Av Aslak Bodahl, ANB

– Det er en utfordring at de som klarer å jobbe litt ikke makter å komme seg ut i arbeidslivet. Jobbskattefradrag kan være et av de økonomiske virkemidlene som skaper den motivasjonen, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

• Dobbelt så mange unge uføre

Bruker forskning

KrF motiveres av den norske økonomiprofessoren Magne Mogstad ved universitetet i Chicago. Forslaget hans er at staten bør betale uføre med restarbeidsevne for å komme seg tilbake i jobb.

Med utgangspunkt i Mogstads forskning ønsker KrF å gi den trygdede 20 øre i skattelette for hver tjente krone. Da vil vedkommende sitte igjen med mer av trygden når han eller hun er tilbake i jobb.

– Arbeid er god medisin, og får man et bein innenfor, kan man kanskje føle seg bedre av det. Mange blir 80 prosent uføretrygdet og har en restarbeidsevne på 20 prosent, sier Ropstad.

Fordelen med en ordning om «jobbskattefradrag» er, ifølge partiet, at vi får flere i jobb i tillegg til lavere offentlige utgifter. De som kommer i arbeid vil på sikt nemlig betale mer i skatt.

• Økonom: – Betal uføre for å jobbe

Flere må i arbeid

Over 323.000 personer i Norge mottok uføretrygd ved utgangen av september i fjor, viser tall fra Nav. Folk med lav utdanning er overrepresentert. Ropstad og KrF mener den nordiske velferdsmodellen kan og må bli bedre for å møte framtidens utfordringer.

– For at velferden skal være bærekraftig i møte med fallende oljeinntekter og en befolkning som stadig blir eldre, må flere komme i arbeid, påpeker Ropstad.

Han erkjenner samtidig at ordningen med jobbskattefradrag for uføre alene ikke er tilstrekkelig. Reglene for avkorting er også noe KrF ønsker å gjøre noe med – enten ved å øke fribeløpet eller å redusere hvor stort avkorting man får i uføretrygden når man jobber ved siden av.

• Uføre Torleif fikk hyggelig overraskelse til jul – 600.000 kroner i erstatning

Lunken respons

Forslaget fra KrF får en kjølig respons fra Ap. Stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal synes det er bedre å bruke det begrensede handlingsrommet i statsbudsjettet i årene som kommer på mer målrettede og aktive tiltak for å få folk tilbake i jobb.

– Vi har mer tro på økt lønnstilskudd, en kraftigere satsing på tiltaksplasser for personer med redusert arbeidsevne og en aktivitetsreform for unge uføre. Det KrF her bruker som stimulans for å få folk i jobb er både dyrt og lite effektivt, sier Bjørdal til ANB.

For å få flere unge inn i arbeidslivet gikk Ap i fjor til valg på en aktivitetsreform for unge.

– Vi ønsker en økt bruk av gradert uføretrygd. Kan du jobbe noe, skal du i jobb. Du skal også få hjelp til å komme i jobb. Nav skal sammen med kommunen og det private sikre at det finnes jobber tilpasset personer med gradert uføretrygd, forteller Bjørdal.

• Uføretrygdet på minstesats: Spiser middag én dag i uka

Store beløp

Høyres Vetle Wang Soleim er i utgangspunktet skeptisk til KrFs fradragsforslag. For partiet er det en bedre framgangsmåte å bruke ordninger for lønnstilskudd og tilrettelagte arbeidsplasser.

– Fradraget som KrF legger opp til fører med seg store beløp både til ordningen i seg selv og selve administreringen. Det er mer hensiktsmessig å ha målrettede ordninger overfor de gruppene som sliter med å komme inn i arbeidslivet, mener Høyre-politikeren. (ANB)

• Få nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook og Twitter

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside