Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Klageordningen bør bestå. Det må være anledning for den som opplever seg krenket å klage inn en ansatt eller et tjenestested, mener Bjørn Notto Eppeland, sosionom og fagdirektør i Husbanken Sør og medlem i FOs yrkesetisk råd.

Tidligere i år fikk rådet en klage på en barnevernsleder.

Et foreldrepar mente at barnet i fosterhjem og de selv ikke var blitt fulgt opp godt nok.

De viste til flere tilsynssaker som hadde konkludert med lovbrudd. Nå tok de også saken til Yrkesetisk råd. De ville vite om rådet mente det hadde være brudd på yrkesetikken.

Driver ikke etterforskning

Eppeland tok på seg å undersøke saken. Han kontaktet barnevernsleder uten å få tak i vedkommende, men fikk dialog med kommunalsjefen som gjorde rede for påstandene fra foreldrene, skriftlig og muntlig.

– Rådet driver ikke etterforskning, men vi undersøker så godt vi kan, sier Eppeland.

Han mener kommunalsjefen svarte godt og grundig:

Barnevernstjenesten tok selvkritikk på noen områder, de vedgikk at foreldrene burde fått bedre begrunnelser for avgjørelser og at de nå jobbet med egne rutiner.

Rådet konkluderte med at det ikke hadde forekommet brudd på retningslinjene i Yrkesetisk grunnlagsdokument. Tilbakemeldingen ble sendt til foreldrene og til kommunen, men ellers ikke offentliggjort noe sted.

I denne saken fra 2023 fant ikke yrkesetisk råd at det hadde forekommet brudd på yrkesetikken.

Anne Myklebust Odland

– Det er spesielt å sitte med en klage foran seg. Man kan bli usikker på hva som er brudd på etiske retningslinjer og hva som bunner i skuffelser. Men i denne saken mener jeg vi fikk til en god behandling, sier Eppeland.

FOs klageordning: Tone Maria har klaget sju ganger til yrkesetisk råd på det hun mener er dårlig oppførsel fra ansatte i barnevernet

Sak på landsmøtet

På FOs landsmøte blir yrkesetikk sak. Landsstyret innstiller på at klagebehandling bør fjernes fra rådets mandat. I stedet anbefales det at rådets oppgave er å gi råd og veiledning i etiske spørsmål.

Fylkesleder Nils Karlsholm fra FO Trøndelag støtter at rådet skal jobbe for å høyne den etiske bevisstheten i velferdstjenestene, heller enn å behandle klager på medlemmenes yrkesutøvelse.

– Å bli klaget på, inspirerer ikke til etisk refleksjon, sier han.

– Prosessene i yrkesetisk råd har ikke vært gode nok, mener Nils Karlsholm, fylkesleder i FO Trøndelag. Han går inn for å legge ned klagefunksjonen.

Adrian Nielsen

FO Trøndelag har dårlige erfaringer med klagebehandling.

Etter en klagesak for noen år siden, valgte minst to ansatte i barnevernstjenesten i Trondheim å melde seg ut av FO.

– Rådet har ikke fullmaktene som trengs for å gjøre en grundig og sikker behandling. De ansatte som ble klaget på, opplevde at de ikke kunne fortelle sin versjon på grunn av taushetsplikt. De opplevde seg dolket i ryggen av eget forbund, sier Karlsholm.

– Noen må passe på

Fylkeslederen mener det må være opp til arbeidsgivere å passe på at yrkesetikken overholdes i eget hus. Dessuten kan folk gå til Statsforvalteren hvis de vil klage, påpeker han.

– Hvis en ansatt virkelig gjør et etisk overtramp, hva da?

– Da kan saken løftes inn for landsstyret, som kan diskutere om det er grunnlag for eksklusjon, sier han.

I vedtektene er det åpning for dette.

Hva skal oppgavene til yrkesetisk råd være i fremtiden? Det avgjøres på FOs landsmøte i november.

Anne Myklebust Odland

Rådsmedlem Eppeland synes ikke det er riktig å overlate til arbeidsgivere å passe på at yrkesetikken blir fulgt.

Han mener det trengs et nøytralt organ for den som opplever seg krenket. Han påpeker at rådet følger gitte prosedyrer.

– Jeg mener at vi har fått en god og sikker måte å behandle klager på. Hva skal vi med yrkesetiske retningslinjer hvis ingen passer på at de blir fulgt?

– Er du sikker på at dere i rådet klarer å være nøytrale?

– Rådet har blant annet to eksterne medlemmer. Jeg skjønner at de som klager, tenker at vi er en instans som støtter våre egne tjenester. Men vi tilstreber å ha en så profesjonell tilnærming som mulig, sier han.

Går gjennom klager

Denne dagen er rådet samlet til møte. Leder Kathrine Haugland Martinsen gjør rede for en ny sak:

De har fått inn klage på en navngitt saksbehandler i en barnevernstjeneste som blir beskrevet å ha en trakasserende atferd: himler med øynene, dunker i bordflaten og har lite tillitvekkende fremferd.

Klager reagerer på at de ikke får byttet saksbehandler, oppsummerer Martinsen.

Yrkesetisk råd er samlet til møte og går gjennom klager og henvendelser de har fått. Rådet har 12 medlemmer.

Anne Myklebust Odland

Rådet bestemmer seg for å ta inn klagen til behandling og vil kontakte barnevernstjenesten.

De vil nøste i hva som kan være grunnen til at klager opplever at det ikke er tillit og empati. Og hvorfor byttes det ikke saksbehandler?

En av rådsmedlemmene påpeker at det noen ganger er til barnets beste nettopp å gjøre det.

Martinsen plukker opp en ny klage fra bunken. Det er fra en mor som opplever at barnevernet opptrer partisk i en barnefordelingssak.

Rådet avviser klagen i første omgang. De begrunner det med at saken pågår i rettsapparatet og at de vil avvente til saken er avsluttet der.

16 klager siste fire år

De siste fire årene har rådet mottatt 16 klager. Det er et markant fall i antall klagesaker fra perioden 2015 til 2019. Da mottok rådet 45 klager.

Av disse ble det gitt uttalelser i 33 saker, mens 12 av sakene ikke var tilstrekkelig opplyst til at rådet kunne gi en uttalelse.

Yrkesetisk råd har mottatt 16 klager i inneværende landsmøteperiode.

Kristin M. Johansen

Nåværende leder, Kathrine Haugland Martinsen, mener de har jobbet med klagesaker på en annen måte i denne perioden.

Hun poengterer at de har forsøkt å gå i dialog med den som klager og den det blir klaget på.

– Disse samtalene har ført til at de fleste sakene er løst uten uttalelse fra rådet, sier Martinsen.

Noen klager ble avvist da de ikke falt inn under mandatet, mens andre ble sjekket ut først.

– Jeg synes det er krevende å behandle disse sakene. De aller fleste klagene kommer fra foreldre i kontakt med barnevernet, og en klage kan komme etter årevis med konflikter, sier Martinsen.

Valg av ny ledelse: Ingen utfordrer Marianne Solberg som lederkandidat. Se hvem hun trolig får med på laget

Kan miste en lyttepost

Noen ganger har hun fått inntrykk av at klagen er del av en kampanje mot en navngitt ansatt. Derfor har rådet vært påpasselig med å gi nøktern skriftlig tilbakemelding, i tilfelle svaret blir lagt ut på sosiale medier.

Kathrine Haugland Martinsen leder yrkesetisk råd.

Anne Myklebust Odland

– Jeg er ambivalent til klageordningen. Klagesakene er kompliserte. Samtidig, hvis klagebehandlingen tas ut av mandatet vil vi miste en lyttepost til hvordan vår praksis kan oppfattes, sier hun.

Ingen andre brukergrupper enn barnevernsforeldre har klaget til rådet i siste fireårsperiode. Men rådet får jevnlig henvendelser fra ansatte som ønsker å drøfte et dilemma eller en uro de har for en kollega.

– Min visjon er at rådets hovedoppgave nettopp skal være å stimulere til etisk refleksjon på arbeidsplassene. For meg er dette den store saken, å få en kultur der yrkesetikken stadig diskuteres, sier Martinsen.

– Vil du kunne lede rådet uavhengig av hva som vedtas?

– Jeg vil leve godt med begge deler. Men det er viktig å finne måter å behandle klager på, så medlemmer kan få hjelp til å reflektere over egen praksis og ikke føler seg dolket i ryggen, sier hun.

Vil stå ribbet tilbake

Edmund Henden, professor i etikk ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet, påpeker at mange faggrupper holder seg med etiske selvdømmeordninger.

Han mener det vil være å fraskrive seg ansvar ikke å behandle klager.

– Profesjonene har selv et ansvar for at de utøver yrket etisk forsvarlig. Et råd som er underlagt forbundet, kjenner de etiske retningslinjene og er best kvalifisert til å vurdere om disse brytes, sier han.

