DEMONSTRASJON: Fra demonstrasjonen utenfor Stortinget mandag 19. mars, som ble arrangert av Nei til ACER.
Knut Viggen
Striden om norsk medlemskap i EUs energibyrå ACER
Ja eller nei til EUs energiunion?
Her er argumentene for og mot å bli med i EUs energiunion.
knut.viggen@lomedia.no
De siste ukene har diskusjonen gått høyt om norsk deltakelse i EUS tredje energimarkedspakke, bedre kjent som EUs energiunion.
Striden handler om norsk tilslutning til energimarkedspakken, som vil føre til at Norge blir underlagt EUs energitilsyn ACER.
Saken avgjøres av Stortinget 22. mars. Innstillingen fra Stortingets energi- og miljøkomité er at Norge tilslutter seg EUs tredje energimarkedspakke. Et flertall bestående av Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet de Grønne stiller seg bak dette.
Et flertall i Arbeiderpartiets stortingsruppe sa tirsdag ja til EUs energiunion, men var omtrent delt på midten. Dagen før avstemningen er det fortsatt uklart om Arbeiderpartiets representanter vil bli fristilt, eller om de må stemme som én blokk.
NHO og Norsk Industri vil tilslutte seg EUs energiunion, det samme vil Energi Norge.
LOs to største forbund, Fagforbundet og Fellesforbundet vedtok denne uken å si nei til medlemskap. EL og IT Forbundet er allerede motstander. I høringsrunden sa LO sentralt verken ja eller nei, men at det forutsettes at norsk suverenitet består.
SV, Rødt og Sp sier nei. Ifølge Klassekampen ligger også Kristelig Folkeparti an til å gå mot Acer. Det betyr at Arbeiderpartiet trolig havner på vippen når saken skal avgjøres i Stortinget 22. mars.
Avtalen mellom de fem partiene som sier ja innebærer blant annet:
• Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og i tråd med langvarig rettspraksis skal minst to tredjedeler være offentlig eid.
• Norske myndigheter skal ha full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.
• Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en beslutning fullt og helt fattet av norske myndigheter. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.
• Statnett skal eie og drive alle framtidige mellomlandsforbindelser. Dette tas inn i energiloven.
• Den nye reguleringsmyndigheten (RME) opprettes, dens oppgaver avgrenses til å oppfylle direktivets minimumskrav. Den overordnede myndigheten til å utforme og vedta forskrifter og utarbeide lover skal fortsatt ligge i departementet (OED) og direktoratet (NVE).
Høyre har godtatt, etter krav fra Arbeiderpartiet, å endre energiloven slik at bare Statnett kan eie og drifte mellomlandsforbindelser. Konsensjonsprosessen rundt NorthConnect-kabelen går som planlagt slik at lovendringen ikke får tilbakevirkende kraft.
Under kan du lese begge siders argumenter i saken.
Dette er argumentene for å si ja til EUs energiunion
● Vi har hatt utenlandsforbindelser for strøm til nabolandene våre siden 1960-tallet og det er over 20 år siden Norge og Sverige etablerte et felles kraftmarked.
● Den tredje energimarkedspakken har som mål å få til et mer velfungerende og kllimavennlig energisystem i Europa.
● Et mer omfattende og detaljert europeisk regelverk gjør ikke at EU får råderett over det norske kraftsystemet.
● Norske myndigheter skal fortsatt avgjøre konsesjoner til produksjonsanlegg, strømnett og utenlandskabler.
● Deltagelse i det europeiske energimarkedet gir ikke større endringer i kraftprisen. NVE har beregnet at kraftprisen kan stige med mellom 6 og 7 øre per KWh frem til 2030. Denne utviklingen henger sammen med flere utviklingstrekk som vi uansett vil være en del av i Norge. Påstandene om at Acer vil føre til økte strømpriser avvises av blant andre NVE-direktør Per Sanderud. Han mener det er andre faktorer som styrer strømprisen.
● Gjennom tredje energimarkedspakke sikres den norske reguleringsmyndigheten, NVE, rett til å delta og øve innflytelse i EU, gjennom Acer.
● På avgrensede områder kan Acer løse uenighet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter, dersom uenighet oppstår.
● EU er en viktig handelspartner innen energi. Norge er tjent med å være en del av det europeiske energimarkedet.
• Acer kan ikke tvinge Norge til å bygge kraftkabler til utlandet.
Dette er argumentene for å si nei EUs energiunion:
● Norge blir med i en energiunion der stadig mer av politikken avgjøres overnasjonalt. Vi mister dermed nasjonal kontroll.
● Økt overføringskapasitet og handel med strøm vil gi høyere strømpriser i Norge. Det vil ramme både vanlige forbrukere, industrien og virksomhetene i privat og offentlig sektor.
● Reglene for handel gjennom kablene blir fastsatt av EU. Norge kan få pålegg fra EU/Acer om å bygge flere kabler. Dersom kapasiteten i de kablene vi har, og de som er under bygging, ikke er stor nok til å utligne prisforskjellene mellom Norge og handelspartnerne, kan vi bli pålagt å bruke inntektene fra eksisterende kabler til å bygge nye.
● Dagens energioverskudd i det norske systemet vil forsvinne, og dermed blir grunnlaget for gunstige el-priser til kraftkrevende industri kraftig redusert. Det kan sette tusenvis av arbeidsplasser i Distrikts-Norge i fare.
● For å kunne utnytte inntektsmuligheten i kablene best mulig (f.eks. selge om dagen og kjøpe om natta red. anm.), vil kraftselskapene få gode grunner til å øke effektkjøringene i vassdragene. Det betyr hyppige endringer i vannføringen i elver og i magasiner, og det har store negative konsekvenser for miljø, natur- og friluftsinteressene.
• Jusprofessorene Eivind Smith og Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo mener at et flertall på tre firedeler i Stortinget kreves for å vedta pakken. Justisdepartementets lovavdeling har konkludert med at et simpelt flertall er nok.
• LO og store deler av fagbevegelsen er mot energimarkedspakken og ACER.
Kilder: Regjeringen,
Rapport EUs energiunion og norsk tilknytning til ACER, DeFacto/Roar Eilertsen, 2018, Faktisk.no
Les mer om EUs energiunion:
• Grønt lys for å knytte Norge til EUs energiunion
• Leserinnlegg: – Nei til norsk tilknytning til EUs energiunion og ACER
• Ap kan få siste ord om medlemskap i EUs energiunion
• Distriktsordførere frontet ACER-demonstrasjon
• Fleire demonstrasjonar mot Acer landet rundt: Desse deltok i Odda og Mo i Rana
• EL og IT Forbundet sier nei til EUs energimarkedspakke og ACER
To mulige utfall
Stortinget behandler og vedtar å innarbeide to EU-forordninger i norsk lov - og regelverk - ord for ord. (Men EU-direktiver er ofte generelt utformet, og både Norge og andre EØS-land har større fleksibilitet når det gjelder hvordan reglene skal gjennomføres nasjonalt, skriver Finanstilsynet om prosessen med regelverket).
Eller: Stortinget velger å bruke vetoretten i EØS-avtalen og dermed si nei til bestemte direktiver eller forordninger som kommer til behandling.
Kilde: DeFacto/Roar Eilertsen
Dette er ACER
«Agency for the Cooperation of Energy Regulators»
Anses som den mest kontroversielle delen av EUs tredje energimarkedspakke.
ACER - EUs energibyrå – har hovedkontor i Ljubljana, Slovenia.
ACER gir råd til landene som omfattes av energifellesskapet, og skal sørge for at reglene praktiseres likt.
På noen områder vil dette byrået ha nasjonal myndighet.
ACERS oppgave er å fremme forslag og følge opp tiltak som sikrer at EUs indre enrgimarked realiseres i tråd med målsetningene. Å sørge for at alle nett i medlemsstatene er bygd ut, knyttet sammen og regulert slik at elkraft kan flyte fritt innenfor hele unionen.
Medlemsstatene (deriblant EFTA-landene), er pålagt å delta i utviklingen av det felles energimarkedet. Byrået skal følge opp investeringsplanene til medlemslandene. Fra 2021 skal EU-kommisjonen også kunne godkjenne eller kreve endringer i disse.
Kilde: DeFacto/Roar Eilertsen, Faktisk.no
To mulige utfall
Stortinget behandler og vedtar å innarbeide to EU-forordninger i norsk lov - og regelverk - ord for ord. (Men EU-direktiver er ofte generelt utformet, og både Norge og andre EØS-land har større fleksibilitet når det gjelder hvordan reglene skal gjennomføres nasjonalt, skriver Finanstilsynet om prosessen med regelverket).
Eller: Stortinget velger å bruke vetoretten i EØS-avtalen og dermed si nei til bestemte direktiver eller forordninger som kommer til behandling.
Kilde: DeFacto/Roar Eilertsen
Dette er ACER
«Agency for the Cooperation of Energy Regulators»
Anses som den mest kontroversielle delen av EUs tredje energimarkedspakke.
ACER - EUs energibyrå – har hovedkontor i Ljubljana, Slovenia.
ACER gir råd til landene som omfattes av energifellesskapet, og skal sørge for at reglene praktiseres likt.
På noen områder vil dette byrået ha nasjonal myndighet.
ACERS oppgave er å fremme forslag og følge opp tiltak som sikrer at EUs indre enrgimarked realiseres i tråd med målsetningene. Å sørge for at alle nett i medlemsstatene er bygd ut, knyttet sammen og regulert slik at elkraft kan flyte fritt innenfor hele unionen.
Medlemsstatene (deriblant EFTA-landene), er pålagt å delta i utviklingen av det felles energimarkedet. Byrået skal følge opp investeringsplanene til medlemslandene. Fra 2021 skal EU-kommisjonen også kunne godkjenne eller kreve endringer i disse.
Kilde: DeFacto/Roar Eilertsen, Faktisk.no
Mest lest
Anne Myklebust Odland
Mor ble innlagt i psykisk helsevern. Da flyttet barnevernet inn til far og babyen
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Allmenngjorde minstelønna: Ulovleg for arbeidsgivarar å betale mindre lønn eller gi dårlegare arbeidsvilkår.
Colourbox
Lønnshopp før sommarferien: Sjekk den nye minstelønna i ni bransjar
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Tri Nguyen Dinh
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
SKADET PÅ JOBB: Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Bildet er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
Debatt
Det har vært fantastisk å være Norge lenge. De som har argumentert for at det er lurt for et lite land å ha en egen valuta, har hatt vind i seilene. Men regningen for en fest kommer alltid, skriver Kjetil Staalesen.
Erlend Angelo
Regninga kommer, og den sendes rett til norske arbeidstakere og pensjonister
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
– Jeg håper tilsynsrapporten fører til endring, men usikker på om den gjør det i virkelighetene, sier Frid Melling Vågenes (f.v.). Her sammen med Robin Knutsen og Joakim Johnsen.
Leif Martin Kirknes
Sjefen sendte grove e-poster i fylla. Får kritikk fra Arbeidstilsynet
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Høyre-lederen beskylder venstresiden for nærmest å bygge ned velferdsstaten Norge.
Frederik Ringnes / NTB
Erna Solbergs fem beste grunner for å stemme Høyre
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen