Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Skal vi tro en fersk spørreundersøkelse fra Barne-, ungdoms,- og familiedirektoratet (Bufdir) er det mange ansatte i barnevernstjenesten som kommer til å slutte i løpet av det neste året. Mer nøyaktig: Én femtedel av de 3000 ansatte fra barnevernsfeltet som svarte på spørreundersøkelsen vil ikke lenger jobbe i barnevernet om noen år. Lederen for barnevernspedagoger i Fellesorganisasjonen (FO), Ole Henrik Kråkenes, er ikke overrasket. Men han liker heller ikke det han ser:

– Det er alvorlige og bekymringsfulle tall, og det stemmer med det medlemmene våre har sagt i mange år, sier han.

Mye delt: Hundrevis av jernbanefolk forlater Ap

Et sterkt signal

Rapporten «Turnover blant ansatte i barnevernet – hvorfor slutter så mange?» er basert på en spørreundersøkelse som Bufdir har utviklet sammen med ansatte i barnevernstjenester, barnevernsinstitusjoner, verneombud, statsforvaltere, Kommunenes Sentralforbund (KS) og FO. Kråkenes mener den gir et sterkt signal til kommunene og staten om at arbeidsforholdene til ansatte i barnevernet ikke er gode nok og at belastningen ofte blir for høy.

– Det kreves politisk styring og prioritering for å styrke barnevernet. Både kommuner og staten må ha forståelse for kompleksiteten i arbeidet til barnevernet og sørge for at de ansatte har arbeidsforhold som gjør det mulig å utøve sitt mandat.

Kråkenes mener en viktig del av det faglige arbeidet handler om å få veiledning, opplæring og debrifing.

– Dette forutsetter god ledelse i tjenestene og at ledelsen har nødvendige ressurser. 

Les også: Slik skal Norge bli verdensledende på grønn industri til havs

Leter etter ny jobb

Ansatte i barneverntjenesten har ansvar for å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg.

Funnene blant ansatte i barnevernstjenestene viser blant annet at:

• Fire av ti oppgir at høy turnover utgjør et problem.

• Fire av ti oppgir at de vil lete aktivt etter ny jobb det neste året.

• Sju av ti oppgir at de vil fortsette å jobbe innenfor kommunalt barnevern på lengre sikt.

Ansatte i barnevernsinstitusjonene jobber på institusjonene som barn og unge som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme.

Funnene blant ansatte i barnevernsinstitusjonene er ganske like:

• Fire av ti opplever at det er høy turnover.

• Én av tre opplever at høy turnover utgjør et problem.

• Nær halvparten oppgir at de kommer til å lete aktivt etter ny jobb i løpet av det neste året.

Les også: Ingen streik i Foodora. Slik blir den nye lønna

Bør se på de som har lav turnover

Årsakene til at flere slutter i jobben sin i barnevernet er flere. For høyt arbeidspress, lav lønn i forhold til ansvar, belastning, lite støtte fra ledelsen og mangelfulle rutiner for debrifing og veiledning er noen av dem.

Kråkenes mener det er viktig å se til de tjenestene og institusjonene som har lav turnover, hva er det som gjør at de lykkes?

– Rapporten sier blant annet noe om at mange slutter eller vurderer å slutte fordi jobben er psykisk belastende kombinert med høyt arbeidspress. Dette er ikke ukjente problemstillinger, men vi må lære av dem som likevel finner gode løsninger for det, sier han.

Mange får sjokk i praksisen

Videre kommer det fram at nær seks av ti i barnevernstjenesten og nær halvparten av ansatte på institusjon mener «praksissjokket» utgjør en sentral risiko for turnover. For å hindre at dette skjer, mener Kråkenes at man ikke bare kan legge til rette for masterprogram.

– Jeg tror vi skal huske på at det ikke er alt en grunnutdanning kan forberede nyansatte på. Derfor er det viktig at ansatte har muligheten til å få opplæring og veiledning i jobben. Det vil være særlig viktig for nyansatte, sier han og legger til:

– Det kan ikke være sånn at ansatte skal stå helt alene i så komplekse arbeidsoppgaver. Da risikerer vi ikke bare å miste de som kommer ferske inn i feltet, men også den verdifulle erfaringen til de som har vært der over tid. 

– Flere er kritiske til masterkravet fordi de mener det blir for teoretisk. Kan det også være negativt med et slikt krav?

– Kravet er et viktig tiltak for å styrke kvaliteten i barnevernet. Det er viktig at utdanningene er praksisnære samtidig som det må være realistiske forventninger til hvor mye praktisk erfaring man kan få gjennom et studieløp. Det er gjort mange grep for å styrke den formelle kompetansen. Nå må det også gjøre grep for å holde på den kompetansen som allerede er ute i tjenestene.

Kråkenes er spent på hvordan myndighetene vil svare på funnene i rapporten.

– Det er viktig å få oppdatert kunnskap på dette selv om dette ikke er noe nytt. Det er det samme problembildet som tegnes nå som for ti år siden. Det blir derfor spennende å se hva myndighetene skal gjøre for å hindre at bilde ikke ser sånn ut om ti år også.

Les også: Tillitsvalgt Johan Henry jubler: Arbeidsgiveren har begynt å ansette i stedet for å leie inn

Politikerne vil fremme en kvalitetsreform

Barne- og familieminister, Kjersti Toppe (Sp), skriver i en epost til Fontene at regjeringa skal fremme en kvalitetsreform for barnevernet. Tiltak for å redusere turnover vil vurderes i det arbeidet.

«Jeg ser på høy turnover som en av de store utfordringene i dagens barnevern i kommunene og i institusjonsbarnevernet. Høy turnover gir lite stabilitet og ro for barn og familier som trenger hjelp fra barnevernet. Det betyr at barn mister trygge voksne og barnevernet mister viktig kompetanse og erfaring».

Kjersti Toppe, barne- og familieminister.

Jan-Erik Østlie

Også Toppe mener det er viktig å lære av de tjenestene og institusjonene som fungerer godt, der de har fått til lav turnover.

«Vi trenger stabile ansatte med erfaring som kjenner barna og behovene deres og som kan rettlede de nyutdannede som skal inn i yrket».

Les også: Charles vant i retten. Regner med å øke pensjonen med flere tusen i måneden

Bedre ledelse og praksis

Toppe trekker fram noen ting hun mener må på plass for å hindre at ansatte slutter. Det ene er god ledelse. Hun viser til Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med barnevernet sitt arbeid med undersøkelser. Der kom det fram at manglende ledelse og styring var den største årsaken til svikt i tjenestene.

«Det vil jeg følge opp framover», skriver hun.

Praksis for studenter er det andre hun trekker fram. Det har nemlig lenge vært et problem at mange studenter ikke får praksisplass i barnevernet. Fra 1. januar har derimot barnevernstjenester og Bufetat hatt plikt til å tilby veiledet praksis dersom en utdanningsinstitusjon ber om det.

«Jeg håper bedre praksis under studiet, kompetansestrategien og kravene som er innført vil bidra til å gjøre de ansatte i tjenesten tryggere i rollen sin og at de føler på mer mestring i arbeidshverdagen sin. På den måten kan disse tiltakene bidra til å redusere turnover på sikt», skriver Toppe.