JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Den forrige regjeringen ville gi ti enslige mindreårige asylsøkere omsorgshjem i stedet for å ha dem i mottak og omsorgssenter. En ungdom fikk omsorgsfamilie, før Støre-regjeringen stoppet prosjektet. Arkivbilde.

Den forrige regjeringen ville gi ti enslige mindreårige asylsøkere omsorgshjem i stedet for å ha dem i mottak og omsorgssenter. En ungdom fikk omsorgsfamilie, før Støre-regjeringen stoppet prosjektet. Arkivbilde.

Nadia Frantsen

Enslige mindreårige asylsøkere

Ti barn som flyktet til Norge alene, skulle få omsorgshjem. Bare én rakk å prøve det

Ti enslige mindreårige asylsøkere skulle få tilbud om omsorgshjem i stedet for å bo på omsorgssenter eller mottak. En ungdom sa ja, før Støre-regjeringen stoppet det.



03.04.2022
07:00
04.04.2022 09:11

anne@lomedia.no

Høsten 2021 ble det prøvd ut et nytt hurtigbosettings-prosjekt: Barn som kom alene til Norge skulle få flytte inn i et omsorgshjem (se ramme) før asylsøknaden ble avgjort. Den private barnevernsaktøren Aberia vant anbudet om å bosette inntil ti enslige mindreårige asylsøkere under 18 år. De rekrutterte familier, startet opplæring og inngikk samarbeid med fire kommuner.

Men prosjektet rakk knapt å komme i gang, før det ble avsluttet: Støre-regjeringen bevilget ikke penger over statsbudsjettet til å videreføre ordningen i 2022. Berit Berg, professor ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, har forsket på prosjektet og forklarer hvorfor det strandet:

– Det ble tydelig at prosjektet var den forrige regjeringens flaggskip. Det var også motstemmer i kommunene som skulle ha oppfølgingsansvar når oppholdstillatelsen ble innvilget, sier Berg.

Berit Berg er professor ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU Samfunnsforskning og skriver nå rapport om hurtigbosettingsprosjektet.

Berit Berg er professor ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU Samfunnsforskning og skriver nå rapport om hurtigbosettingsprosjektet.

Privat

Berg påpeker at alle involverte var imponert over Aberia, som viste faglighet og fleksibilitet, men at motstanden handlet om hvorvidt det virkelig var behov for hurtigbosetting i omsorgsfamilie. Hun skriver en rapport som skal publiseres i løpet av våren.

Bakgrunn: Barn som flykter alene til Norge skal få en familie før asylsøknaden er avgjort

Ett barn tok imot omsorgshjem

Selv om prosjektet tok høyde for å plassere inntil ti enslige mindreårige i omsorgshjem, var det kun ett barn som i høst ble flyttet i et av Aberias omsorgshjem, en 17 år gammel gutt. Han har ikke ønsket å stille til intervju, men ifølge Trondheim kommune har plasseringen vært vellykket. Gutten kom til Trondheim i asylfasen og har nå fått opphold. Barne- og familietjenesten har ansvar for å følge ham opp. Rune Skagen, bosettingskoordinator for enslige mindreårige flyktninger, er ærlig på at flere i barnevernstjenesten var skeptisk til hurtigbosettingen.

– Vi har gode systemer for å ivareta enslige mindreårige, ikke alle var positive til enda et system. Mange mente kommunene burde fått utvikle rekrutteringsarbeidet av nye hjem. Noen var også redd for å flytte ungdom inn i omsorgshjem uten å vite nok om dem og om det var riktig match, sier Skagen.

Rune Skagen er bosettingskoordinator for enslige mindreårige flyktninger i Trondheim. Han er ærlig på at flere i barnevernstjenesten var skeptisk til hurtigbosettingen.

Rune Skagen er bosettingskoordinator for enslige mindreårige flyktninger i Trondheim. Han er ærlig på at flere i barnevernstjenesten var skeptisk til hurtigbosettingen.

Tormod Ytrehus

I dag er det slik at enslige mindreårige asylsøkere (EMA) kan bli boende i Bufetats omsorgssenter eller på UDIs mottak i flere måneder mens asylsøknaden behandles og inntil tre måneder etter at de er innvilget oppholdstillatelse. I denne fasen kartlegges det hva de trenger, og Bufetat gir råd til kommunene om barnet (under 15 år) skal flyttes i fosterfamilie eller i bofellesskap når opphold er innvilget.

– Det er bosettingskommunen som bestemmer og gjør vedtak om hvilket bosettingstiltak den enkelte skal få.

– Vi tenker det kan være lurt å bruke tiden barnet er i omsorgssenter, så vi ikke risikerer å flytte barnet i en familie hvor det ikke fungerer. Samtidig tenker jeg vi ikke trenger å legge tanken dø, sier Skagen.

Kritisk til forskjellsbehandling

Han påpeker at ingen barn fra Bufetats omsorgssentre bosettes i egen hybel eller alene ettersom dette er gruppen 15 år og yngre. De som bosettes fra UDI asylmottak er 16–17 år og kan bosettes på egen hybel, men som regel i bofellesskap først, forteller han.

– Bufetat gir ingen råd vedrørende ungdom fra UDIs asylmottak. Systemene er helt atskilt. I UDIs asylmottak behøver det ikke gjennomføres noen barnevernsfaglig vurdering, påpeker Skagen.

Da Fontene skrev om hurtigbosettingsprosjektet i fjor vår, uttalte Ingeborg Lode Østmo seg kritisk til prosjektet. Hun var da FOs plasstillitsvalgte ved Kirkenær barnevern og omsorgssenter. Hun mente det var problematisk at myndighetene skulle plukke og velge barn før søknaden var behandlet; hun mente det kunne oppleves som forskjellsbehandling og føre til uro. Hun påpekte også at barn kan ha traumer som det kan være problematisk for en familie å håndtere.

– Ved omsorgssentrene er det kompetent personal dag, kveld, natt og faglige drøftinger kontinuerlig, sa Østmo.

Kommunal skepsis

Berit Berg bekrefter at det var skepsis til prosjektet. Hun peker på at det kom få enslige mindreårige asylsøkere i fjor og at færre trengte plassering. Da spurte flere seg: Er dette så smart?

– Flere kommuner talte for å bruke det ordinære systemet for å ta imot enslige mindreårige asylsøkere. Kommunene har lang trening i å vurdere botiltak, så mange var undrende til hvorfor det skulle etableres et nytt system for bosetting, sier hun.

– Er det ikke en god tanke å gi barnet en familie og la det komme i gang i kommunen der det skal bo?

– Jo, tanken er god. Særlig de yngste barna kan ha behov for familie, men flere mente hurtigbosettingen ikke var godt nok gjennomtenkt faglig. Omsorgshjem trenger også oppfølging og da måtte det i så fall rigges et system for det. I høst gikk både asylsaksbehandling og bosetting i de fleste tilfeller såpass raskt at det ikke var behov for et eget hurtigbosettingssystem, sier Berg.

Aktuelt: Mange vil bli fosterhjem for ukrainske barn: – Vi må jobbe raskere, men med de samme kvalitetskravene, sier Barne- og familieetaten

Omsorgssenter for alle

– Hva er best bosted for barn under 18 år i asylfasen?

– Jeg mener alle barn under 18 år bør bo i barnevernets omsorgssentre i asylfasen. Det største problemet i dagens system er at barn over 15 år ikke får bo i barnevernets omsorgssenter, sier Berit Berg.

Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år får tilbud om å bo i omsorgssenter i asylfasen, mens barn 16–17 år får tilbud om asylmottak for enslige mindreårige. Denne aldersgrensen må opphøre, mener forskeren.

– Hvorfor er omsorgssenter bedre enn mottak for alle opp til 18 år?

– Det er forskjell på hvordan mottak og omsorgssenter fungerer. Kravene til bemanning er annerledes enn på et omsorgssenter, hvor det er høyere bemanning, krav til sosialfaglig kompetanse og mindre enheter, sier Berg.

Hun legger til:

– Jeg har sett veldrevne mottak, men omsorgssentrene har rammevilkår som gir bedre forutsetninger for en tettere oppfølging.

– Er omsorgssenter bedre enn å gi ungdommen en familie med en gang de kommer til landet?

– Det kan være sårbarheter i en familie og matchen må være god. På et senter er det flere å spille på. Man kan jobbe terapeutisk, og det er jeg overbevist om at vi vil ha igjen for når de bosettes. Men – man finner minus og plusser med begge deler, sier Berg.

– Er du enig i at hurtigbosetting i omsorgsfamilie er en dårlig idé?

– Hovedinnvendingen mot prosjektet er at det svarer på et problem som ikke finnes. Barna blir ikke boende i et omsorgssenter lenger enn det tar å få svar på asylsøknaden. I den perioden får de god oppfølging, sier hun.

Ukraina-krigen: Her gir sosionom Silje ukrainske flyktninger råd om hvordan de kan takle krisereaksjoner

Asylsøkerens alder

UDI opplyser til Fontene at det i 2021 foregikk seks flyttinger fra omsorgssenter til mottak og ti flyttinger fra mottak til omsorgssenter. Årsakene var at barnet hadde en annen alder enn først antatt. Det er UDI som bestemmer om det skal foretas alderstesting av asylsøkeren. Berg påpeker at alderstestene er omdiskuterte.

– Hvor presise er de? Kroppslig ser barn forskjellig ut i ulike deler av verden. Hvor stor margin har vi når vi er usikre? Og hva er sosial alder? Dette er ikke bare vitenskap. Her må vi heller si at det åpenbart har store konsekvenser hvis vi setter feil alder, sier hun.

– Hvis asylsøkerens alder ikke alltid er lett å fastslå, hvorfor tviholder man da på en 15 års aldersgrense for å få bo på barnevernets omsorgssenter?

– Det er et godt spørsmål. Det burde være Bufetat som hadde ansvar hele veien. Vi synes ikke norske 15-åringer er voksne i det norske samfunnet, så hvorfor skal det være annerledes for gruppa asylsøkere? Selv om de som er over 15 år har måttet håndtere voksne ting, så er de barn, sier Berg.

Dersom man fjerner 15-års aldersgrensen for å bo i omsorgssenter, vil man også unngå flytting av asylsøkerne mellom mottak og omsorgssenter, påpeker hun.

– Hvordan vil det være å blande yngre og eldre barn sammen på et omsorgssenter?

– Det er et praktisk spørsmål som er løsbart. Det kan være lurt å ha på plass mindre enheter, og mer tilsyn. Dette utgjør en liten forskjell på et stort budsjett, sier Berg.

Mye lest: Kathrine mista jobben etter å ha avvist forelska sjef. Nå kan erstatningen på 800.000 ryke

Enslige mindreårige asylsøkere (EMA)

Barn under 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som søker beskyttelse (asyl) i Norge.

EMA over 15 år bor normalt på mottak for enslige mindreårige, EM-mottak.

EMA under 15 år er under barnevernets omsorg og bor normalt på omsorgssenter. 

Bufdir har ansvaret for å bosette de enslige mindreårige under 15 år som får innvilget oppholdstillatelse, mens IMDi har ansvaret for å bosette de mellom 15 og 18 år. 

Kilde: UDI/Bufdir

Dette er omsorgshjem

Omsorgshjem er et slags fosterhjem, men godkjennes ikke etter barnevernsloven. Det fattes ikke barnevernsvedtak om plassering i omsorgshjem.

Begrepet er hentet fra en nederlandsk modell der frikobling fra barnevernstjenesten er et mål. Barna og representanten (vergen) må samtykke til å bli bosatt på denne måten.

Omsorgshjem mottar arbeidsgodtgjørelse og utgiftsdekning tilsvarende fosterhjemsordningen, men omsorgspersonene skal kunne være i ordinær jobb ved siden av oppgaven som omsorgshjem.

Kilde: Aberia

Det ble tydelig at prosjektet var den forrige regjeringens flaggskip

Berit Berg

03.04.2022
07:00
04.04.2022 09:11

Enslige mindreårige asylsøkere (EMA)

Barn under 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som søker beskyttelse (asyl) i Norge.

EMA over 15 år bor normalt på mottak for enslige mindreårige, EM-mottak.

EMA under 15 år er under barnevernets omsorg og bor normalt på omsorgssenter. 

Bufdir har ansvaret for å bosette de enslige mindreårige under 15 år som får innvilget oppholdstillatelse, mens IMDi har ansvaret for å bosette de mellom 15 og 18 år. 

Kilde: UDI/Bufdir

Dette er omsorgshjem

Omsorgshjem er et slags fosterhjem, men godkjennes ikke etter barnevernsloven. Det fattes ikke barnevernsvedtak om plassering i omsorgshjem.

Begrepet er hentet fra en nederlandsk modell der frikobling fra barnevernstjenesten er et mål. Barna og representanten (vergen) må samtykke til å bli bosatt på denne måten.

Omsorgshjem mottar arbeidsgodtgjørelse og utgiftsdekning tilsvarende fosterhjemsordningen, men omsorgspersonene skal kunne være i ordinær jobb ved siden av oppgaven som omsorgshjem.

Kilde: Aberia




Mest lest

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Jan-Erik Østlie

Halvert elavgift i januar, februar og mars, opplyser Vedum

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

Privat

Alle i Norge får disse godene, unntatt en gruppe: – Vi ble statsløse, fortviler Helga

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Leif Arne Holme

Yrkesfaglærer Geir Christian: – Har aldri tjent så dårlig som etter at jeg begynte i skolen

Debatt

Merethe Solberg syns ikke det er riktig at LO-lederen skal være kritisk til dem i fagbevegelsen som demonstrerte sammen med Industriaksjonen og Facebook-gruppa "Vi som krever billigere strøm".

Merethe Solberg syns ikke det er riktig at LO-lederen skal være kritisk til dem i fagbevegelsen som demonstrerte sammen med Industriaksjonen og Facebook-gruppa "Vi som krever billigere strøm".

Erlend Angelo

«LO-lederen bør holde seg for god til å kritisere de som deltok på strømdemonstrasjonen»

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Lene Svenning

Strid om søndagsåpen butikk: – Nå må de skjerpe seg og stenge

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Martin Guttormsen Slørdal

Alenemamma Sissel mister jobben når Nortura legger ned

Kvalitetskonsulent Robin Celine Stensrud (22) i Ringnes er en av mange nye på arbeidsmarkedet.

Kvalitetskonsulent Robin Celine Stensrud (22) i Ringnes er en av mange nye på arbeidsmarkedet.

Hanna Skotheim

Så mye sparer staten på at rekordmange er i jobb

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Helge Skodvin

Sigrid (22) gikk rett fra studier på skjerm til jobb i barnevernet

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Fafo-forsker: – Tvungen lønnsnemnd sparte lærerne for 100 millioner

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

privat

Didrik valgte båt over hus. Men hva ser forsikringa på som et hjem?

Emmie Olivia Kristiansen

Ny lov om lønnstyveri utfordrer politiet, mener advokat

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

Sissel M. Rasmussen

Her er LO-lederens fire krav til statsbudsjettet

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

Colourbox

Advokat: Vanlige folk kan få skattesmell for pendlerboliger

Kommentar

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Javad Parsa / NTB

«Masud Gharahkhani har formidlet et budskap som hele Norge står bak»

Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.

Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.

Ole Martin Wold

– Jeg tenkte «nå har jeg tre måneders oppsigelse og så er jeg fri»

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Sidsel Valum

Lærerne må tilbake på jobb. SL frykter streikeretten er truet

Leif Martin Kirknes

Lærerstreiken fortsetter etter hastemøte hos Brenna

Pažiūrėkite, koks mėnesinis atlyginimas yra įprastas Norvegijoje.

Pažiūrėkite, koks mėnesinis atlyginimas yra įprastas Norvegijoje.

Brian Cliff Olguin

Štai koks dažniausias mėnesinis atlyginimas Norvegijoje

NYOPPRETTET: På Folkets Hus tar Fellesforbundets Fredrik Winger-Solvang imot sju selvstendige bud, som for første gang siden 2004 skal danne klubb. Deltagerne ønsker ikke bilder av seg selv publisert, av frykt for å miste oppdrag.

NYOPPRETTET: På Folkets Hus tar Fellesforbundets Fredrik Winger-Solvang imot sju selvstendige bud, som for første gang siden 2004 skal danne klubb. Deltagerne ønsker ikke bilder av seg selv publisert, av frykt for å miste oppdrag.

Erlend Tro Klette

Budbilsjåførene tar ikke sjansen på å stå alene lenger

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Torgny Hasås

EF-striden i 1972: – Familier og venner ble splittet


Flere saker