Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Erling Slyngstad-Hægeland (foto)

Som politi har John Kjetil Støle henta flere ungdommer som har rømt fra barnevernsinstitusjon. Flere av gangene han har fraktet dem tilbake, har de rømt igjen.

Lenge skjønte ikke Støle hvorfor de ansatte ikke kunne holde dem igjen med tvang.

– Jeg har vært mye frustrert på barnevernet.

Nå er han snart ferdig med sosionomutdanningen, har tre år bak seg som avdelingsleder ved en barnevernsinstitusjon og er flere aha-opplevelser rikere.

– Etter hvert har jeg forstått hvor mange begrensninger barnevernet har. En sosionom kan ikke bryte loven, det ønsker heller ikke politiet at de skal gjøre. Men politiet har ikke kunnskap om hvilke lover og regler som gjelder. 

Forsto ikke hverandre

I sju år var Støle ute av politiet. Først i Konfliktrådet hvor han samarbeidet med politiet og barnevern.

Da så han at begge sider manglet forståelse for hverandre. De hadde sine egne hjemler og instrukser å forholde seg til.

– Det var mye snakk om tverrfaglig samarbeid, men jeg savna den tverrfaglige forståelsen.

Så var det en kamerat av Støle som spurte om han ville jobbe på en privat barnevernsinstitusjon. Der fikk han virkelig se politiet fra utsiden. Han så at de gjorde det samme som han hadde gjort flere ganger tidligere som politi.

De henta ungdom som gjentatte ganger rømte fra barnevernsinstitusjonen fordi de ansatte ikke hadde lov til å holde dem tilbake.

Da politiet spurte hvorfor de ikke kunne holde dem tilbake, ba Støle sine kollegaer om å stille politiet det samme spørsmålet: Hvorfor kunne de ikke sette dem i arresten?

Svaret var det samme fra begge: De hadde ikke lov.

Som politimann er John Kjetil Støle mye ute og snakker med folk. Her går han rundt i Vennesla sentrum.

Erling Slyngstad-Hægeland

Skriver om rusreformen

Det var mens Støle jobbet ved barnevernsinstitusjonen at han begynte på sosionomstudiet i Danmark.

Han ble inspirert av en annen ansatt som ønsket å ta utdanningen og oppfordret flere ufaglærte ved barnevernsinstitusjonen til å gjøre det samme.

Det er nå snart tre år siden, og Støle er den eneste av de som starta som fortsatt går på studie.

Det siste som gjenstår nå er bacheloroppgaven. Planen er å skrive om rusreformen og de rådgivende enhetene for russaker som ble opprettet i fjor i flere kommuner. Det skulle være et alternativ til straff, men etter at rusreformen ikke ble noe av så har svært få blitt henvist dit av politiet.

– Jeg har troa på at de rådgivende enhetene kan gjøre en forskjell fordi det blant annet jobber sosionomer der. Men de er jo avhengig av å få saker.

Støle mener tiden etter at rusreformen ikke ble noe av, har skapt et vakuum der ingen helt vet hva de skal gjøre. Han tror for eksempel politiet ikke gjør noe fordi de frykter å trå feil.

Mye lest: Linn og Marit hjelper til når livet rakner

Må treffes i fredstid

Nå skulle ikke dette intervjuet handlet om rusreformen, men arbeidet med å gå fra straff til hjelp handler blant annet om at instanser må samarbeide.

Støle mener politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan føre til at de ikke henviser til nettopp de rette instansene. Han synes for eksempel det bør være et tettere samarbeid mellom politiet og Nav.

Støle ser for seg at politiet bør slippe å måtte ringe til sentralbordet når de har en ungdom som de tenker Nav skal ta seg av. I stedet bør de ha flere faste kontaktpersoner rundt omkring i kommunene.

For å få til en bredere forståelse for hverandre, håper Støle at alle etater begynner å treffe hverandre mer i fredstid. Ikke bare når det er akutt.

Mye delt: Da Wenche fikk kreft innså hun hvor lite hun skjønte av Nav-systemet

Mens John Kjetil Støle er ute på jobb, møter han på de to sosionomene Beate Solem (t.v.) og Susanne Strøm Haugland.

Erling Slyngstad-Hægeland

Omtales som «sosialarbeideren»

I dag er Støle tilbake i politiyrket og jobber på Vennesla og Iveland politistasjon som forebyggende fagleder med ansvar for barn og unge.

Da han søkte på stillingen, skrev han at han tok utdanning i sosialt arbeid.

Og i intervjuet sa han at han hadde blitt en bedre politimann i løpet av de sju årene han ikke jobbet i politiet.

I jobben samarbeider han tett med blant annet SLT-koordinatorer, som skal organisere det forebyggende arbeidet i en kommune, og barnevernet.

De omtaler han som «sosialarbeideren».

– Bakgrunnen min gjør at jeg opplever å ha mer tyngde inn i de tverretatlige møtene.

Denne skaper debatt: Hanna fryktet at drømmejobben skulle glippe. Så skrev hun en post på Facebook

Holder workshops

Støle mener flere i politiet er blitt bevisste på verdien av å ha mer kunnskap om sosialt arbeid.

Samtidig opplever han at kollegaer i for stor grad sier at de jobber kunnskapsbasert når de egentlig mangler kunnskapen.

Støle drømmer om å holde workshops med politifolk hvor de går gjennom ulike problemstillinger. Som for eksempel hva de skal gjøre med en ungdom som rømmer fra en institusjon. Hva er rollen til sosialarbeideren og hva skal politiet gjøre?

– Det å forstå lovverket til barnevernet er nyttig for politiet som møter på alle ungdommene. Alle ønsker å hjelpe ungdommene, men det er mulig å få mer ut av ressursene. For å få til det, kreves det mer kunnskap, forståelse og et godt tverrfaglig samarbeid.