Statsbudsjettet for 2019 framstilles som en satsing på å få utviklingshememde i arbeid, men sables ned av NFU og SOR.
Leif Martin Kirknes
Statsbudsjettet 2019:
– 170 år til vi har full sysselsetting for utviklingshemmede med regjeringens tempo, mener NFU
200 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser, skryter regjeringen. Stusslig og ubetydelig i møte med den enorme arbeidsledigheten blant utviklingshemmede, mener eksperter.
solfrid.rod@lomedia.no
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2019 å bruke 22,5 millioner på 200 nye VTA-plasser. Det vil si varig tilrettelagt arbeid, arbeidsplasser for uføretrygdede som kan jobbe, men som trenger tilrettelegging og tett oppfølging.
I en pressemelding fra Arbeids- og sosialdepartementet oppgir regjeringen at budsjettet gir rom for 10.3000 VTA-plasser i 2019. Det er en økning på 1.100 siden regjeringen overtok i 2013.
• Regjeringen kutter støtten til tannbehandling for femte år på rad
Bare 30 prosent utviklingshemmede
VTA-plasser framstilles gjerne som et verktøy for å få personer med utviklingshemming i arbeid. Men andelen utviklingshemmede som har denne typen arbeidsplasser har sunket, og er nå på rundt 30 prosent.
– Hvis vi legger den prosenten til grunn for de nye midlene, er vi nede på 60 utviklingshemmede som får en VTA-plass. Dette framstilles som et løft fra regjeringen, men med dette tempoet vil det ta 170 å oppnå full sysselsetting blant utviklingshemmede, sier Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk forbund for utviklingshemmde (NFU).
Han kaller de 200 nye plassene ren symbolpolitikk.
• De med millionlønn får fire ganger mer i skattekutt enn folk flest. Sjekk lista
Trenger 14.500 plasser
Hvis regjeringen virkelig ville røske opp i arbeidsledigheten blant personer med utviklingshemming, måtte den ha opprettet 14.500 nye VTA-plasser, ifølge Gitlesens regnestykke. Det baserer seg på følgende tall:
• Det finnes ca 18.000 personer med utviklingshemming over 20 år
• Omtrent 3.500 personer med utviklingshemming har tiltaksplass
• Om man antar at 70 prosent av voksne med utviklingshemming ønsker en jobb, betyr det at det trengs 14.500 tiltaksplasser.
(Saken fortsetter under bildet.)
Ren symbolpolitikk, mener NFU-leder Jens Petter Gitlesen.
Eirik Dahl Viggen
– 200 plasser er stusslig
Jarle Eknes er daglig leder i Stiftelsen SOR, som driver prosjektet Helt med, der personer med utviklingshemming får jobb i det ordinære arbeidslivet. 200 nye VTA-arbeidsplasser er stusselig, særlig med tanke på at kun rundt 30 prosent de siste årene har gått til mennesker med utviklingshemming, mener Eknes.
– Utviklingshemmede deltar mindre og mindre i arbeidslivet. De blir i økende grad tapere på arbeidsmarkedet, fortrengt av andre grupper. Både nåværende og tidligere regjeringer har grunn til å ha svært dårlig samvittighet for å ha forsømt denne gruppa. I statsbudsjettet har de en gylden mulighet for å gjøre noe ordentlig, men skusler den bort, sier han.
• – Skattekuttene utfordrer velferdsstaten, mener LOs sjeføkonom
Bare en av fire i arbeid
Eknes viser til NOU 2016:17 På lik linje. Den dokumenterer at arbeid for utviklingshemmede er et særlig forsømt område.
I 2013 var kun 25 prosent med kjent utviklingshemming i yrkesaktiv alder i arbeid. Av disse var over 90 prosent av deltakerne i arbeidsrettede tiltak i skjermede virksomheter. Også på VTA-arenaen blir de fortrengt. I 1994 utgjorde utviklingshemmede 71 prosent av tiltaket, i 2012 var andelen utviklingshemmede redusert til 32 prosent.
– Det er lange køer for å få VTA-plass, og mange får aldri mulighet for arbeid. Den negative utviklingen har bare fortsatt siden NOU-en kom, sier Eknes.
(Saken fortsetter under bildet.)
- 200 VTA-plasser er skikkelig stusslig, mener Jarle Eknes, daglig leder i SOR.
SOR
– Dette er brutalt
Helt med-prosjektet er ikke nevnt i statbudsjettet for neste år. Det var det heller ikke i fjor, men da fikk KrF inn en bevilgning på 4,2 millioner i forhandlingene som fulgte.
– Det er høyst problematisk at regjeringen ikke aktivt styrker muligheten for at utviklingshemmede kan delta i det ordinære arbeidslivet. Helt med er avhengig av midler over statsbudsjettet, uten det blir vi nødt til å kutte, sier Eknes.
Han mener arbeidsledighet rammer utviklingshemmede ekstra hardt, fordi de også har et svakere sosialt nettverk enn folk flest.
– Det er brutalt. Vi trenger ikke symbolpolitikk, vi trenger en skikkelig opptrappingsplan, fastslår Eknes.
Mest lest
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
SKURRER: – Det høres ikke veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.
Alf Ragnar Olsen