Edmund Henden, professor i etikk ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet.

Privat

Han understreker at han uttaler seg prinsipielt.

– Uten en klageordning vil et forbund stå ribbet tilbake. Da vil det bli opp til hver enkelt å vurdere om man følger retningslinjene. Det vil kunne undergrave tilliten til velferdstjenestene.

Henden anbefaler at man heller skjerper inn kriterier for hvordan klager håndteres; som er et praktisk spørsmål.

– Er det ikke tilstrekkelig at folk kan klage til statsforvalter og sivilombud?

– Det virker merkelig å henvise til andre. Skal man overlate til jurister å vurdere etiske overtramp?

Han legger til:

– Det bør være mulig å behandle klager og samtidig ha systemer som ivaretar medlemmer som det blir klaget på. At det er ubehagelig å bli klaget på kan ikke være grunn til å legge ned en slik ordning.

Som hjerteoperasjoner

Sosionom Hanne Øverås og barnevernspedagog Erling Segelstad har sittet i yrkesetisk råd i to perioder. Begge mener klagefunksjonen må beholdes.

Barnevernspedagog Erling Segelstad og sosionom Hanne Øverås har sittet i yrkesetisk råd i to perioder. Begge mener klageordningen må beholdes.

Anne Myklebust Odland

– Klagesaker er erfaringer, og de vil fortsatt eksistere selv om klageordningen skulle legges ned, sier Øverås.

Hun mener det ikke er realistisk å tro at en som er krenket vil gå til en arbeidsgiver med sin klage.

– Mange vil ikke tørre! De er avhengig av tjenester og kan bli redde for sanksjoner, sier hun.

Hun er overbevist om at et uhildet organ må se på disse sakene. Segelstad påpeker det samme:

– Sosialarbeidere driver maktutøvelse. I det ligger det mulige krenkelser, sier han.

Han opplever at klagesakene er fulle av dilemmaer og vedgår at de kan være skremmende å gå inn i.

– Men vi kan ikke la være. Disse sakene trengs for å sette en standard for profesjonene, sier han.

Segelstad er kjent med kritikken fra FO Trøndelag om at rådet ikke har gjort grundige nok undersøkelser. Han refererer også til en annen barnevernstjeneste hvor flere meldte seg ut fra FO etter en klagesak.

– Det kan ikke være argument for å avvikle ordningen. Man slutter ikke med hjerteoperasjoner selv om én operasjon har vært mislykket. Det vil være å senke standarden.

Fargerik på jobb: Victoria ville slutte i barnevernet etter at hun fikk reaksjoner på klesstilen

Seminar i FO Nordland

Dagen etter at yrkesetisk råd har hatt møte, stiller de til seminar om yrkesetikk i FO Nordlands samling for ledere og tillitsvalgte. Det er slik leder Kathrine Haugland Martinsen ønsker at rådet skal gjøre mer av framover.

– Jeg synes det har begrenset verdi at rådets refleksjoner forblir i et lukket rom. Vi må ut, bli synlige og bidra til at ansatte trener opp den etiske muskelen. Vi må få i gang masse diskusjoner om etikk, sier hun.

Det summer rundt bordene. Deltakerne har fått presentert en problemstilling og diskuterer ulike handlingsalternativer. Deretter leser Martinsen opp refleksjonen fra yrkesetisk råd, som en slags mulig fasit.

Wanja Jeanette Sæther (t.v) og regiontillitsvalgt i Bufetat er med på FO Nordlands samling for ledere og tillitsvalgte, der yrkesetikk er temaet.

Anne Myklebust Odland

June Thomas, hovedtillitsvalgt i Rana kommune og sosionom i barnevernstjenesten i Mo, er med på samlingen.

Til Fontene sier hun at hun kan oppleve sinte foreldre, men at hun aldri har opplevd å bli klaget på. Dersom det skulle skjedd, ville det være uproblematisk for henne at det er et utvalg i FO som behandler klager.

– Hvis så skjer, da må man ta inn over seg at man kanskje ikke har opptrådt riktig. Hvorfor ble det sånn? Det ville vært nyttig å få avklart.

Hun legger til at hun ikke har en sterk mening om klagefunksjonen, men at rådet i alle fall må bestå.

– Dessverre er rådet lite synlig. Mange vet nok ikke at FO har det engang. Det er synd, for det skulle vært brukt mer. Det er små og store dilemmaer i jobben hele tiden.