Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Nå er det lovfestet at alle barn har rett på hjelp fra barnevernet – en viktig rettighet, men Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB). Det skjedde etter at Stortinget vedtok ny barnevernlov tirsdag.

– Nå blir barnet rettssubjekt, ikke bare et objekt. At barn har en rettighet er noe annet enn at tjenesten har en plikt til å hjelpe, sier Vilde Adolfsen, leder i LFB.

Tirsdag formiddag var hun invitert på kake hos Fellesorganisasjonen (FO) for å feire en seier de to organisasjonene har jobbet sammen for i årevis.

Lovendringen er et viktig signal, og den gir barn en helt ny status, mener Adolfsen.

– Men dette er bare starten på å bygge en enda bedre barnevernlov. Ingen seire er vunnet for alltid. Jeg er her i dag for å forplikte dere. Jeg håper dere fortsatt vil stå sammen med oss for et bedre barnevern, sa Adolfsen i sin hilsen til ansatte og politisk ledelse i FO.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SEIER: - Vi lykkes når vi samarbeider med de som har skoa på, sier Kathrine Haugland Martinsen, som her får kake av Vilde Adolfsen i Landsforeningen for barnevernsbarn.

Solfrid Rød

FO: – En seier for barna

Ansatte i barnevernet blir viktige når lovendringen skal virkeliggjøres, understreker Kathrine Haugland Martinsen i FO-ledelsen.

– Barnevernet endres ikke bare fordi noe står på et papir. Men for oss som jobber for et bedre barnevern gir lovendringen en ny kraft. Når Stortinget vedtar at barn og familier har rett til barnevernstjenester, forplikter det kommunene til å tilby riktige tiltak. Dette er en seier først og fremst for barn, unge og familier som trenger hjelp fra barnevernet, sier Martinsen.

– Vil det bli mange rettssaker i framtida fra voksne som ikke fikk de tjenestene de hadde rett på som barn?

– I så fall tenker jeg det er en fordel om de som opplever seg sviktet av samfunnet kan få prøvd det for retten. Jeg mener at det forplikter og er med på å styrke tjenestene.

• Få nyhetsbrevet vårt

– Manglende ettervern

Et skår i gleden er at ettervernet ikke rettighetsfestes – altså oppfølgingen man får etter at man har fyllt atten år.

– Mangel på ettervern er selve grunnlaget for at LFB ble startet for 21 år siden. Flere og flere forstår behovet for ettervern. Vi lykkes ikke denne gangen, men vi gir oss ikke, sier Adolfsen.

Selv er hun 22 år og har ettervern i form av en kontaktperson som hun kan snakke med om stort og smått i hverdagen.

– En trygg voksen, det er akkurat det jeg trenger. Men det er ikke noe jeg har rett på, og det varierer fra kommune til kommune, sier Adolfsen.

Hun kaller mangelfullt ettervern for en ny omsorgssvikt.

– Andre «barn» slutter ikke å ringe foreldrene sine når de fyller 18 eller 23.

• Følg oss på Facebook og Twitter

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside