JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hurtigruten brøt loven under Svalbard-seilas uten norske lønns- og arbeidsvilkår. Men det får ingen konsekvenser

Sjøfartsdirektoratet har konkludert med at Hurtigruten Spitsbergen seiler ulovlig i norsk farvann.

Karsten Bidstrup / Hurtigruten (pressefoto)

tri@lomedia.no

Stridigheten står om Hurtigruten kan seile med Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS-flagg) på sin rute mellom norskekysten opp til Svalbard. Mens Sjømannsforbundet mener at de må seile med Norsk Ordinært Skipsregister (NOR-flagg), mener Hurtigruten at de kan seile med NIS.

Med NIS-flagg kan skipene ha utenlandske lønns- og arbeidsbetingelser om bord. Det er enorme lønnsforskjeller mellom NIS-avtaler og NOR-avtaler. Matroser med NIS-avtaler kan ha lønn på rundt 11.200 kroner i måneden. Cateringansatte har lønn på 17.000 kroner i måneden. Til sammenligning har matroser på NOR-avtaler 39.000 i måneden, mens cateringansatte har lønn på cirka 31.000 kroner.

Koster én sjettedel med utenlandsk matros

– Det er enorme forskjeller på månedslønnen. Men det som utgjør en enda større forskjell på vilkårene mellom NIS og NOR-avtaler er at ansatte på NIS må jobbe uten friuker. Mens NOR-ansatte går på én til én-rotasjon og får betalte på sine friuker, så får NIS-ansatte kun betaling når de er om bord, sier Jeanette Gutierrez-Lorentzen, inspektør i Sjømannsforbundet.

– En NIS-matros kan jobbe inntil ni måneder i strekk. Det er ikke slike avtaler man kan leve med hvis man bor i Norge med familie. Norske sjøfolk kan ikke konkurrere med arbeidere på NIS-avtaler, sier inspektøren, som foreløpig ikke vil konkludere med hva slags avtaler Hurtigruten har operert med.

Hun var om bord i M/S Spitsbergen for å sjekke lønns- og arbeidsavtaler til besetningen. Hun dokumenterte at rundt 60 prosent av mannskapet var utenlandsk. At dette er ulovlig har Sjømannsforbundet hevdet siden de fikk vite om Hurtigrutens planlagte seilas.

Sjøfartsdirektoratet ber Hurtigruten redegjøre om Svalbard-seilas

Defensivt direktorat

– Vi er veldig glad for at Sjøfartsdirektoratet endelig har kommet fram til samme konklusjon som oss – at Hurtigruten ikke kan seile med ansatte med utenlandske arbeidsvilkår fra norskekysten opp til Svalbard. Men vi synes det er merkelig at ulovligheten ikke får noen konsekvenser, sier leder av Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen.

Han synes det er ekstra defensivt av Sjøfartsdirektoratet å ikke foreta seg noe siden Sjømannsforbundet varslet om Hurtigrutens planer lenge før de la ut på tur.

– Vi sendte bekymringsmeldingen allerede før de brøt loven. De kunne stoppet denne ulovligheten med en gang, sier Hansen.

Handlet i god tro

Etter Sjømannsforbundets varsel til Sjøfartsdirektoratet uttalte kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus til Sysla: «Myndighetene driver ikke med forhåndsgodkjenning av seilingsruter. Det er rederiene sitt ansvar å påse at de opererer i tråd med gjeldende regelverk. Det forutsettes at Hurtigruten følger de regler og krav som gjelder for sin drift».

Selv om lovverket åpner både for sletting fra skipsregisteret og bøter ved overtredelser av regelverket, vil det ikke bli noen sanksjoner mot Hurtigruten.

– Grunnen til det er at Hurtigruten har opplyst at de mente de handlet innenfor gjeldende rett, og at direktoratets tolkning av regelverket var uventet, skriver kommunikasjonsdirektør Aarhus til Sysla.

– Dette er en merkelig overholdelse av regelverket. Hvis jeg kjører for fort og har brutt fartsgrensen, så hjelper det ikke at jeg tror jeg kjørte lovlig, sier Johnny Hansen.

Sjøfartsdirektoratet sier at de vil vurdere sanksjoner for denne type seilaser i fremtiden.

Ap reagerer på Hurtigrute-seilas uten norske lønns- og arbeidsvilkår

Fortsatt uenig

I Hurtigruten er de ikke fornøyde med konklusjonen til Sjøfartsdirektoratet.

– Vi er uenige i tolkningen og mener Hurtigrutens Svalbard-seilinger ikke er i strid med NIS-regelverket, sier kommunikasjonsjef Rune Thomas Ege.

Han fremhever at Hurtigruten har gjennomført tilsvarende seilaser med NIS-flagg i mer enn ti år, spesielt med ekspedisjonsskipet Fram som ble levert i 2007, skriver Sysla.

– Dette er seilaser hvor vi er på vei fra fastlandet til Svalbard, og er innom havner underveis. Vi tar ikke gjester på og av underveis, sier Ege, som mener konklusjonen til direktoratet representerer en endring i praksis fra deres side.

– Vi er svært overrasket over at de har valgt å tolke bestemmelsen på denne måten, sier Ege.

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om sjøfolk, havfiskere, maritime ledere og ansatte i maritime yrker.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse