Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

På torget i Bø i Telemark denne lørdagen står det flere i kø foran luka til Smile Thaimat enn foran teltet til Arbeiderpartiet, det må sies.

Men Arbeiderpartiet har mobilisert. Det vil si, det er en gjeng sosialarbeidere som har mobilisert.

Nå står flere av dem her på torget og vil samle stemmer til noe av det de er mest opptatt av: Sikre nok ressurser til barnevernstjenesten i kommunen.

Forandret programmet

Vi må spole tilbake noen måneder.

I november i fjor var det program- og nominasjonsmøte i Arbeiderpartiet i Midt-Telemark kommune.

Jobben med å få folk til å stå på lista, var tung, forteller Karianne Flatland (27), sosionom med master i sosialt arbeid.

Fontene treffer henne på torget i en pause fra oppdraget som bowlingansvarlig. Hvert parti konkurrerer om hvem som har best opplegg for barna i dag. Mot slutten av dagen skal barna selv kåre en vinner.

– Jeg satt i nominasjonskomiteen. Jeg brukte mye tid på å ringe rundt for å få med folk på lista. Mange tenker at politikk tar mye tid og er vanskelig å sette seg inn i.

Men da nytter det ikke å sitte hjemme og klage i neste runde, sier Flatland (27), hun ble selv hentet inn i politikken av Karin Hagen (37).

Begge jobber i Notodden og Hjartdal barnevernstjeneste.

Nå er Hagen ordførerkandidat. Mobiliseringen har ført til at fem fra Fellesorganisasjonen (FO) er med på valglista til Arbeiderpartiet.

– Vi sitter på en helt unik kompetanse på det å jobbe i kommunen. Vi vet hvordan det er å ha skoen på, sier Hagen.

Nå inntar de lokalpolitikken: Sosialarbeiderne Karianne Flatland (fra venstre), Karin Hagen og Anita Svendsen er tre av fem medlemmer i Fellesorganisasjonen som står på lista til Arbeiderpartiet i Midt-Telemark. De andre er Jostein Fosse (39) og Inger-Marie Dal (38).

Øystein Helmikstøl

Og slik blir politikk til:

I programutkastet til Arbeiderpartiet i Midt-Telemark var ikke barnevern nevnt.

På partimøtet i november sørget sosialarbeiderne og FO-medlemmene Flatland, Hagen og Jostein Fosse for at det kom inn som et eget punkt i partiprogrammet.

Det er en bevisst strategi å få med flere FO-ere i politikken, forteller ordførerkandidat Hagen.

– Det er jo fordi jeg mener at de har noe å bidra med.

Aktuelt: Så mye gir fagbevegelsen til de rødgrønne i valgkampen

Forebygging, forebygging, forebygging

Midt-Telemark kommune sliter med svært dårlig økonomi.

– Vi er snart på Robek, sukker ordførerkandidat Hagen.

Robek er et register over kommuner og fylkeskommuner som blant annet er i «økonomisk ubalanse».

– Vi har kuttet til beinet på oppvekst. Det nytter ikke å kutte et sted, vi får bare følgene et annet sted, for eksempel i barnevernet. Der blir det veldig dyrt, sier Hagen.

Kommunen sliter med å få vernepleiere i boligene for psykisk utviklingshemmede, får Fontene høre på torget.

Alle de tre sosialarbeiderne, FO-medlemmene og Ap-kandidatene som er på Bø torg denne lørdagen, snakker varmt om forebygging.

– Vi har ikke møtt noen som er imot forebygging. Det er ullent. Hva legger dere i det?

– Vi skal ha nok voksne på jobb, i skoler og barnehage. I Midt-Telemark har vi snakket lite om viktigheten av nok ansatte i barnehagene. Det er en viktig forebyggende oppgave.

Partiet hennes har jobbet med å styrke barnehagene med fire nye spesialpedagoger, som skal inn i barnehagene, forteller Hagen.

Vernepleier Anita Svendsen (37) jobber innenfor psykisk helse og rus og står på 25. plass på Ap-lista.

– Jeg er opptatt av at folk som har ekstra utfordringer skal bli sett, uavhengig av hva du sliter med. At de skal ha samme rettigheter som alle andre.

– Hva kan kommunen gjøre for at du ikke skal se ungdommene igjen der du jobber?

– De kan blant annet satse videre på Ung Arena. Det er en møteplass med flere aktivitetstilbud. Det er forebyggende.

Svendsen er glad for at tilbudet Rask psykisk helsehjelp starter denne uka.

– Det er nytt nå i kommunen. De har slått seg sammen med Ung Arena, sier Svendsen.

Mål: Et greit liv

Jammen finnes det sosialarbeidere og medlemmer i Fellesorganisasjonen på Bø torg som ikke står på lista til Arbeiderpartiet.

Vernepleier Anne Grethe Evju (60) sitter i kommunestyret og oppvekstutvalget for Senterpartiet. Hun gir seg nå i politikken, for å jobbe i lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp.

Midt-Telemark har ifølge Evju en ganske stor andel folk som sliter med psykisk uhelse i ulik grad.

– Målet er at flere kan bli stående eller komme seg ut i arbeidslivet og få et greit liv.

Vernepleier Anne Grethe Evju (60) sitter i kommunestyret og oppvekstutvalget for Senterpartiet i Midt-Telemark.

Øystein Helmikstøl

Ifølge Evju har Midt-Telemark en fattigdomsproblematikk.

– Det har vi hatt i mange år. Det merkes i helsetjenesten, ellers er det ikke så synlig.

I Senterpartiets telt denne lørdagen står også ordføreren i Midt-Telemark.

Siri Blichfeldt Dyrland (48) sier til Fontene at det blir viktig framover å skåne barn og unge, at kommunens dårlige økonomi ikke skal gå utover tidlig innsats.

– Vi må finne andre områder vi kan bli mer effektive på, sier ordføreren.

Vedtaket om å styrke barnehagene med en pedagog per barnehage i de kommunale barnehagene, er et bevis på at kommunen ikke ønsker å bygge ned det, framhever Dyrland.

Kommunens dårlige økonomi ikke skal gå utover tidlig innsats overfor barn og unge, lover ordfører Siri Blichfeldt Dyrland.

Øystein Helmikstøl

– Norsk barnevern så som så

Bordskårere. Festivalkopper, ølklappere, eplekjoler og flaskeholdere. Du får kjøpt alt på Bø torg denne lørdagen. Og er du pengelens, får du gratishjelp til å rosemale ditt eget kort.

Spikkekurset er også gratis, men det er for barn mellom 6 og 26 år, så der røyk det.

Lars Grana (12) og Morten Haakmeester (13) har fått plass på spikkekurset. De skryter av både kommunen og skolen.

– Det er bra med venner, for da kan man finne på ting, sier Lars.

– Men vi kan ikke finne på altfor mye da, flirer Morten.

Til høyre for Senterpartiets telt, like ved den egyptiske basaren til Mohamed Zayan (61), sitter fire kvinner og strikker. Og ler. Innimellom selger de det de strikker. Slik har de holdt på i 15–20 år, forteller de.

Marit Skjærstad, Gunhild Jacobsen, Solfrid Myren og Marie Jakobsen stemmer på Fremskrittspartiet, alle sammen.

De blir alvorlige når temaet blir barn, unge og barnevernet:

– Norsk barnevern er så som så.

Alle har et dårlig inntrykk av barnevernet, sier de.

– De griper inn for kjapt, det er feil, sier Gunhild Jacobsen.

– Og de griper inn for seint, det er også feil, sier Solfrid Myren.

De var i Seljord på vårmarkedet. Snart drar de til Ulefoss: Marit Skjærstad, Gunhild Jacobsen, Solfrid Myren og Marie Jakobsen.

Øystein Helmikstøl

Like i nærheten av den egyptiske basaren har Bjørn Magne Langkås (64) parkert den gule bilen sin, som er et skue.

Langkås har sittet over 30 år i kommunestyret og vil gjerne inn igjen til høsten. Han er gruppeleder for Fremskrittspartiet.

Mange norske kommuner bruker unødvendig mye penger på reiser til fosterhjem langt fra hjemkommunen, mener han.

Midt-Telemark kan få tildelt et fosterhjem i Tromsø, påpeker Langkås.

– Folk fra kommunen skal kanskje besøke det hjemmet fire ganger i året. Det blir dyrt. Midt-Telemark kunne hatt det fosterhjemmet i Sandefjord. Da hadde det blitt en mye billigere tur dit, og mye tettere oppfølging, sier Langkås.

Debatt: – Kvaliteten i barnevernet bør bli en valgkampsak

Bredest glis på torget: Bjørn Magne Langkås, gruppeleder for Fremskrittspartiet i Midt-Telemark.

Øystein Helmikstøl

BRO: Skepsis på torget

Vi skal snart krysse Bø torg for å la Arbeiderpartiets ordførerkandidat Karin Hagen kommentere det Langkås i FrP sier om fosterhjem.

Men først får vi med oss at et valgresultat er klart: Barna har stemt fram MDG som dagens beste parti for barn. Sjokoladekaka MDG delte ut, var avgjørende, ifølge analytikere Fontene snakker med.

På vei til torgets motsatte hjørne snakker Fontene med folka i Senterpartiet om ett av 118 forslag som det såkalte barnevernsutvalget har levert til barne- og familieministeren.

Utvalget er særlig bekymret for rettssikkerheten for barn som ikke kan bo hjemme. Et flertall foreslår å opprette en nasjonal barnerepresentantordning (BRO).

Dette forslaget har møtt kraftig motbør.

Men i Bergen kommune vil politikerne teste ut BRO-ordningen, det har de enstemmig vedtatt nylig.

Så vil politikerne i Midt-Telemark teste ut BRO-ordningen her?

– Det vil være en utfordring for kommunen å få til dette, på grunn av økonomi. Dette kan bli dyrt for kommunen, svarer vernepleier Anne Grethe Evju i Senterpartiets telt.

Tredjekandidat Karianne Flatland på Arbeiderpartiets liste er også skeptisk til BRO-ordningen.

– Det ser fint ut på papiret. Jeg blir usikker på hvordan det skal utføres i praksis.

Hun understreker at noe som kan fungere i store barnevernstjenester ikke alltid er like enkelt å få til i en liten kommune.

– Av tiltak gjør vi mye mer selv her, enn det de gjør i store byer.

Debatt: – Skivenes med skivebom om barnevernet

Mål: – Barnet skal bo hjemme

Og det er akkurat dette barnevernsreformen er, understreker ordførerkandidat for Arbeiderpartiet Karin Hagen: Kommunen skal ikke kjøpe så mange tjenester, den skal gjøre mer selv. Også finne fosterhjem.

– Jeg opplever at politikere her stadig blir overrasket over hvor dyrt det faktisk er.

– Men poenget til Bjørn Magne Langkås borte hos Fremskrittspartiet er å prøve å få fosterhjemmet i Sandefjord, heller enn i Tromsø?

– Ja, men det prøver vi på. Vi må av og til sende barn langt av gårde fordi det ikke er fosterhjem her.

Før fikk kommunen tilskudd for plasseringene, av Bufetat, påpeker Hagen.

– Det blir mye dyrere nå med en plassering. Men det billigste er å ikke plassere barn i fosterhjem. Og virkelig satse på forebyggende arbeid.

Fosterhjem kan unngås, hvis det forebyggende arbeidet i kommunen fungerer, understreker Hagen.

– Men hva er så galt med fosterhjem?

– Ingenting galt med fosterhjem, men barn skal jo bo hjemme med foreldrene sine.

– Men det er vel bedre med et godt fosterhjem enn å bo i en dysfunksjonell familie?

– Ja, men så har jo det barnet biologiske foreldre da, som de skal være hos.

– Men de kan vel knytte seg godt til fosterforeldrene?

– Det kan de, og det er viktig og nødvendig når barn må plasseres i fosterhjem. Men det kan ha blitt mer utfordrende nå, med dommene i EMD. Fokuset på tilbakeføring er enda større, og vi ser at hyppigheten på samvær øker. Men målet er at barn skal bo hjemme med foreldrene, svarer Hagen.

EMD er Den europeiske menneskerettsdomstolen. Det er en internasjonal domstol som dømmer i saker der stater blir innklaget for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Statsviter Marit Skivenes har påpekt at Norge de senere årene har fått stempel som en «enfant terrible» i europeisk barnevernsrett.

Hun var leder av barnevernsutvalget.

Skivenes har blant annet vist til at i 27 avgjørelser i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i perioden 2015 til januar 2023, er det konstatert krenkelse for hele eller deler av anførte forhold i 14 av sakene.

Avgjørelsene er kritisert for mangler ved beslutningsgrunnlag, avveininger og begrunnelser, og at staten ikke har oppfylt plikten til å arbeide for gjenforening.

På spikkekurs: Lars Grana og Morten Haakmeester.

Øystein Helmikstøl