JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sykefravær

Denne barnevernstjenesten har nesten ikke sykefravær. Her er hemmeligheten

Som leder har Tone Risvoll Kvernes aldri vært redd for å ta tøffe samtaler med ansatte.
Tone Risvoll Kvernes og Hanne Thorberg har ledet Kongsberg barnevernstjeneste sammen i flere år.

Tone Risvoll Kvernes og Hanne Thorberg har ledet Kongsberg barnevernstjeneste sammen i flere år.

Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– De ansatte må tåle at jeg er ærlig, sier hun.

Tone Risvoll Kvernes har vært barnevernsleder i Kongsberg i ti år. Hun har ledet en arbeidsplass med 25 ansatte som har bemerkelsesverdig lavt sykefravær.

I fjor var sykefraværet på 3,6 prosent. Så langt i år er det på 2 prosent. Til sammenligning var gjennomsnittet for sykefravær i kommunalt barnevern på nesten 11 prosent i fjor.

Nylig kunne SSB fortelle at sykefraværet er det høyeste på 15 år.

Hva kan andre lære av barnevernstjenesten i Kongsberg? Se tipsene lenger ned i saken.

Tone Risvoll Kvernes forteller at hun går langt i å tilrettelegge for sine ansatte, dersom det dukker opp sykdom eller andre utfordringer i livet.

– De ansatte er kapitalen min. Hvis de ikke er der, har jeg ingen til å utføre jobben, sier hun.

Det har ikke alltid vært rosenrødt i Kongsberg. Da Kvernes ble leder for ti år siden, banket personalsjefen på kontordøra.

– Han sa: Velkommen som leder, er du klar over at du har 24 prosent fravær? At én av fire ansatte til enhver tid ikke er på jobb.

Les også: Siri kunne vært ufør, men jobber for fullt: – Jeg ble lytta til

Kartla alle ansatte

Hun måtte ta tak. Den ferske barnevernslederen bestemte seg for å snakke om fraværet. Hun printet ut årskalendere og fargela dagene ansatte hadde vært borte.

– Så spurte jeg hver av dem: Du har 100 prosent portefølje, men er bare så mange dager på jobb. Hvordan skal vi få til det?

– Hvordan ble det mottatt?

– Veldig dårlig! Det var ikke en umiddelbar suksess. Skulle det plutselig ikke være lov å være syk lenger? Men jeg mener det var visuelt nyttig.

Tone Risvoll Kvernes har i mange år jobbet som barnevernsleder i Kongsberg.

Tone Risvoll Kvernes har i mange år jobbet som barnevernsleder i Kongsberg.

Simen Aker Grimsrud

Kvernes begynte å snakke om fravær i alle sammenhenger på jobb. De ansatte skulle i hvert fall ikke si at de ikke visste noe om det. Etter å ha kartlagt fraværet, startet hun med systematisk oppfølging av dem det gjaldt.

– Det var ikke noe hyggelig, men helt nødvendig. Det var som en tiltaksplan for barnevernsklienter som jeg hadde for mine ansatte, forteller hun.

Tydelig og forutsigbar

Tone Risvoll Kvernes mener barnevernsledere har en fordel i møter med ansatte. De er vant til å ha vanskelige samtaler og ta tøffe avgjørelser.

– Som barnevernsleder har du tatt unger fra folk. Jeg har ingen forståelse for barnevernsledere som ikke tør å ta tak i sykefravær på jobb. Våre ansatte må tåle at vi er ærlige. Spør om det du lurer på: «tror du arbeidskapasiteten din alltid kommer til å være så lav»?

Hun mener man som leder ikke skal behandle barnevernsansatte som porselen fordi de har en tøff jobb.

– Det er ingen god forventning å ha på seg. De har selv valgt jobben og klientgruppa. Det er dette de har lyst til å tjene penger på. Da må du forvente at du kan ta opp ting med dem. De må tåle ledelse på lik linje med andre, mener Kvernes.

Det kan høres tøft ut. Men det fungerer så lenge det oppleves rettferdig, ifølge barnevernslederen.

Kvernes mener forutsigbarhet i lederstil er viktig for å oppnå lavt sykefravær.

– Alle må bli møtt på mer eller mindre samme måte, selv om det er individuelle behov.

Selv om hun tilrettelegger for de ansatte, kommer ikke tilliten uten krav.

– Vi har oppfølgingsmøter og skriver referater. Transparens er viktig, sier Kvernes.

7 tips for å få ned sykefraværet

Kartlegg sykefraværet hos den enkelte, og snakk med dem som er mye borte.

Som leder må du lete etter mønster hos enkelte, eller finne ut om det er en kultur på arbeidsplassen for å være borte fra jobb. Så kan du ta tak i det.

Det er lett å ta opp sykefravær i plenum, men så gjelder det kanskje bare noen få. Da må du ta det med dem, ikke alle.

Vær fleksibel med tilrettelegging. Hva skal til for at den ansatte kan være litt på jobb?

Skape en kultur for at det ikke er de ansattes saker, men barnevernets. Da slipper de å føle på et like stort ansvar.

Veiledning av ansatte og ledere, både internt og eksternt. Viktig å gjøre det over lang tid.

Sørg for en flat lønnsstruktur. Da blir det mindre gnisninger.

Kilde: Kongsberg barnevernstjeneste

Ekspert: Dette er en god leder

Benedicte Langseth-Eide er ikke i tvil om at god ledelse er en nøkkel for å få ned sykefraværet.

– Det er den mest lavthengende frukten som overses i debatten om sykefravær, sier eksperten på sykefravær og ledelse.

Langseth-Eide er psykolog og har en doktorgrad i organisasjonspsykologi. Hun hjelper private bedrifter og offentlige etater med å få ned sykefraværet.

– Et konservativt anslag er at 40 prosent av fraværet kan påvirkes av leder. Det kan være problemer på jobb eller i privatlivet, sier Langseth-Eide.

Hun mener en god leder viser støtte, tilrettelegger og tar tak hvis det oppstår konflikter.

– Du må tørre å ta tak i vanskelige saker. Hvis noen ikke gjør jobben sin eller sprer dårlig stemning, må du som leder snakke med de medarbeiderne.

– Hva er den største feilen ledere gjør?

– Det er for få ledere som tar tak i ting. I Norge er det slik at det ofte får skure og gå. Da er det bedre å gjøre noe, og heller gjøre feil og lære av det, mener Langseth-Eide.

Gode intensjoner

Hun opplever at mange ledere i kommunene og offentlig sektor har for dårlig lederkompetanse.

Ifølge Langseth-Eide rekrutteres mange ledere i kommunal forvaltning ved at de løftes opp fordi de er gode på fag og har lang ansiennitet.

– Men for å være leder, må du være god på ledelse. Det fascinerer meg litt, sier Langseth-Eide.

– Er det for mange dårligere ledere i offentlig sektor?

– Jeg tror de aller fleste har gode intensjoner, men de blir ikke hjulpet til å bli gode ledere. De får ikke kompetansen eller tiden de trenger til å drive ledelse.

Langseth-Eide mener også det ikke stilles nok krav til ledere.

– Hvis en leder er dårlig, får det ikke konsekvenser. Kanskje blir lederen omplassert til et annet sted.

Lik lønn for alle

June Ødegård er hovedtillitsvalgt i Kongsberg kommune og ansatt i barnevernstjenesten. Hun mener ledelsens jobb skal ha en stor del av æren for at sykefraværet er lavt.

– Ledelsen gir oss tillit, men stiller også krav. Det hadde blitt synlig hvis vi ikke gjorde jobben vår, sier Ødegård.

Hovedtillitsvalgt June Ødegård gir ledelsen skryt for måten de har fått ned sykefraværet på.

Hovedtillitsvalgt June Ødegård gir ledelsen skryt for måten de har fått ned sykefraværet på.

Simen Aker Grimsrud

De ansatte får betalt overtid uten å måtte avtale det med leder på forhånd. Det er dessuten lite misunnelse blant kolleger. Kongsberg har innført flat lønnsstruktur.

Alle får et lønnstillegg når de starter. De som har under åtte års ansiennitet får ett tillegg, mens de med lenger ansiennitet får et annet. Ellers får alle ansatte de samme tilleggene.

– Det blir lite hvisking og tisking, og folk vet hva de har å forholde seg til. Og lønna i Kongsberg er god, sier hun.

Barnevernstjenesten bruker mye penger på veiledning, både internt, men også ved å hente inn eksterne veiledere, ifølge Ødegård. De hjelper de ansatte å sortere tankene og bli bedre i jobben.

– I tillegg går ledelsen i veiledning, og vi har merket at de også har utviklet seg i løpet av disse årene, sier hun.

Røsket opp i arbeidsmiljøet

I juli ble Tone Risvoll Kvernes konstituert kommunalsjef for oppvekst i Kongsberg kommune. Nå er det Hanne Thorberg som styrer barnevernstjenesten. Hun har jobbet der i mange år, og har vært en del av lederteamet de siste årene.

– Vi hadde ikke et godt arbeidsmiljø da Tone kom inn. Det var litt klikker. Men hun røska opp i det. Alle skulle kunne jobbe med alle. Det var bra, sier Thorberg.

Hanne Thorberg har tatt over som leder i en barnevernstjeneste med eksepsjonelt lavt sykefravær.

Hanne Thorberg har tatt over som leder i en barnevernstjeneste med eksepsjonelt lavt sykefravær.

Simen Aker Grimsrud

Hun opplevde at arbeidsmengden den gang var ekstrem høy og at folk satt ensomme med sakene sine.

– Det var litt oss mot dem fordi vi hadde ulike oppgaver. I dag er det et helt annet samhold og arbeidsmiljø, sier hun.

I dag sitter ikke de ansatte alene med sakene sine.

– Det er ikke våre saker, men barnevernstjenesten sine. Vi vet at de blir fulgt opp selv om vi er borte, sier tillitsvalgt June Ødegård.

– Vi er opptatt av å si at ting er godt nok. Alle barna vi jobber med hadde fortjent å ha det bedre, men vi må tenke at det er godt nok og gå hjem, og så gå på igjen neste dag, sier Kvernes.

Hun mener mange barnevernsansatte får lov til å bade i sin egen dårlige samvittighet.

– Men du gjør ingen en tjeneste ved å jobbe deg i hjel eller ofre egen familietid, sier Kvernes.

Bedre kvalitet

Da sykefraværet var høyt, drev de kun med brannslukking og drift av tjenesten, ifølge Hanne Thorberg.

Når folk er på jobb, kan de utvikle seg faglig. Da blir også arbeidsmiljøet bedre.

– Vi kan starte nye prosjekter, sende folk på kurs og videreutdanninger. Det er klart det hever kvaliteten på tjenesten. Da frister det også å komme på jobb, sier Thorberg.

I dag er det mange på jobb. Det er fredag og klart for vinlotteri på det største møterommet. 14 damer og én mann dukker opp. Den ene latterkula fyres av etter den andre.

Hver fredag er det vinlotteri. Det er med på å bygge et godt arbeidsmiljø, ifølge de ansatte.

Hver fredag er det vinlotteri. Det er med på å bygge et godt arbeidsmiljø, ifølge de ansatte.

Simen Aker Grimsrud

– Fint at Fontene er her nå, da kan vi begynne å sykmelde oss igjen på mandag, sier den eneste mannen i flokken.

Til stor latter fra resten av gjengen.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for helse- og sosialarbeidere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse