Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– Politiets rutine ble ikke fulgt, og det er beklagelig.

Det skriver Astrid Borge til Fontene. Hun er fungerende avdelingsdirektør i Politidirektoratet (POD).

172 bekymringsmeldinger kom ikke fram

Borge opplyser at politiet i perioden 2018 til 2023 sendte 172 bekymringsmeldinger via Altinn til barnevernstjenestene i kommunene. Disse meldingene ble ikke åpnet eller de ble åpnet for sent. 

– Hvorfor bruker politiet Altinn når de skal sende bekymringsmeldinger til barnevernet?

– Politiet skal ikke bruke Altinn når de sender bekymringsmeldinger til barnevernet. Gjeldende rutine er at bekymringsmeldinger skal sendes som brev til kommunene, svarer Borge.

Hun legger til at Politidirektoratet har presisert dette overfor politidistriktene den siste tiden. 

Politiet har sendt bekymringsmeldinger til barnevernet via Altinn. Det er feil system. Det er beklagelig at politiets rutine ikke ble fulgt, skriver Astrid Borge til Fontene. Hun er fungerende avdelingsdirektør i Politidirektoratet.

Politidirektoratet

Åtte barn

Fontene har spurt Politidirektoratet om hvor mange bekymringsmeldinger politiet har sendt til barnevernet, som ikke har nådd fram.

Avdelingsdirektør Astrid Borge opplyser via kommunikasjonsavdelingen at i perioden 2019 til 2023 er det sendt om lag 11.400 meldinger som er merket som bekymringsmeldinger fra politiet til barnevernstjenestene i kommunene.

172 av disse ble altså sendt via Altinn.

Av disse 172 bekymringsmeldingene var 168 av sakene likevel kjent for barnevernet, ifølge Borge. 

Men:

– Fire bekymringsmeldinger som gjaldt åtte barn var ikke kjent for barnevernet i barnas hjemkommuner før avviket ble oppdaget. 

Les også: Sandrino orket ikke mer. Han er én av 83 som har sluttet i barnevernet i Bergen

Svikt i Oslo

Oslo kommune meldte i juli om at 7 bydeler har 91 dokumenter i Altinn som ikke er lest. Av disse ser det ut til at 22 er bekymringsmeldinger. Dokumentene er sendt av politiet i perioden 2021 til 2023, ifølge kommunen.  

I Oslo skal ikke bekymringsmeldinger sendes i Altinn. Altinn er ikke en del av barnevernets ordinære digitale postgang.

Alle bekymringsmeldinger til barnevernet i Oslo politidistrikt sendes via registreringsansvarlige som har egne postmottak på epost. De registreringsansvarlige sender ut bekymringsmeldinger i papirpost og registrerer og lagrer dokumentet i dokumentforvaltningssystemet Websak, ifølge kommunikasjonsavdelingen.

Datasvikt: Bekymringsmeldinger forsvant

Bekymringsmelding-skandalen handler om mer enn at politiet har brukt feil system for å varsle barnevernet.

I sommer ble det oppdaget en alvorlig datasvikt i Bergen, der 21 bekymringsmeldinger til barnevernet har forsvunnet. 

Datafeilen oppsto i 2020.

– Det er veldig bekymringsfullt at dette har rullet og gått så lenge. Nå er det viktig å identifisere meldingene og barna som er omfattet, sa leder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen (FO) da feilen ble avdekket.

Hun mener saken blir en tilleggsbelastning for hele barnevernet.

Line Berggren Jacobsen, barnebyråd i Bergen, ba barne- og familieministeren om en nasjonal gransking, og fikk støtte fra FO-leder Kvisvik.

De ble hørt.

Barne- og familiedepartementet (BFD) har gitt Bufdir i oppdrag å granske feilen. De skal levere sin rapport den 31. oktober, opplyser kommunikasjonsavdelingen til Fontene.

Bufdir ønsker ikke å si noe om omfanget av feilene nå.

– Trygt å melde fra

Hvis privatpersoner er bekymret for om et barn får god nok omsorg, kan de sende en bekymringsmelding til barnevernet via en nasjonal digital portal.

Offentlig ansatte eller fagpersoner med meldeplikt etter barnevernsloven kan også sende en digital bekymringsmelding.

Fontene har spurt Bufdir om alle nå kan være trygge på at bekymringsmeldingene kommer fram til barnevernet.

– Vi sa fra allerede 5. juni at det er trygt å bruke portalen, svarer kommunikasjonsavdelingen i Bufdir til Fontene.

Mangler fullstendig oversikt

Bekymringsmeldinger til barnevernet har forsvunnet på grunn av svikt som var i systemene til selskapet Visma.

Feilen ble «raskt rettet», ifølge selskapet. Men de jobber fortsatt med å avdekke det de kaller «rotårsaken» til at meldinger ikke er blitt lagret i utgangspunktet.

Visma har nå fått tilbakemelding fra samtlige av de 242 kommunene som benytter Visma-systemet Familia med integrasjon mot Nasjonal portal for bekymringsmelding.

– Vår oversikt viser at 22 av kommunene har meldt om avvik, altså at de har tapt minst én bekymringsmelding. I alt er det 63 meldinger som er registrert tapt.

Det opplyser Vismas kommunikasjonsdirektør Lage Bøhren til Fontene.

Han forteller at de vet gjennom omtale i media og dialog med kunder at enkelte har lykkes med å rekonstruere meldinger. I flere av disse tilfellene har det ifølge Visma vist seg at de har handlet om saker som barnevernstjenesten allerede jobbet med, eller at de ble varslet på andre måter når bekymringsmeldingen ikke nådde gjennom.

– Dermed er det reelle antallet tapte bekymringsmeldinger sannsynligvis lavere enn 63, fordi folk har ringt eller sendt meldingen på nytt, sier Bøhren.

Men han presiserer at de foreløpig mangler en fullstendig oversikt.

– Vi håper selvfølgelig dypt og inderlig at etter hvert som det avdekkes flere tapte meldinger, så vil det vise seg at disse barna har blitt godt ivaretatt i denne perioden likevel.

Mye lest: 13 timers arbeidsdag og stående matpauser: – Kabinansatte har blitt fritt vilt

Datatilsynet skryter av Visma

Den nasjonale granskingen i forbindelse med Visma-feilen skal også ta for seg feilen som har skjedd når politiet har sendt meldinger til barnevernet via Altinn.

Både Visma, KS, Helsetilsynet, Digitaliseringsdirektoratet og Datatilsynet skal bidra i granskingen.

– Datatilsynet mener at denne hendelsen har blitt håndtert på en god måte, sier seksjonssjef Camilla Nervik til Fontene.

Hun gir honnør til Visma, som hun mener har bidratt til å opplyse saken.

– De har bidratt til at kommunene har vært i stand til å undersøke om de er berørt og hvordan de skal følge opp.

Den felles granskningen i etterkant vil ifølge seksjonssjefen også bidra til at man reduserer risikoen for at lignende skjer igjen.