Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

 Under Bufdirs nasjonale barnevernskonferanse i slutten av januar, ble Horten barnevernstjeneste trukket fram.

– Dette er mitt drømmebarnevern, dette oppvekstreformen i praksis, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Hege Nilssen, direktør i Bufdir, har også latt seg imponere av Horten.

– Ambisjonen må være å sette flere kommuner i stand til å jobbe slik Horten gjør.

– Litt skummelt

Så hva gjør Horten barnevernstjeneste som de andre ikke gjør? Hvordan er det å være statsrådens «drømmebarnevern»?

Barnevernsleder Hege Klavenes forteller på telefon at det er hyggelig å få tittelen. Hun mener Horten over mange år har gjort en god jobb.

– Men å bli kalt «drømmebarnevern» er litt skummelt også – det fører med seg et ansvar om at dette er veldig bra.

– Men er det ikke det?

– Jo, det er veldig bra, men det er ting hos oss også som ikke går på skinner. Vi må være litt ydmyke. Vi får til mye, men det er også ting vi kan bli bedre på, sier Klavenes.

Koblet på politikerne

Men at ting har blitt bedre de siste årene, er hun ikke tvil om. Det handler om langsiktig og målrettet arbeid.

Horten barnevernstjeneste slet med lovbrudd og høy turnover, men klarte å snu det. De har fått på plass et godt arbeidsmiljø og systematisk jobbing.

For halvannet år siden ble forebygging utskilt i en egen enhet og tilført ti stillinger – i all hovedsak sosialarbeidere. Miljøterapeutene er ansatt i forebyggende enhet, men er plassert på kommunens ti skoler.

– Hva er nøkkelen til suksessen?

– Det er komplekst, og vi har gjort mange ting. Men vi var veldig tidlig ute med å koble politikerne og administrasjonen på prosessen med barnevernsreformen, sier Klavenes.

Hun var opptatt av at politikerne skulle vite hva som var forventet av kommunen, hvilke tjenester og tiltak som måtte på plass for å innfri kravene.

– Ba dere om mer penger?

– Både ja og nei. Horten er en kommune med lite økonomiske ressurser. For vår del handler det ikke om å få mer penger, men om å bruke pengene klokere, sier Klavenes.

Forebygging

Det forebyggende arbeidet ble prioritert. Det ble etablert en egen forebyggende enhet utenfor barnevernet. Målet med barnevernsreformen er å gi barn og familier hjelp på et tidligere tidspunkt.  

Det ble bestemt at miljøterapeutene i den nye enheten skulle plasseres i kommunens skoler og barnehager.

– Det har vært kjempeviktig. Vi så at det var behov for å løfte tjenesten nærmere der barna er, sier Klavenes.

Hun mener det var et godt grep å skille det forebyggende arbeidet ut av barnevernstjenesten.

– Vi tror folk synes det er lettere å få hjelp når det er noe som tilgjengelig for alle, og ikke en tjeneste som er så «skummel» som oss, sier Klavenes.

Hun mener det ikke må bli en barnevernssak før man får god hjelp av kommunen.

Færre bekymringsmeldinger

I løpet av ett år hadde enheten 580 saker, der de hjalp familier på et tidlig tidspunkt. Det førte til at barnevernstjenesten fikk færre bekymringsmeldinger, og at de meldingene som kom inn var riktigere. Færre saker ble henlagt.

– Horten er en kommune med mange saker inn, men veldig mange saker ble tidligere henlagt etter melding eller undersøkelse. Nå sørger forebyggende enhet for at flere av disse sakene aldri blir en barnevernssak, sier Klavenes.

– Hva har det å si for barnevernstjenesten?

– At vi kan følge opp de andre sakene tettere og bedre, og at kvaliteten på arbeidet øker. Vi er blitt mer spisset på å jobbe med vold, atferdsvansker og omsorgssvikt, sier barnevernslederen.

Hanna Skotheim

Ser seg selv i korta

For å bli bedre, lærer Horten barnevernstjeneste av egne feil, ifølge Klavenes. Det var et av grepene som ble gjort for noen år siden.

– Vi har turt å se oss selv i korta, og har brukt resultatene til utvikling av tjenesten vår. Vi har sett på saker vi ikke fikk til og hva som har gått galt.

– Gjøres det for lite av det?

– Da vi begynte, var det nok færre kommuner som drev med det, men nå er det blitt mer vanlig praksis.

– Hva får dere ut av å se på saker dere ikke har fått til?

– Vi kjenner tjenesten godt. Vi vet hva vi er gode på og hva vi ikke er så gode på. Og da kan vi planlegge for det, sier Klavenes.

– Hva kan dere forbedre?

– Vi har alltid noe å gå på på de fleste områder. Da vi forberedte oss til barnevernsreformen, så vi at vi måtte bli bedre på tiltaksarbeid, slik at vi traff familiene som trengte det mest.

Barnevernslederens tips for en bedre barnevernstjeneste:

·        Vær nysgjerrig på å lære av egen praksis. Ikke vær redd for å se på hva man ikke fikk til. Bruk det til utvikling.

·        Ha fokus på ledelse. Ledergruppa er hjertet i barnevernstjenesten.

·        Sørg for gode systemet for internkontroll og for å følge opp sykefravær.

·        Et godt samarbeid med administrativt og politisk nivå i kommunen.

– Ikke perfekte

Kjell Arne Lie er barnevernspedagog og hovedtillitsvalgt for FO i Horten. Han mener barnevernstjenesten har blitt flinke til å jobbe systematisk.

– Å jobbe i en barnevernstjeneste er noe av det mest komplekse arbeidet du kan drive med i norsk velferd. Det krever at du jobber veldig systematisk for å nå målene. Det har Horten barnevernstjeneste fått til, sier Lie.

– På tross av dette er det ikke perfekt hele tiden, er han rask med å understreke.

Hanna Skotheim

En av nøklene til suksess er et godt arbeidsmiljø. Sykefraværet har gått ned. Folk trives på jobb. Kjell Arne Lie mener det er helt nødvendig for å skape en god barnevernstjeneste.

– Når du jobber med mennesker i krise, med eksistensielle problemstillinger for familiene, må du ha ansatte som er trygge. De ansatte må oppleve at det er trygt å jobbe i systemet, komme med innspill, si sin mening og få bruke nødvendig tid for å utføre en sak. Har du støtte fra ledelsen på de tingene, har du den psykologiske tryggheten som er helt nødvendig for å lykkes, sier Lie.

For mange oppgaver

Han har selv jobbet med forebyggende arbeid blant barn og unge siden 1980. Lie har hørt politikerne snakke om tverrfaglig arbeid og forebygging i 40 år, uten at han føler det har blitt tatt ordentlig tak i.

– Men her i Horten har vi tatt grep for å få til tidlig innsats og god tverrfaglighet.

Også Lie trekker fram den nye forebyggende enheten i kommunen. Han mener det er en stor fordel at de miljøterapeutene som jobber på skolene er ansatt i en forebyggende enhet.

– Da jeg jobbet som miljøterapeut, ble jeg mer en assistent. Det skjer ikke nå.

– Horten blir kalt statsrådens drømmebarnevern, men hva kan dere bli bedre på?

– Det er for mange oppgaver per hode. Vi ser at også barnevernstjenesten i Horten innimellom glipper på den systematiske jobbinga. Da kan det hende at barn og familier i faser får litt for lite hjelp.

Som tillitsvalgt i FO har Kjell Arne Lie vært opptatt av å jobbe for en bemanningsnorm i barnevernet. Men han opplever at det er lite realistisk å få gjennom politisk.

– Da må vi se etter andre løsninger. Den måten vi jobber på i Horten, en måte å håndtere den store arbeidsmengden på, mener Lie.

Hanna Skotheim

Trygg på gode avgjørelser

Den systematiske jobbingen i Horten har ført til at de ansatte er trygge på at avgjørelsene som tas, ikke er preget av tilfeldigheter. Sånn har Kjell Arne Lie opplevd det tidligere.

– Vi har gode drøftinger rundt barnets beste i sakene. Da er ledelsen med, psykologspesialist og tiltaksteamet. Har vi gjort nok? Burde vi gjøre mer? Når analysen er god, er vi trygge på at vi gjør en god vurdering, sier Lie.

Selv om Horten nå får skryt for jobben som gjøres, vet han at veien til kritikk er kort. Han mener det er sårbart å drive en barnevernstjeneste.

– Med nåværende ledelse får vi i Horten det til. Arbeidet er så komplekst at det ikke er nok med en haug med rutiner som er skrevet opp. Men vi har mange ganger sett at gode barnevernstjenester har ramlet sammen når en eller to ledere forsvinner. Arbeidet er så komplekst at det ikke er nok med en haug med rutiner som er skrevet opp.