LINE SCHEISTRØEN (tekst)

SISSEL M. RASMUSSEN (foto)

Plutselig er alle borte.

– Pappa!

Han svarer ikke. Ingen svarer. Hun er helt alene. Steinen – den hun bare måtte ha – ligger trygt i hånda, men hun – hun er ikke trygg. Vinden tar tak i håret. Bølger treffer de små føttene.

– Pappa! Pappa!

– Det var forferdelig! Jeg følte meg så alene, og jeg var sikker på at ingen noen gang kom til å finne meg. Jeg var forlatt på en øde øy…

Steinsamler

Når Tonje Tovik i dag utfordres til å fortelle om sitt verste barndomsminne, så smiler hun, men som dere kanskje skjønner, gjorde hun aldeles ikke det den gangen som lita jente. Av alle steder her i verden så skjedde det på en leir i regi av Framfylkingen. I og med at Tovik i dag er generalsekretær for LOs barne- og familieorganisasjon, så bør vi vel raskt fortelle om hvordan det gikk den gangen: Øya var ikke øde, heller ikke så stor, det var nok litt vind og noen små bølger, men ikke faretruende for små barn. Og heldigvis; det tok ikke lang tid før far og datter ble gjenforent.

– Jeg gikk nok alltid litt i min egen verden og lette blant annet etter steiner. Det er så mange fine steiner, og du kan bruke dem til så mye. En hjerteformet stein er for eksempel en flott gave!

• Dette ville forbundslederne blitt dersom de skulle velge yrke om igjen

Privat

Frykter lukkede rom

Tonje Tovik taster på smarttelefonen, finner frem et digitalt hjerte og trykker "send". Hun syns det er unødvendig at "femtisene" skal være aktive i alle sosiale medier som ungdommene, selv om hun altså er det selv.

– Problemet blir at voksne overtar ungdoms egne arenaer og fortrenger ungdommene. Konsekvensen blir at de unge velger nye sosiale medier, som er mer lukkede, for å slippe innblanding fra nysgjerrige voksne.

Vi må heller ikke komme dit at alt skal skje på sosiale medier, mener Tovik.

– Alt er liksom så innovativt, kult og bra, bare det er på sosiale kanaler. Ta for eksempel helsesøstertjenesten; fint at de er på sosiale medier, men det er viktigere at helsesøstre er fysisk tilstede på skolene. Barn og unge trenger noen å snakke, ikke bare chatte, med.

Toviks taleflom stopper opp et lite sekund, hun puster og bryter ut:

– Nå blir jeg engasjert og provosert!

Liv i tosomhet

Mottakeren av det omtalte digitale hjertet er forresten datteren Hillevi, som sammen med 30 ungdommer er på vei nordover på ungdomsleir i Framfylkingen.

Som mor, så datter: Framfylkingen er en stor del av begges liv.

Jeg ropte nok frihet, likhet og solidaritet før jeg kunne gangetabellen.

Det er ikke den første meldingen som går mellom de to, heller ikke den siste. Mor og datter har mye kontakt, selv om datteren har flyttet hjemmefra for en god del år siden. De levde lenge livet i tosomhet.

– Vennene mine har alltid syntes at jeg har en kul mamma, og det syns jeg også. Hun er varm, god og omsorgsfull. Vi er veldig like – litt tvillingsjeler, sier datteren.

Alltid beredt

Tonje er gift, men altså ikke med barnefaren. Fortsatt er det av og til barn i huset, for Tonje og ektemannen er beredskapshjem.

– Det er gøy, utfordrende og samtidig litt sårt. Du må være 100 prosent tilstede, og det er altså mannen min sin jobb. Du aner ikke hvor vanskelig det har vært for han å få seg jobb. Helt umulig! Jeg blir sint når jeg tenker på det!

Ektemannen er fra Mali. Da han endelig kom til Norge i 2012 fikk en lang, farefull reise – også for kjærligheten – en lykkelig løsning. Det er en egen historie, som vi ikke får plass til denne gangen.

Sissel M. Rasmussen

Tre generasjoner

Det er foreldrene til Tonje som er «skyld» i – eller skal vi skrive har æren for – at tre generasjoner Tovik er med i Framfylkingen. Foreldrene var med og startet opp lokale arbeiderpartilag og framfylkingslag, først i Lørenskog, så i Oslo.

– Det var alltid diskusjoner, rundt kjøkkenbordet og på sengekanten, om samfunnet, politikk og solidaritet. Min mening har alltid betydd noe.

Da hun nylig ble intervjuet av organisasjonens medlemsblad, uttalte hun så treffende:

– Jeg ropte nok frihet, likhet og solidaritet før jeg kunne gangetabellen.

Kaffe? Ja takk!

I voksen alder er hun opptatt av å lytte til barn og unge. Barn skal bli sett, og de skal bli hørt.

– Vi må vel ikke være så stille her?

Spør Tovik idet hun setter seg ned på stolen og griper kaffekoppen. Hun er ikke så flink til å være stille. Vi møtes på Kulturhuset, bare et steinkast fra Framfylkingens hovedkontor i Folkets Hus i Oslo.

Tovik drikker mye kaffe, men lite alkohol. Hun er ikke avholdskvinne, men har det hun kaller et bevisst forhold til alkohol.

Hun mener arbeidslivet i Norge skal være alkoholfritt, også på fredager, og er prinsipiell motstander av vinlotteri på jobben.

– Det er alt for mange som sliter med alkohol. Hvorfor skal vi på død og liv dra fram slike fristelser når vi kan unngå det? Hvorfor skal jeg gi bort en flaske vin når jeg kan gi noe annet?

Hun mener også Framfylkingen og organisasjonens aktiviteter bør være alkoholfrie, selv om hun ikke har noen kontroll på hva som skjer ute i lagene.

Leker gjerne

Tovik prater ofte, mye og sånn passe høyt. Hun har et kroppsspråk, spesielt hender, som bidrar til å understreke hva hun mener.

Hun er en sånn person du kan sitte og snakke med i timevis, om alt og ingen ting, og det gjerne første gangen du møter henne.

Av en kollega beskrives Tovik umiddelbart med to L-ord: Levende og leken, og varm, glødende, engasjert. Tovik er ifølge samme kollega en person «å spille ball med», en som gir frihet under ansvar, og hun er en person som de fleste barn og unge umiddelbart får tillit til.

Vi er LOs barne- og familieorganisasjon, men mange vet ikke at vi finnes.

Hun er kreativ. Det har hun alltid vært. Noen går fortsatt rundt med t-skjorter med barneansikter, tegnet av nettopp Tovik.

Ideene er ofte mange. Noen er geniale. Andre ikke så smart.

– Jeg er redd for at jeg skal boble litt over. Det kan bli litt mange ord, men jeg prøver å samle trådene. Jeg skjønner at vi ikke bare kan ha det gøy og moro. Vi må ha ting på stell i organisasjonen.

Hjemme

På det første kontormøtet med Tovik som sjef, brukte de tid på å bli kjent med hverandre ved å tegne fyrstikkmenn og gi dem karakteristikker. Tonje-fyrstikkmann er «målrettet, varm/raus, tillitsskapende, inkluderende, engasjert, verdigrunnlag, god humor», men også «rotete/vinglete og det kan skape misforståelser».

Arket med strekfigurene henger fortsatt på et skap i kontorfellesskapet til Framfylkingen i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. Framfylkingen har mye «greier», så de kunne nok ønsket seg litt større plass, men for generalsekretæren er det viktigere at LOs barne- og familieorganisasjon er i huset.

– Vi er «hjemme» i Folkets Hus i Oslo.

BLI KJENT: Ny-sjefen mente det var viktig å bli kjent med hverandres positive og negative sider.

Sissel M. Rasmussen

Hun er vel vitende om at altfor få, selv blant folket på Folkets Hus, kjenner til Framfylkingen og organisasjonens arbeid i dag.

– Vi er LOs barne- og familieorganisasjon, men mange vet ikke at vi finnes. Det må vi få gjort noe med, men vi trenger hjelp fra LO og LO-forbundene.

Vil bidra politisk

Framfylkingen kan bli en mer politisk organisasjon, mener hun. Da hun var ung og begynte å interessere seg for politikk, var ikke Framfylkingen det. I Framfylkingen hadde hun det gøy, men de drev ikke politikk. I dag er rommet for at Framfylkingen engasjerer seg politisk mye større, mener hun.

– Vi vil gjerne bidra, og sammen med LO og forbundene kan vi oppnå mye mer enn hva vi gjør i dag, både når det gjelder aktiviteter, men også politisk.

– Vi ønsker å være et tydelig talerør for barn, fellesskap og solidaritet. Men så lenge vi ikke en gang betyr noe særlig for våre egne, er det vanskelig å få gjennomslag.

Politisk tviler

Hun er godt plassert på venstresiden politisk, men langt ifra så langt ut på siden som den gangen da hun var «16 år, politisk engasjert, men også naiv». Da Tonje begynte på yrkesfag, ble hun raskt elevrådsleder og naturlig tilstede på landsmøtet i det relativt politisk røde YLI, Yrkesskolenes og lærlingenes interesseorganisasjon. Da det ble «avslørt» fra talerstolen at Tonje var AUF’er, ble hun karakterisert som borgersvin og nærmest kastet ut.

– Politisk har jeg alltid vært en tviler, sier Tonje og smiler av hele historien i dag.

Drømmejobb

Hun er valgt for fire år. Det kan bli åtte, hvis landsmøtet i 2021 vil. Tovik er nemlig allerede sikker på at hun vil. Hun er klar over at det er forventninger knyttet til jobben hun har påbegynt: Framfylkingen skal vokse og bli mer synlig.

– Det er mye å sette seg inn i og gripe fatt i. Kjempegøy, men krevende, men dette er jo drømmejobben min!

• Kvinneperspektiv: Hør podkasten med Tonje Tovik!

Sissel M. Rasmussen