Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Færre barn på institusjon gir kutt i statlig barnevern neste år.

I forslaget til neste års statsbudsjett forklarer regjeringen kuttet slik: «Aktiviteten i det statlege barnevernet er lågare enn tidlegare lagt til grunn. Som følgje av færre barn i det statlege barnevernet justerer vi utgiftene ned med om lag 280 millionar kroner.»

Når færre barn og unge blir plassert på institusjon, går også kommunenes utgifter ned, skriver regjeringen.

– Det er ikke reelt. Inntektene har gått ned på grunn av mer utfordrende oppgaver og at institusjonene av den grunn ikke kan ha fullt belegg, sier Jan Aarskog, tillitsvalgt for FO i Bufetat.

Han utdyper: Mange av ungdommene har mer sammensatte problemer enn før. En sårbar ungdom på 13 skal ikke plasseres sammen med utagerende 17-åringer. I praksis betyr det at barnevernsinstitusjoner ikke kan ha fullt belegg til enhver tid.

– Regjeringen handler som om barnevernet var en fabrikk som produserte enheter. Sånn er det jo ikke. Innsatsfaktoren er like stor selv om antall unge i institusjon har gått ned. Dette vet departementet godt, sier Aarskog.

Høy turnover: Fire av ti ansatte i barnevernet vil lete etter ny jobb det neste året: – Det er alvorlig

– Svikter stortingsvedtaket

Han er skuffet over at disse kuttene kommer fra en Ap/Sp-regjering, som har lovet at et stramt budsjett ikke skulle gå utover velferden.

Aarskog minner om et stortingsvedtak fra 2017, der det ble bestemt å redusere antall kommersielle institusjonsplasser til fordel for statlige og ideelle.

– At regjeringen kutter i kjøp av kommersielle plasser er i tråd med det vedtaket. Men det går ikke i hop når de ikke samtidig bevilger mer til statlige og ideelle institusjoner. Hvor skal de bo de ungdommene som nå har plass hos kommersielle?

– Et svik fra venstresiden

Den forrige regjeringens ABE-reform, som handlet om å effektivisere offentlig sektor, fikk hard kritikk fra venstresiden. For det statlige barnevernet innebar reformen årlige kutt på ca. 35 millioner, ifølge Aarskog, altså langt mindre enn det som foreslås nå.

– Venstresiden kritiserte de kuttene nord og ned fordi det ikke var noen politisk prioritering. Når de nå selv prioriterer, velger de altså å ta fra de aller svakeste. Dette er et svik fra venstresiden og nærmest en radbrekking av barnevernet, mener Aarskog.

– Hva blir de praktiske konsekvensene?

– Jeg vet ikke. Kanskje kan vi ikke lenger differensiere mellom ulike typer institusjoner. Kanskje må vi alltid ha fullt belegg. Kanskje kan vi ikke kjøpe enkeltplasser til de som trenger det. Bra barnevern blir det ikke.

Får flere veiledere: Nav-tillitsvalgt Anette om regjeringens «ungdomsløft»: – Høres helt fantastisk ut

Toppe: – Færre barn

Barne- og familieminister Kjersti Toppe stiller ikke til intervju, men kommenterer kritikken fra Aarskog på epost.

Her gjentar hun at behovet for institusjonsplasser har gått ned:

«Behovet til kommunane for institusjonsplassar har gått ned, og derfor blir utgiftene reduserte til plassar. Dermed blir òg finansieringa redusert. I alle sektorar er det slik at finansiering i budsjett må samsvara med det som er det reelle behovet. Så når færre barn treng hjelp frå institusjonsbarnevernet, går utgiftene ned, og dermed må òg finansieringa gå ned», skriver Toppe.

– Barnevernet er et prioritert område for regjeringen, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Jan-Erik Østlie

Hun er ikke enig i at regjeringen svikter stortingsvedtaket om å fase ut de kommersielle aktørene til fordel for de ideelle:

«I forslaget til statsbudsjett styrkjer vi barnevernsinstitusjonar som er drivne av ideelle med 10 millionar kroner, noe som òg vil understøtte utfasinga av dei kommersielle. Styrkinga av dei statlege institusjonane i inneverande år vil og få verking i 2023, og nedgangen i behov for plasser vil kunne bidra til å understøtte utfasinga. Eg vil samstundes presisere at det allereie er bevegelse i den retninga vi ønskjer. Delen opphaldsdøgn i kommersielle institusjonar har gått noko ned dei siste åra. Delen statlege har gått opp tilsvarande, og det har òg vore ei lita auke i delen ideelle. Utfasinga av særleg de store kommersielle er høgt prioritert, men i vanskelege tider kan vi ikkje prioritere alt i same budsjettår», heter det i eposten fra Toppe.

Utenforskap: Kvisvik etterlyser tiltak mot fattigdom: – Nå står flere i kø for å få gratis mat

– Et prioritert område

Til Aarskogs uttalelse om at dette budsjettet radbrekker barnevernet, skriver Toppe:

«Nedtrekket i finansieringen er ei følgje av redusert behov for plassar, medan det altså òg ligg inne kvalitetsmessige styrkingar av tilbodet i dette budsjettet. Barnevern er eit prioriterte område for regjeringa, og ein halv milliard kroner blir i budsjettet foreslått overført til det kommunale barnevernet som konsekvens av barnevernsreforma.»

Hun skriver videre at regjeringen gjennom oppvekstreformen prioriterer forebygging og samarbeid mellom barnevern og andre tjenester for barn og unge:

«Budsjettforslaget prioriterer barn og unge med eit meir omfordelande skattesystem, billegare barnehagar, meir middel til skulehelseteneste og helsestasjon, meir trygd til frivillige organisasjonar som arbeider for barn og unge m.m. I tillegg blir det ei styrking av barnetrygda for einslege forsørgarar, ved avvikling av særfrådraget som vil gi meir trygd til einslege forsørgarar som har minst frå før», skriver Toppe.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) styrer Bufetat og er faglig rådgiver for Barne- og familiedepartementet. Direktoratet ønsker ikke å kommentere kuttene i forslaget til statsbudsjett for neste år. «Bufdir forholder seg til det budsjettet vi får og har ingen kommentarer til dette», skriver organisasjonsdirektør Jan Kato Fremstad i en epost til Fontene.