Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år la John Kjetil politiuniformen på hylla for å jobbe med barn og unge
Da så han hvor lite forståelse barnevernet og politiet hadde for hverandre.
hanna@lomedia.no
Som politi har John Kjetil Støle henta flere ungdommer som har rømt fra barnevernsinstitusjon. Flere av gangene han har fraktet dem tilbake, har de rømt igjen.
Lenge skjønte ikke Støle hvorfor de ansatte ikke kunne holde dem igjen med tvang.
– Jeg har vært mye frustrert på barnevernet.
Nå er han snart ferdig med sosionomutdanningen, har tre år bak seg som avdelingsleder ved en barnevernsinstitusjon og er flere aha-opplevelser rikere.
– Etter hvert har jeg forstått hvor mange begrensninger barnevernet har. En sosionom kan ikke bryte loven, det ønsker heller ikke politiet at de skal gjøre. Men politiet har ikke kunnskap om hvilke lover og regler som gjelder.
Forsto ikke hverandre
I sju år var Støle ute av politiet. Først i Konfliktrådet hvor han samarbeidet med politiet og barnevern.
Da så han at begge sider manglet forståelse for hverandre. De hadde sine egne hjemler og instrukser å forholde seg til.
– Det var mye snakk om tverrfaglig samarbeid, men jeg savna den tverrfaglige forståelsen.
Så var det en kamerat av Støle som spurte om han ville jobbe på en privat barnevernsinstitusjon. Der fikk han virkelig se politiet fra utsiden. Han så at de gjorde det samme som han hadde gjort flere ganger tidligere som politi.
De henta ungdom som gjentatte ganger rømte fra barnevernsinstitusjonen fordi de ansatte ikke hadde lov til å holde dem tilbake.
Da politiet spurte hvorfor de ikke kunne holde dem tilbake, ba Støle sine kollegaer om å stille politiet det samme spørsmålet: Hvorfor kunne de ikke sette dem i arresten?
Svaret var det samme fra begge: De hadde ikke lov.
Som politimann er John Kjetil Støle mye ute og snakker med folk. Her går han rundt i Vennesla sentrum.
Erling Slyngstad-Hægeland
Skriver om rusreformen
Det var mens Støle jobbet ved barnevernsinstitusjonen at han begynte på sosionomstudiet i Danmark.
Han ble inspirert av en annen ansatt som ønsket å ta utdanningen og oppfordret flere ufaglærte ved barnevernsinstitusjonen til å gjøre det samme.
Det er nå snart tre år siden, og Støle er den eneste av de som starta som fortsatt går på studie.
Det siste som gjenstår nå er bacheloroppgaven. Planen er å skrive om rusreformen og de rådgivende enhetene for russaker som ble opprettet i fjor i flere kommuner. Det skulle være et alternativ til straff, men etter at rusreformen ikke ble noe av så har svært få blitt henvist dit av politiet.
– Jeg har troa på at de rådgivende enhetene kan gjøre en forskjell fordi det blant annet jobber sosionomer der. Men de er jo avhengig av å få saker.
Støle mener tiden etter at rusreformen ikke ble noe av, har skapt et vakuum der ingen helt vet hva de skal gjøre. Han tror for eksempel politiet ikke gjør noe fordi de frykter å trå feil.
Mye lest: Linn og Marit hjelper til når livet rakner
Må treffes i fredstid
Nå skulle ikke dette intervjuet handlet om rusreformen, men arbeidet med å gå fra straff til hjelp handler blant annet om at instanser må samarbeide.
Støle mener politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan føre til at de ikke henviser til nettopp de rette instansene. Han synes for eksempel det bør være et tettere samarbeid mellom politiet og Nav.
Støle ser for seg at politiet bør slippe å måtte ringe til sentralbordet når de har en ungdom som de tenker Nav skal ta seg av. I stedet bør de ha flere faste kontaktpersoner rundt omkring i kommunene.
For å få til en bredere forståelse for hverandre, håper Støle at alle etater begynner å treffe hverandre mer i fredstid. Ikke bare når det er akutt.
Mye delt: Da Wenche fikk kreft innså hun hvor lite hun skjønte av Nav-systemet
Mens John Kjetil Støle er ute på jobb, møter han på de to sosionomene Beate Solem (t.v.) og Susanne Strøm Haugland.
Erling Slyngstad-Hægeland
Omtales som «sosialarbeideren»
I dag er Støle tilbake i politiyrket og jobber på Vennesla og Iveland politistasjon som forebyggende fagleder med ansvar for barn og unge.
Da han søkte på stillingen, skrev han at han tok utdanning i sosialt arbeid.
Og i intervjuet sa han at han hadde blitt en bedre politimann i løpet av de sju årene han ikke jobbet i politiet.
I jobben samarbeider han tett med blant annet SLT-koordinatorer, som skal organisere det forebyggende arbeidet i en kommune, og barnevernet.
De omtaler han som «sosialarbeideren».
– Bakgrunnen min gjør at jeg opplever å ha mer tyngde inn i de tverretatlige møtene.
Denne skaper debatt: Hanna fryktet at drømmejobben skulle glippe. Så skrev hun en post på Facebook
Holder workshops
Støle mener flere i politiet er blitt bevisste på verdien av å ha mer kunnskap om sosialt arbeid.
Samtidig opplever han at kollegaer i for stor grad sier at de jobber kunnskapsbasert når de egentlig mangler kunnskapen.
Støle drømmer om å holde workshops med politifolk hvor de går gjennom ulike problemstillinger. Som for eksempel hva de skal gjøre med en ungdom som rømmer fra en institusjon. Hva er rollen til sosialarbeideren og hva skal politiet gjøre?
– Det å forstå lovverket til barnevernet er nyttig for politiet som møter på alle ungdommene. Alle ønsker å hjelpe ungdommene, men det er mulig å få mer ut av ressursene. For å få til det, kreves det mer kunnskap, forståelse og et godt tverrfaglig samarbeid.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Alf Ragnar Olsen