Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

I forrige stortingsperiode var Kristelig Folkeparti et støtteparti til regjeringen, men Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet hadde flertall uten KrF. I det nye stortinget har ikke de tre partiene flertall aleine. For å få gjennomført politikken sin er de nødt til å få støtte fra et annet parti. Kristelig Folkeparti har fått en posisjon på vippen.

• Lest denne? Høyre sier partiet støtter alle Ap-forslagene mot sosial dumping. Vår faktasjekk viser noe annet

Ber om samarbeid

Etter valget har flere stemmer på venstresida åpnet for et samarbeid med Kristelig Folkeparti. I forrige uke brukte leder i Norsk Transportarbeiderforbund, Lars Johnsen, anledning til å invitere til samarbeid med Kristelig Folkeparti.

I Klassekampen i går sa Mette Nord, leder i Fagforbundet at KrF kan bli en alliert i helse- og omsorgspolitikken, men også i arbeidslivspolitikken.

• Fagforbundets leder frir til KrF

Tommelen ned

I forrige stortingsperiode har Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet stemt som en blokk arbeidslivsspørsmål. De har stemt imot det aller meste som kommer fra venstresida. Da Arbeiderpartiet før sommeren fremmet 30 forslag som til sammen utgjorde en «Handlingsplan for et seriøst og organisert arbeidsliv». Vendte de tre partiene tommelen ned for alle og stemte imot.

15 for og 15 imot

Kristelig Folkeparti var mot 15 av Arbeiderpartiets forslag og for 15.

En gjennomgang FriFagbevegelse har gjort viser at de forslagene Kristelig Folkeparti støttet var tiltak knyttet til næringslivet, kontroll fra offentlig sektor og spørsmål om menneskehandel.

Men partiet stemte imot å endre loven om midlertidige ansettelser og bedre forholdene for fagbevegelsen som økt fagforeningsfradrag, forenkle allmenngjøringsordningen og kollektiv søksmålsrett.

Komiteen som behandlet spørsmålene var arbeids- og sosialkomiteen. Her var ikke Kristelig Folkeparti representert i forrige periode. Det betyr at det ikke er mulig å se hvordan de kommenterte de enkelte forslagene.

• Følg oss på Facebook

«Sikre et anstendig arbeidsliv»

I debatten om forslaget, 3. mai, var det Kjell Ingolf Ropstad som holdt innlegget på partiets vegne. Han kommenterte ikke de forslagene der partiet stemte imot.

– Kristelig Folkeparti har vært opptatt av tiltak som kan sikre et anstendig arbeidsliv og bekjempe at sosial dumping og useriøse aktører får lov å vokse fram, sa Ropstad.

De tre forslagene han trakk fram var seriøsitetsregister, solidaransvar for offentlige byggherrer og forslaget om å utrede «muligheten for å gi næringsforbud for aktører som gjentatte ganger alvorlig bryter allmenngjøringsloven».

Først fredag blir det avklart om Kristelig Folkeparti kommer til å sitte i arbeids- og sosialkomiteen og hvem som eventuelt blir sittende der.

Et av de viktigste stridsspørsmålene i arbeidslivet den siste perioden har vært spørsmålet om midlertidige ansettelser. Der har landsmøte i KrF vedtatt følgende formulering: «Samtidig kan midlertidig ansettelse være en viktig inngangsport til arbeidslivet for utsatte grupper som sliter med innpass i arbeidslivet. KrF mener dagens regelverk knyttet til bruk av midlertidig ansettelse er godt innrammet, og vil følge opp at loven evalueres.»

• Få nyhetsbrevet vårt

Disse forslagene støttet Kristelig Folkeparti

• Opprette Seriøsitetsregisteret

• Utvide solidaransvar til bestiller, og utvide ansvarets lengde til seks måneder.

• En helhetlig gjennomgang av regelverket som er til hinder for informasjonsdeling mellom kontrolletatene og mellom kontrolletatene og politiet, herunder reglene om taushetsplikt

• Etablere arbeidskriminalitetssentre i alle landets politidistrikter

• Sikre bedre kompetanse i offentlig sektor om sosial dumping.

• Bidra til et bedre samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter for å avdekke og motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

• Sørge for at kontrolletatene og politiet har kompetanse og ressurser til å kunne identifisere og følge opp ofre for arbeidslivskriminalitet og menneskehandel,

• Sørge for at ofre for menneskehandel gis beskyttelse.

• Styrke tiltakene overfor konkursryttere

• Forslag om å innføre registreringsplikt for arbeid på eiendom.

• Begrense antall ledd i offentlige kontrakter

• At det innføres et krav om kartlegging av situasjonen til personer som arbeider ulovlig i Norge før de eventuelt sendes ut av landet, som et ledd i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og menneskehandel.

• Myndighetene skal sørge at de som kan være utsatt for grov utnyttelse eller menneskehandel, opplever tillit til myndighetene.

• Arbeids- og tjenesteinnvandrere gis bedre opplæring både i språk, sikkerhetskultur og kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen

• Vurdere hvordan Arbeidstilsynet kan ha en mer aktiv tilsynsrolle

Dette stemte Kristelig Folkeparti i mot

• Å styrke forskningen på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

• Vurdere om det skal etableres flere treparts bransjeprogram, blant annet til anleggsbransjen og bilbransjen.

• Fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.

• Gjeninnføre kollektiv søksmålsrett

• Definere «arbeidstaker» og «arbeidsgiver» i lovverket nærmere

• Innføre en registreringsplikt for utenlandske tjenesteytere, utstasjonerte og selvstendig næringsdrivende, som utfører arbeid i Norge

• Styrke allmenngjøringsordningen og gjøre det enklere å ta den i bruk, blant annet ved å forenkle dokumentasjonskravet.

• Sikre et bedre samarbeid mellom utdanningssektoren og arbeidslivets parter.

• Forbedre godkjenningsordningen for renhold gjennom å sikre at det blir etablert en felles informasjonsportal

• Innføre forbud mot å kjøpe renhold fra virksomheter som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet

• Utvide perioden for lagring av elektroniske mannskapslister til tre år.

• Lage en opptrappingsplan for å doble fagforeningsfradraget i løpet av neste stortingsperiode.

• Definere hva en fast ansettelse etter arbeidsmiljøloven bør inneholde.

• Gjennomgå regelverket for innleie slik at det ikke fortrenger faste ansettelser og rekruttering, men begrenses til arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser.

• At avvik fra arbeidsmiljølovens alminnelige arbeidstidsbestemmelser bare kan inngås der det er hjemlet i landsdekkende overenskomst.

• Gjennomføre en evaluering av konsekvensene ved å øke terskelverdien i forskriften om krav i offentlige kontrakter fra 500.000 kroner til 1,1 mill. kroner

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside