Solfrid Rød" />
I tillegg til nedsettende kommentarer fra andre, forteller mange etterlatte om selvstigma og skyldfølelse etter narkotikarelatert død, sier Lillian Bruland Selseng.

I tillegg til nedsettende kommentarer fra andre, forteller mange etterlatte om selvstigma og skyldfølelse etter narkotikarelatert død, sier Lillian Bruland Selseng.

Hanna Skotheim

Etterlatte etter narkotikarelaterte dødsfall:

Den stille sorgen: «Hun var jo bare en junkie»

Nær halvparten av de etterlatte etter narkotikarelaterte dødsfall har opplevd nedsettende kommentarer.



08.01.2022
12:15
01.02.2022 14:41

solfrid.rod@lomedia.no

Andre forteller om en stille sorg, om blomstene som ikke kommer og kondolansene som uteblir.

– Sorg og stigma er en farlig kombinasjon, sier forsker Lillian Bruland Selseng.

– Jeg har jobbet på rusfeltet i mange år, både som praktiker og forsker. Så stigma er ikke ukjent for meg. Men jeg ble slått over hvor kraftig og farlig det er og hvor sterkt det påvirker etterlatte etter narkotikarelatert død, sier Selseng.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet og en av prosjektlederne i END (Etterlatte ved narkotikarelatert død). Det er et stort nasjonalt forskningsprosjekt som startet på Høgskolen på Vestlandet i 2017.

Hvert år dør rundt 300 mennesker i Norge som følge av narkotikabruk. Likevel er det forsket lite på de etterlattes situasjon, både her i landet og internasjonalt. END-prosjektet beskrives som nybrottsarbeid med potensial til å forbedre helse- og sosialtjenestenes hjelp til etterlatte.

Uteseksjonen i Oslo: – Noen ganger er vi de eneste som er i begravelsen. Det er ganske trist

Stille sorg

Sorg er en vesentlig kilde til både sosiale problemer og helseproblemer, ifølge forskning. Når døden kommer brått og uventet og sorgen er lite anerkjent eller stigmatisert, øker risikoen for vedvarende problemer, påpeker Selseng.

Noen av dem som mister sine kjære på grunn av rus, opplever en stillhet som legger stein til byrden. De forteller forskerne om blomstene som ikke kommer og kondolansene som uteblir. En skolejente forteller at det var minnestund da en elev mistet broren sin i en ulykke. Da hennes egen bror seinere døde av en overdose, var det ingen markering på skolen.

«Bare en junkie»

Andre etterlatte opplever at deres nære bli omtalt med generaliserende og stigmatiserende karakteristikker. Det brukes negative merkelapper som junkie, kriminell, narkoman og egoistisk.

– Noen har fått kommentarer som at «hun/han var bare en narkoman og hadde ikke noe liv». Andre kommentarer anklager den døde og formidler at døden var selvvalgt og selvforskyldt; «det var et valg hun tok» eller «slik man reder ligger man».

En annen type kommentarer er kanskje ment som omsorg, men oppfattes ikke slik. Det kan være utsagn om at det nok var best at det gikk som det gikk, underforstått at det livet ikke var verdt å leve.

– Kommentarene er basert på myter og forestillinger om rusavhengige som «de andre», personer med egenskaper som forklarer rusbruken. De vitner om resignasjon, det ligger under at det ikke finnes noen vei ut av rusen. Det er ikke kunnskapsbasert, sier Selseng.

Erfaringskonsulent: Morten (39) har vært kriminell og rusmisbruker – det gjorde han helt perfekt for jobben i Nav

Forlenget sorg

I tillegg til nedsettende kommentarer fra andre, forteller mange etterlatte om selvstigma og skyldfølelse. De tror at andre tenker «hva er det egentlig med dere i den familien?».

Usikkerheten på andre mennesker kombinert med erfarte kommentarer både før og etter dødsfallet gjør at mange trekker seg tilbake. Dermed mister de den sosiale støtten som er så viktig i alle sorgprosesser. Da øker faren for ikke å komme videre i sorgarbeidet, advarer Selseng.

Forlenget sorg kaller forskerne dette.

– Det er en komplikasjon som kan forebygges gjennom sosial støtte fra naboer, kolleger og lokalsamfunn. Det er vi ganske gode på i Norge, selv om vi synes død og sorg er vanskelig. Men det virker som vi er mer passive når dødsfallet er rusrelatert.

– Etterlatte etter selvmord forteller at folk unngår dem. Er det litt det samme her?

– På selvmordsfeltet opplever jeg at vi som samfunn har klart å bevege oss i retning av større åpenhet og mer empati. Vi må gå de samme skrittene på rusfeltet, sier Selseng.

– Jeg har jobbet på rusfeltet i mange år, både som praktiker og forsker. Så stigma er ikke ukjent for meg. Men jeg ble slått over hvor kraftig og farlig det er og hvor sterkt det påvirker etterlatte etter narkotikarelatert død, sier Lillian Bruland Selseng.

– Jeg har jobbet på rusfeltet i mange år, både som praktiker og forsker. Så stigma er ikke ukjent for meg. Men jeg ble slått over hvor kraftig og farlig det er og hvor sterkt det påvirker etterlatte etter narkotikarelatert død, sier Lillian Bruland Selseng.

Hanna Skotheim

Anbefaler endring

Forskerne ser også på hvordan etterlatte etter narkotikarelaterte dødsfall opplever hjelpeapparatet. Her har Norge et godt utgangspunkt, mener Selseng. Hun viser til kommunale beredskapsplaner, kriseteam og en nasjonal veileder om psykososial støtte ved sorg og krise. Likevel tyder mye på at hjelpen ikke treffer så godt som den burde.

Forskerne er opptatt av at prosjektet skal føre til endring, og har etterlatte med som medforskere. Deres foreløpige anbefalinger til politikerne er at hjelpen må gå ut til alle. De fleste vil ikke selv klare å be om hjelp, så hjelpeapparatet må aktivt oppsøke etterlatte.

– Videre ønsker de at hjelpen er respektfull, kompetent og bredspektret, altså at den tar utgangspunkt i folks ulike behov.

– Finner dere stigmatiserende holdninger også i hjelpeapparatet?

– Vi finner lite av det i vår stigmaanalyse, men de etterlatte er sårbare for slike holdninger, og de kjenner på den utsattheten, sier forskeren.

Ser på utdanningene

Erfaringskonsulentene i prosjektgruppa har spilt en viktig rolle gjennom hele prosessen, fra intervjuguide og rekruttering av informanter til analyse og formidling. END samler praktikere og etterlatte til en årlig konferanse, og utgir en podkast med ny episode hver måned.

Som et ledd i END er det startet en forskningssirkel, en gruppe bestående av forskere, etterlatte, representanter for frivillige organisasjoner og to kommuner, samt ansatte på helse- og sosialfagutdanninger. De skal se på hvordan ny kunnskap kan tas i bruk på sine ulike områder. For utdanningenes representanter er et sentralt spørsmål hva framtidas sosionomer og vernepleiere skal lære om det å miste noen på grunn av rus.

– Er utdanningene for dårlig på dette?

– Det er noe av det vi skal diskutere. Det er viktig at studentene får kunnskap om sorg som kilde til helse- og sosiale utfordringer, om hvordan man møter mennesker i krise, om hva som finnes av tilbud, og om stigma, sier Selseng.

Fikk du med deg denne? Ingeniør Alf Egil (58) brukte jobbreisene til rus. Slik fungerer avhengigheten

– Et viktig fagfelt

Hun understreker at rusfeltet er et veldig viktig fagfelt for sosialt arbeid, og skulle ønske at rusrelaterte problemstillinger fikk mer oppmerksomhet på sosialfaglige konferanser og i tidsskriftene.

– Det er positivt at helserelaterte problemstillinger kommer fram, at rusavhengige har fått pasientrettigheter og legemiddelassistert rehabilitering. Men det må komme i tillegg til det sosialfaglige, ikke i stedet for. Det handler om dårlige levekår, utenforskap, manglende tilhørighet og alt vi er opptatt av innenfor sosialfaget, sier Selseng.

Hun er sosionom og har doktorgrad i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Før hun gikk til forskningen, jobbet hun tett på mennesker med rusproblemer i et kollektiv.

– Jeg har opplevd å miste folk jeg var glad i, og jeg har selv erfart å ikke klare å følge opp etterlatte så godt som jeg burde. Jeg møter igjen mine egen refleksjoner i forskningen, sier hun.

END-prosjektet

Ble startet av professor emerita Kari Dyregrov. Ledes nå av Lillian Bruland Selseng og Kristine Berg Titlestad, begge fra Høgskolen på Vestlandet.

Prosjektet skal:

• Utvikle ny kunnskap om konsekvensene av narkotikarelaterte dødsfall for etterlatte.

• Utvikle ny kunnskap om helse- og sosialtjenestenes innsats overfor etterlatte.

• Foreslå nye handlingsalternativer og tiltak for å bedre etterlattes helse og livskvalitet.

• Bidra til samfunnets diskurs om ruspolitiske spørsmål og redusere stigma.

08.01.2022
12:15
01.02.2022 14:41



Mest lest

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

Hanna Skotheim

Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Jan-Erik Østlie

Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

Ole Palmstrøm

Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

Eirik Dahl Viggen

«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Anne Myklebust Odland

Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til

SJÅFÆR: Rebecca Husom (22) er Norges yngste yrkessjåfør, og anbefaler varmt å velge denne veien.

SJÅFÆR: Rebecca Husom (22) er Norges yngste yrkessjåfør, og anbefaler varmt å velge denne veien.

Alf Ragnar Olsen

Rebecca (22) er en av Norges yngste yrkessjåfører. Her er hennes melding til jenter som vurderer yrket

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Jan Kåre Ness

Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022

– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.

– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.

Hanna Skotheim

Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Colourbox

Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar

Per Flakstad

Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Simen Aker Grimsrud

Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil

Ole Palmstrøm

Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn

SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.

SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

Ylva Seiff Berge

Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Erlend Angelo

Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten

ERFAREN:  – Få deg fast jobb og bli medlem av en fagforening, råder det fortsatt stolte medlemmet av Handel og Kontor.

ERFAREN: – Få deg fast jobb og bli medlem av en fagforening, råder det fortsatt stolte medlemmet av Handel og Kontor.

Brian Cliff Olguin

Torbjørn (92) har vært fagorganisert i snart 70 år. Her er hans beste råd

North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.

North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.

Statnett

Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet

Brian Cliff Olguin

Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund

Alf Ragnar Olsen

Oslo rammes først hvis det blir streik i staten

Aldri har nordmenn fått mer i bonus. Fra 2020 til 2021 økte bonusutbetalingene med 6,1 milliarder kroner.

Aldri har nordmenn fått mer i bonus. Fra 2020 til 2021 økte bonusutbetalingene med 6,1 milliarder kroner.

Brian Cliff Olguin

Ikke alle bonuser virker, advarer forsker. Her er noen tabber


Flere saker