangspunkt, mener Selseng. Hun viser til kommunale beredskapsplaner, kriseteam og en nasjonal veileder om psykososial støtte ved sorg og krise. Likevel tyder mye på at hjelpen ikke treffer så godt som den burde.

Forskerne er opptatt av at prosjektet skal føre til endring, og har etterlatte med som medforskere. Deres foreløpige anbefalinger til politikerne er at hjelpen må gå ut til alle. De fleste vil ikke selv klare å be om hjelp, så hjelpeapparatet må aktivt oppsøke etterlatte.

– Videre ønsker de at hjelpen er respektfull, kompetent og bredspektret, altså at den tar utgangspunkt i folks ulike behov.

– Finner dere stigmatiserende holdninger også i hjelpeapparatet?

– Vi finner lite av det i vår stigmaanalyse, men de etterlatte er sårbare for slike holdninger, og de kjenner på den utsattheten, sier forskeren.

Ser på utdanningene

Erfaringskonsulentene i prosjektgruppa har spilt en viktig rolle gjennom hele prosessen, fra intervjuguide og rekruttering av informanter til analyse og formidling. END samler praktikere og etterlatte til en årlig konferanse, og utgir en podkast med ny episode hver måned.

Som et ledd i END er det startet en forskningssirkel, en gruppe bestående av forskere, etterlatte, representanter for frivillige organisasjoner og to kommuner, samt ansatte på helse- og sosialfagutdanninger. De skal se på hvordan ny kunnskap kan tas i bruk på sine ulike områder. For utdanningenes representanter er et sentralt spørsmål hva framtidas sosionomer og vernepleiere skal lære om det å miste noen på grunn av rus.

– Er utdanningene for dårlig på dette?

– Det er noe av det vi skal diskutere. Det er viktig at studentene får kunnskap om sorg som kilde til helse- og sosiale utfordringer, om hvordan man møter mennesker i krise, om hva som finnes av tilbud, og om stigma, sier Selseng.

Fikk du med deg denne? Ingeniør Alf Egil (58) brukte jobbreisene til rus. Slik fungerer avhengigheten

– Et viktig fagfelt

Hun understreker at rusfeltet er et veldig viktig fagfelt for sosialt arbeid, og skulle ønske at rusrelaterte problemstillinger fikk mer oppmerksomhet på sosialfaglige konferanser og i tidsskriftene.

– Det er positivt at helserelaterte problemstillinger kommer fram, at rusavhengige har fått pasientrettigheter og legemiddelassistert rehabilitering. Men det må komme i tillegg til det sosialfaglige, ikke i stedet for. Det handler om dårlige levekår, utenforskap, manglende tilhørighet og alt vi er opptatt av innenfor sosialfaget, sier Selseng.

Hun er sosionom og har doktorgrad i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Før hun gikk til forskningen, jobbet hun tett på mennesker med rusproblemer i et kollektiv.

– Jeg har opplevd å miste folk jeg var glad i, og jeg har selv erfart å ikke klare å følge opp etterlatte så godt som jeg burde. Jeg møter igjen mine egen refleksjoner i forskningen, sier hun.

END-prosjektet

Ble startet av professor emerita Kari Dyregrov. Ledes nå av Lillian Bruland Selseng og Kristine Berg Titlestad, begge fra Høgskolen på Vestlandet.

Prosjektet skal:

• Utvikle ny kunnskap om konsekvensene av narkotikarelaterte dødsfall for etterlatte.

• Utvikle ny kunnskap om helse- og sosialtjenestenes innsats overfor etterlatte.

• Foreslå nye handlingsalternativer og tiltak for å bedre etterlattes helse og livskvalitet.

• Bidra til samfunnets diskurs om ruspolitiske spørsmål og redusere stigma.

08.01.2022
12:15
01.02.2022 14:41

END-prosjektet

Ble startet av professor emerita Kari Dyregrov. Ledes nå av Lillian Bruland Selseng og Kristine Berg Titlestad, begge fra Høgskolen på Vestlandet.

Prosjektet skal:

• Utvikle ny kunnskap om konsekvensene av narkotikarelaterte dødsfall for etterlatte.

• Utvikle ny kunnskap om helse- og sosialtjenestenes innsats overfor etterlatte.

• Foreslå nye handlingsalternativer og tiltak for å bedre etterlattes helse og livskvalitet.

• Bidra til samfunnets diskurs om ruspolitiske spørsmål og redusere stigma.




Mest lest

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerne Rita og Morten mister tilleggspensjonen AFP: – Dette er så bittert

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

Jan-Erik Østlie

Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Simen Aker Grimsrud

Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

Privat

Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

NTB

61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt

Kommentar

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Tormod Ytrehus

Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Flytter fra rottene i Postgirobygget – de har til og med fått navn

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler  seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

Ole Dag Kvamme

Nadija går postruta med skuddsikker vest

Gorm Kallestad / NTB

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene


Flere saker