Bør ansatte på barer og restauranter betale skatt på tips? Ja, mener Fellesforbundet og LO

ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

– Forslaget om at tips skal behandles som annen inntekt og skattlegges er mer rettferdig og gir de ansatte flere rettigheter. Derfor støtter vi det.

Det sier Fellesforbundets Clas Delp om et forslag fra Skattedirektoratet som har vært ute på høring.

Direktoratet foreslår at arbeidsgivere fra 2019 må innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift på all tips ansatte får.

For de ansatte vil det bety at også tips blir regnet som en inntekt som utløser rettigheter, i form av pensjonsopptjening, sykepenger og feriepenger.

• LO-lederen vil mobilisere for pensjon fra første krone

Dyrere for arbeidsgiver

– Det er klart at utfallet her kan bli at arbeidsgiver nekter ansatte å motta tips, fordi det påfører dem utgifter i form av arbeidsgiveravgift og pensjon. Men det er jo mer det normale i arbeidslivet å ha streng regulering av å motta gaver, sier Clas Delp.

Han forteller at det har vært forbud mot tips i tidligere tider. I 1924 ble det innført en prosentlønnsordning der kelnere la 10 prosent på alle regninger over 3 kroner, og disse pengene utgjorde lønna. Drikkepenger i tillegg til dette var ikke tillatt. Men allerede før andre verdenskrig forsvant dette systemet, fordi det var vanskelig å å overholde.

Flere fordeler enn ulemper

Også det nye forslaget om å behandle tips som vanlig inntekt skattemessig er ømtålig blant medlemmer i Fellesforbundet innen bransjer som tradisjonelt har hatt mye tips.

Clas Delp mener imidlertid det er klart at det er flere fordeler enn ulemper med de foreslåtte nye reglene. For eksempel vil det ikke lenger være slik at sykepenger og pensjon ikke reflekterer ansattes reelle inntekt.

– Slik det er nå kan man si at folk som får mye tips de ikke skatter av får en langt lavere sykepengeutbetaling enn det de faktisk tjener skulle tilsi.

Delp legger til at det allerede i dag er slik at tips er skattepliktig, det har bare ikke vært praktisert. Og skattleggingen har ikke utløst arbeidstakerrettigheter, som Skattedirektoratets forslag vil gjøre.

I tillegg kommer det at systemet med prosentlønn for servitører er på vei ut av tariffavtalesystemet, selv om enkelte fortsatt har det. De som har hatt en slik lønnsavtale har skattet av tipsen, såkalt sjablongbeskatning. Andre har ikke skattet av tips, i praksis. Derfor blir det nå en mer rettferdig og likere ordning, mener Fellesforbundet.

I høringsrunden har også LO støttet Fellesforbundets synspunkter i denne saken.

• Tøffe kår i serveringsbransjen: – Mange ansatte jobber enormt lange vakter - helt opp imot 17-18 timer flere dager i strekk

Tips vs lønn

Clas Delp peker på at praksisen med tips som ikke beskattes eller regnes som normal inntekt i alle år har vært brukt som et middel for å holde lønningene i serveringsbransjen nede.

– Dermed har markedslønna på arbeidskraft vært holdt unaturlig lav. Vi mener det er et veldig gammeldags system at arbeidstakere skal være avhengig av kundenes velvilje i det enkelte tilfellet for å få ei lønn å leve av, sier Delp.

Allmenngjøringa av lønningene

I sitt forslag om nye regler drøfter Skattedirektoratet om skattlagt tips kan inngå som en del av lønnsberegningen som den allmenngjorte tariffavtalen regulerer. Dette er Fellesforbundet helt uenig i.

• Les om innføring av lovpålagt minstelønn i serveringsbransjen her

– Allmenngjøringen betyr at tariffavtalen, i dette tilfellet Riksavtalen, ligger til grunn. Der er det ikke noe som tilsier at tips skal motregnes mot lønn. Da ville jo gjestenes tips egentlig gå til å subsidiere bedriftens lønnsutgifter. Da ville det ikke bli gitt mye tips, sier Delp.

Her får forbundet støtte fra høringssvaret fra Arbeistilsynet, som skriver at «Arbeidstilsynet ser det som negativt at en ustabil inntekt som tips i tilfelle blir med i vurderingen om allmenngjort lønn utbetales».